Boken «The Corporation; The Pathological Pursuit of Profit and Power» tar for seg denne mektige institusjonen, med en sterkt kritisk vinkling.
Hvordan ble det slik?
Bakan tar oss med tilbake til England sent på 1600-tallet, til den spede begynnelse for selskapet som samfunnsaktør. I 1710 ble «The South Sea Company» opprettet av en gjeng spekulanter, i den uttalte hensikt å bedrive handel i Sørhavet. Lettlurte sjeler ble lokket til å investere i løftene om uant rikdom, men i 1720 ble bløffen oppdaget. Den engelske staten, i frykt for at slike fadeser skulle gjenta seg, reagerte kjapt med å forby bedrifter basert på uautoriserte aksjesalg. Men allerede i 1825 ble «the Bubble Act», som forbudet ble hetende, kjent ugyldig etter sterkt press, og en stille samfunnsrevolusjon var dermed i gang.
Når man i tidligere tider ønsket å foreta seg noe som krevde investeringer av en viss størrelse, dannet man gjerne partnerskap hvor partnerne slo egenkapitalen sin sammen. Organisert som et selskap, derimot, kunne en liten gruppe mennesker ta på seg ansvaret for å forvalte en annen gruppe menneskers penger. Og heri ligger genistreken – den «vanlige mannen i gata» kunne investere i et prosjekt, uten at investeringen medførte noe styringsansvar. Dermed oppsto det et skille mellom de som skulle planlegge, forvalte og styre, og de som skulle bidra med kapitalen, og følgelig fantes det i teorien ingen grenser for hvor mye kapital et firma eller en bedrift kunne tiltrekke seg.
Resten av denne bokomtalen kan du lese i den trykte utgaven av Verdensmagasinet X 5/05.
Tips en venn