Det første og mest grunnleggende av tusenårsmålene er målet om å ”utrydde ekstrem fattigdom og sult”. For å nå dette målet skal andelen av verdens befolkning som lever på under en dollarom dagen, og andelen som sulter, halveres innen 2015. I følge UNDPs siste årsrapport om menneskelig utvikling (HDR 2003) lever fortsatt 1,2 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom (på under én dollar om dagen). 800 millioner mennesker lider under kronisk sult. Og utviklingen på 1990-tallet har gått i feil retning for store deler av verden. Selv om andelen ekstremt fattige i verden falt fra 30 prosent i 1990 til 23 prosent i 2001, så økte antallet fattige både i Latin-Amerika og Karibia, de arabiske statene, Sentral- og Øst-Europa og Afrika sør for Sahara. Ser man bort fra Kina, hvor 150 millioner mennesker kom seg over fattigdomsgrensen i løpet av tiåret, er det 28 millioner flere ekstremt fattige mennesker i dag enn i 1990. 54 land var fattigere i 2001 enn i 1990.
I 21 land er det en større andel som sulter nå enn i 1990, og i 34 land har forventet levealder sunket på 1990-tallet. Med dagens tempo vil man i Afrika Sør for Sahara først nå målet om å halvere fattigdommen i 2147, det vil si 132 år etter tusenårsmålet. En drastisk kursendring må til for å snu utviklingen fra 1990-tallet. Vil tusenårsmålene innebære en slik endring?
Liten interesse
En
spørreundersøkelse blant frivillige organisasjoner i det Sørlige Afrika
sist høst viste både at interessen for tusenårsmålene og troen på at de
skulle bidra til forbedringer var liten. Organisasjonene påpekte på at
tusenårsmålene ble vedtatt av regjeringer i FN uten at sivilsamfunnet i
særlig omfang ble konsultert. Det var stor usikkerhet om hvordan
arbeidet med disse målene skulle forholde seg til andre internasjonale
prosesser på utviklingsområdet. De svært begrensede løftene fra landene
i nord bidro heller ikke til særlig tro på at målene vil nås. I
svarene fra organisasjonene ble utformingen og dagsordenen for
tusenårsmålene kritisert for å samsvare med Bretton
Woods-institusjonenes (Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet,
WTO) strukturtilpasningsprogrammer, og ikke forholde seg til de
grunnleggende årsakene til fattigdom, ulikhet og sosio-økonomisk
urettferdighet på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Tusenårsmålene
ble ansett å følge et kjent mønster der agendaen blir satt av
regjeringer og privat sektor i Nord. Mange har også stilt spørsmålet om
hvorfor disse målene skal være mer troverdige nå, når så mange
tidligere mål ikke er oppfylt. Målet om 0,7 prosent av
bruttonasjonalinntekt (BNI) i bistand, som de rike landene forpliktet
seg til i forbindelse med tusenårsmålene, ble for første gang satt i FN
allerede i 1970. Kun fem land har nådd dette nivået; Danmark, Norge,
Nederland,Sverige og Luxemburg. I FNs landbruksorganisasjon FAO ble det
i 1974 vedtatt å få slutt på all sult innen 10 år. I tusenårsmålene
skal andelen av verdens befolkning som sulter halveres innen 2015. Hva
skjer med FNs anseelse dersom de prestisjefylte målsetningene ikke
oppfylles denne gangen heller?
Ikke nok penger
For
å nå målene kreves det en langt større innsats fra de rike landene enn
man har sett til nå. Det gjelder ikke bare bistand. Bedre
handelsbetingelser og et mer offensivt program for gjeldslette er minst
like viktig. I dag må utviklingsland betale over fire ganger så høy
toll på ferdigvarer de eksporterer til OECD-landene, som innad i
OECD-området. Og de rike landenes jordbruksubsidier er på mer enn 300
milliarder i året, nesten 6 ganger så mye som de gir i utviklingshjelp,
ifølge UNDP.
På 1990-tallet gikk den internasjonale
utviklingsbistanden kraftig ned. Denne nedadgående trenden ble brutt
med løftene fra Monterrey-konferansen om finansiering av utvikling i
2002. Da ble det lovet 16 milliarder dollar i årlig
tilleggsfinansiering innen 2006. Men selv om disse løftene skulle bli
innfridd, vil det bare si at man når et nivå på 0,26 prosent av
OECD-landenes BNI i bistand, fortsatt langt unna målet om 0,7 prosent.
For å nå tusenårsmålene kreves minst 50 milliarder dollar ekstra, eller
nesten en dobling av dagens nivå.
Les mer:
Human Development Report 2003: www.undp.no
Temasider
om tusenårsmålene, med bl.a. Civil society positions in South Africa
and Southern Africa regarding the Millennium Development Goals:
www.solidaritetshuset.org/rorg/Tema/mill/dok/MDG-Survey.doc
Tips en venn