Lennart Kjörling er noe langt mer enn en journalist som lager reisereportasjer, slik tilfellet er med så mange NRK-korrespondenter.
I åtte år har han oppholdt seg i Brasil som solidaritetsarbeider, skarp observatør og forfatter med en imponerende evne til å skildre hverdagsliv og kamp. I fjor gav han ut boka Så lenge det finnes hunger (Stockholm: Ordfront, 2004), som er en inngående presentasjon av de jordløse landarbeidernes bevegelse, MST. Den samme innlevelse og solidaritet – uten å henfalle til romantisering – preger hans nye bok, som er et meget viktig bidrag til å forstå hva som rører seg under den politiske overflaten i dette kjempemessige latinamerikanske landet.
Bokas tittel og omslag kan kanskje forlede noen til å tro at dette mest er en biografi over en fagforeningsleder og statsleder som er elsket og hatet. Men selv om vi blir kjent med Lulas fascinerende historie, er det langt mer en beretning om fagbevegelsen, partiet PT (og dets ulike strømninger), om sosiale bevegelser, om folkelig kamp og om et samfunn med groteske ulikheter og konservative motkrefter. Vi treffer aktivister fra mange kanter av landet, og får del i deres forhåpninger og – ikke minst – skuffelser i de siste åra etter Lulas seier ved presidentvalget.
Forfatteren viser klart hvilke begrensninger som er lagt på presidentens handlingsrom, både når det gjelder rammer lagt av internasjonale finansinstitusjoner og rammer lagt gjennom allianser som er nødvendig for et parti som har under ¼ av plassene i parlamentet bak seg. Det er derfor blitt en meget nyansert bok, som lar mange stemmer få slippe til, og som uten å lage noe krampaktig regnskap får fram både framgang og tilbakeslag siden valget i 2002. I det siste har massemedier i vår del av verden vært mest opptatt av korrupsjon, som utvilsomt er et stort problem, mens det har vært mindre interesse for de sosiale bevegelsenes kamp både på grasrota og gjennom folkevalgte organer. Her utfyller Kjörling bildet, samtidig som han legger vekt på Lulas framgang når det gjelder å skape allianser med andre land i den tredje verden. Det er dette mangfoldet i temaer og perspektiver som gjør boka så spennende og utfordrende.
Tips en venn