VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 22.05.2012
Siste utgave
 {F6
Klikk på bildet, for å komme til X nr. 1/2012
{F6AA7E35DF5C}AA7E35DF5C}
Abonner!
Om x
 
Ansvarlig redaktør
og daglig leder:
Maren Sæbø


Adresse:
Fredensborgveien 6
0177 Oslo
redaktor@xmag.no
I mål om tusen år?
FNs tusenårsmål er den nye rettesnoren for norsk utviklingspolitikk. Staten, næringslivet og sivilsamfunnet skal mobiliseres i en felles dugnad. Men vinnes kampen mot fattigdommen ved hjelp av disse målene?
Av Ellen Hofsvang
15.04.2008
Del på Facebook

Det første og mest grunnleggende av tusenårsmålene er målet om å ”utrydde ekstrem fattigdom og sult”. For å nå dette målet skal andelen av verdens befolkning som lever på under en dollarom dagen, og andelen som sulter, halveres innen 2015.  I følge UNDPs siste årsrapport om menneskelig utvikling (HDR 2003) lever fortsatt 1,2 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom (på under én dollar om dagen). 800 millioner mennesker lider under kronisk sult. Og utviklingen på 1990-tallet har gått i feil retning for store deler av verden. Selv om andelen ekstremt fattige i verden falt fra 30 prosent i 1990 til 23 prosent i 2001, så økte antallet fattige både i Latin-Amerika og Karibia, de arabiske statene, Sentral- og Øst-Europa og Afrika sør for Sahara. Ser man bort fra Kina, hvor 150 millioner mennesker kom seg over fattigdomsgrensen i løpet av tiåret, er det 28 millioner flere ekstremt fattige mennesker i dag enn i 1990. 54 land var fattigere i 2001 enn i 1990.

I 21 land er det en større andel som sulter nå enn i 1990, og i 34 land har forventet levealder sunket på 1990-tallet. Med dagens tempo vil man i Afrika Sør for Sahara først nå målet om å halvere fattigdommen i 2147, det vil si 132 år etter tusenårsmålet. En drastisk kursendring må til for å snu utviklingen fra 1990-tallet. Vil tusenårsmålene innebære en slik endring?

Liten interesse
En spørreundersøkelse blant frivillige organisasjoner i det Sørlige Afrika sist høst viste både at interessen for tusenårsmålene og troen på at de skulle bidra til forbedringer var liten. Organisasjonene påpekte på at tusenårsmålene ble vedtatt av regjeringer i FN uten at sivilsamfunnet i særlig omfang ble konsultert. Det var stor usikkerhet om hvordan arbeidet med disse målene skulle forholde seg til andre internasjonale prosesser på utviklingsområdet. De svært begrensede løftene fra landene i nord bidro heller ikke til særlig tro på at målene vil nås.  I svarene fra organisasjonene ble utformingen og dagsordenen for tusenårsmålene kritisert for å samsvare med Bretton Woods-institusjonenes (Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, WTO) strukturtilpasningsprogrammer, og ikke forholde seg til de grunnleggende årsakene til fattigdom, ulikhet og sosio-økonomisk urettferdighet på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Tusenårsmålene ble ansett å følge et kjent mønster der agendaen blir satt av regjeringer og privat sektor i Nord. Mange har også stilt spørsmålet om hvorfor disse målene skal være mer troverdige nå, når så mange tidligere mål ikke er oppfylt. Målet om 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) i bistand,  som de rike landene forpliktet seg til i forbindelse med tusenårsmålene, ble for første gang satt i FN allerede i 1970. Kun fem land har nådd dette nivået; Danmark, Norge, Nederland,Sverige og Luxemburg. I FNs landbruksorganisasjon FAO ble det i 1974 vedtatt å få slutt på all sult innen 10 år. I tusenårsmålene skal andelen av verdens befolkning som sulter halveres innen 2015. Hva skjer med FNs anseelse dersom de prestisjefylte målsetningene ikke oppfylles denne gangen heller? 

Ikke nok penger
For å nå målene kreves det en langt større innsats fra de rike landene enn man har sett til nå. Det gjelder ikke bare bistand. Bedre handelsbetingelser og et mer offensivt program for gjeldslette er minst like viktig. I dag må utviklingsland betale over fire ganger så høy toll på ferdigvarer de eksporterer til OECD-landene, som innad i OECD-området. Og de rike landenes jordbruksubsidier er på mer enn 300 milliarder i året, nesten 6 ganger så mye som de gir i utviklingshjelp, ifølge UNDP.
På 1990-tallet gikk den internasjonale utviklingsbistanden kraftig ned. Denne nedadgående trenden ble brutt med løftene fra Monterrey-konferansen om finansiering av utvikling i 2002. Da ble det lovet 16 milliarder dollar i årlig tilleggsfinansiering innen 2006. Men selv om disse løftene skulle bli innfridd, vil det bare si at man når et nivå på 0,26 prosent av OECD-landenes BNI i bistand, fortsatt langt unna målet om 0,7 prosent. For å nå tusenårsmålene kreves minst 50 milliarder dollar ekstra, eller nesten en dobling av dagens nivå.

Les mer:
Human Development Report 2003: www.undp.no
Temasider om tusenårsmålene, med bl.a. Civil society positions in South Africa and Southern Africa regarding the Millennium Development Goals:
www.solidaritetshuset.org/rorg/Tema/mill/dok/MDG-Survey.doc

 

 

Del på:

Tips en venn

Blogg
Maren Sæbø
Ansvarlig redaktør
Deres seksualitet, våre kvinner

Hvorfor manes det fram et bilde av mørke skumle menn i norske voldtektsdebatter?


Les mer | Bloggen

Fotoserie


Historiske forsider

I 2011 markerer Verdensmagasinet X 20 år som magasin med et bredere utsyn mot Verden. her er noen av forsidene fra de første ti årene


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
Mirakel i et lite bær

Hadde du noen gang trodd du skulle spise lime som om det var karameller) Det kommer du til å gjøre hvis du har mirakelbærfest


Les mer | Xotisk mat

Xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og Xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.