Akkurat når menneskene begynte å dyrke ris er usikkert. Men det er lenge siden. I Kina er det funnet forseglede leirkrukker med ris som er nesten åtte tusen år gamle. I dag er ris det viktigste næringsmiddelet i verden og er grunnleggende i kostholdet til halvparten av verdens befolkning. To milliarder mennesker i Asia får 70 prosent av næringsbehovet sitt fra ris. I Afrika er risen den hurtigst voksende næringskilden. Risen spiller en viktig rolle for matsikkerheten i stadig flere fattige land med matmangel. Det er altså ikke tilfeldig at FN har valgt 2004 som risens år under mottoet "Rice is life".
Risdyrking er en så arbeidskrevende prosess at mange samfunn er organisert rundt den, i et nærmest organisk system. På Bali er for eksempel den bonden som har de nederste risterrassene ansvarlig for at vanningssystemene fra toppen når alle. I mange samfunn har risen en viktig plass også utenfor det rent ernæringsmessige. Der hvor det dyrkes ris - langs asiatiske elver, ved Himalayas føtter, i Afrikas regnskoger og i det tørre Midtøsten er risen til stede som hverdagsmat, festmat, i religiøse festivaler, ved bryllup, fødsler og død. Det feires store festivaler til risens ære. Risbonden er selve symbolet på nasjonalkulturen i mange asiatiske land. I gamle Kina sa man "har du spist risen din" som en morgenhilsen. Og i alt fra Japan og India til Senegal blir viktige gjester servert ris når de skal gjøres ære på. Det er ikke få land hvor de lokale kjøkkener har risretter som signaturretter - retter som mennesker over hele verden forbinder med deres land. "Fried rice", sushi, paella, risotto, bønner og ris (arroz com feijaõ) og curry er bare noen eksempler. I tillegg kommer hele utvalget av risprodukter som rismel, eddik og vin for å nevne noen.
At ris tar så stor plass i mange lands matkultur betyr ikke at maten må være monoton eller kjedelig. Det fins mer enn 40.000 varianter av ris som kan gi mange forskjellige smaksopplevelser selv når man bare damper den. Brun ris, hvit ris, svart ris og rød ris er bare noen varianter (når de blir polert blir alle rissorter hvite, men de har mer næringsstoffer før poleringen). Disse ulike rissortene finnes som regel også som langkornete (luftige), mellomkornete og rundkornete, også kalt perleris (klebrige - passer godt til østasiatisk mat som spises med pinner). De finere asiatiske variantene jasmin og basmati dufter også ekstra godt. Og i likhet med Nuer-nomadenes tretti ord for farger på kua, har også risene et uttall navn etter arter og tilberedning i landene hvor den har hovedrolle.
I disse dager lanserer Max
Havelaar thailandsk ris under navnet "Farmer´s ´Rice", så du kan være
sikker på at bøndene har fått sitt også.
Det er ikke vanskelig
å lage noe godt av ris. Du kan koke, dampe og steke med bare litt olje
og krydder eller fylle opp med luksuriøse råvarer. Jeg har valgt ut
oppskrifter til festmiddag, lørdagskos/ snacks og dessert med
utgangspunkt i hvit, brun og svart ris. Den brune risen har en
nøtteaktig smak og en litt hardere kjerne.
Oppskrifter og ideer for mat med ris finner du i den trykte utgaven av Verdensmagasinet X nummer 2 - 2004.
Tips en venn