I fattige land følger korrupsjon ofte i kjølvannet av store naturressurser, og multinasjonale selskapers virksomhet kan være med på å undergrave statlige institusjoner. Tar oljeselskapene ansvar også når mottakerlandet er for svakt til å kreve det?
Angola har den nest høyeste oljeproduksjonen i det sørlige Afrika, og produksjonen forventes å dobles i løpet av de neste fem årene. De norske selskapene Statoil og Hydro er tungt inne. Statoil regner med at Angola innen 2007 blir det første landet utenfor Norge der selskapet produserer mer enn 100 000 fat olje og gass om dagen.
Spesielt ansvar
En forskningsrapport av Arne Wiig fra Chr. Michelsens institutt i Bergen og Madalena Ramalho fra forskningsinstituttet A-IP i Luanda konkluderer med at oljeselskapene som investerer i Angola har et spesielt stort ansvar, fordi statsapparatet ikke evner å fylle de oppgavene man vanligvis forventer av en velfungerende stat. Samtidig er olje en ikke-fornybar ressurs der langsiktige investeringer er viktige, og olje er en ressurs som er konsentrert på visse områder og som stiller store krav til omdistribuering dersom den skal komme befolkningen til gode. Oljeselskapene er få, store og har makt til å påvirke statlig politikk. Men det krever samordning, og det krever vilje til å ta kostnader som ikke nødvendigvis fører til økt fortjeneste. Bedrifters samfunnsansvar, også kjent som Corporate Social Responsibility (CSR), er ikke alltid lønnsomt hevder forskerne. Noen sider av sosialt ansvar kan motiveres fra et profitthensyn, men ikke alle. For å være ansvarlige, kan oljeselskapene måtte tåle et visst tap.
Resten av denne artikkelen kan du lese i den trykte utgaven av Verdensmagasinet X 5/05.
Tips en venn