– Det var en reise til Indonesia som trigget vårt samarbeid med norske bedrifter, forteller Petter Eide, generalsekretær i Amnesty International Norge. Jeg satt på en restaurant i Jakarta da jeg oppdaget at det var noen nordmenn i andre enden av lokalet. Vi ramlet sammen og ble sittende å prate. De var ingeniører på mellomledernivå fra et stort norsk ingeniørselskap. Selskapet deres hadde vunnet en enorm kontrakt i Indonesia. Likevel visste de ingenting om etniske drap, ingenting om krigen på Øst-Timor, ingenting om brudd på menneskerettigheter. De var en levende omdømmerisiko fordi de var så grønne når det gjaldt situasjonen i landet. Jeg tenkte at her måtte det være muligheter for oss å bidra til å heve kunnskapsnivået.
Amnesty International Norge var tidligst ute og er blant de organisasjonene som har kommet lengst når det gjelder bedriftssamarbeid. Flere følger etter. Røde Kors har Statoil, Tine og Storebrand blant sine hovedpartnere, DnBNOR er generalsponsor for Plan Norge, mens Redd Barna lister SAS Braathens, Telenor og Hydro som sine hovedpartnere.
Hva består slike samarbeidsavtaler av?
Det innebærer alltid en pengeoverføring fra bedrift til organisasjon. Mange organisasjoner takker høflig for pengene og lar bedriften pynte seg til sosial samvittighet med organisasjonens logo. Bare noen få tilbyr undervisning og opplæring og stiller krav til sine partnere.
Resten av denne artikkelen kan du lese i den trykte utgaven av Verdensmagasinet X 5/05.
Tips en venn