Fra høydedraget Bukit China i Melaka kan man se ut over store deler av den malaysiske havnebyen. Dette er verdens største kinesiske gravplass utenfor Kina, og et tegn på hvor stor og velstående byens kinesiske befolkning er. For mer enn et halvt årtusen siden skal prinsesse Hang Liu og hennes hoff ha dannet Melakas første kinesiske samfunn. Prinsessen var blitt sendt dit for å gifte seg med en malaysisk sultan, og dermed sikre keiseren adgang til Melakas strategisk viktige havn. Taktikken var vellykket. På 1600-tallet etablerte kineserne handelsstasjoner langs hele vestkysten av den malaysiske halvøy, og området ble et knutepunkt for handelen mellom MidtØsten og Kina.
En streng utvandringspolitikk tillot bare menn å forlate Kina. Ikke overraskende førte dette til at kinesiske handelsmenn giftet seg med malaysiske kvinner. Kvinnene ble respektfullt titulert som nonya, og kriolkulturen som følgelig utviklet seg kalles peranakan. Familiene snakket en variant av malaysisk ispedd ord fra kinesiske dialekter. Kvinnene gikk i saronger og mennene grodde hårpisk, bryllupsseremoniene ble avholdt på kinesisk vis, men man spiste heller med bestikk eller hendene enn med pinner. Også europeerne fikk etterhvert fotfeste i den viktige handelsbyen. I 450 år var Melaka underlagt henholdsvis portugisisk, nederlandsk og britisk styre, og peranakan arkitektur, innredning, klesmoter og språk fortsatte å påvirkes av kinesisk, malay og europeisk kultur. Det aller mest særpregede uttrykket for denne kulturblandingen er nonyamaten.
Et nonya-måltid imponerer allerede før man smaker på maten. Rettene av kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker er intenst farget av kryddere og urter. De små, velduftende haugene i rødt, gult og grønt danner vakre kontraster mot det irrgrønne bananbladet som ofte dekker kurvene eller tallerkenene maten serveres på. Retter med rike, kokosbaserte sauser serveres ved siden av sprø og sterke salater, kjøtt kombineres med sjømat, og ingredienser som sitron, tamarind og grønne mangoer gir en frisk og syrlig smak til mye av maten. Utgangspunktet for de fleste sausene er en pasta laget av ingredienser som løk, galangal, sitrongress, friske urter, rekepasta, chili og nøtter. Dette mortes sammen med hjemmelagede krydderblandinger og varmes i pannen der man skal steke kjøtt, fisk eller grønnsaker.
Å lage pastaene og krydderblandingene er svært omstendelig og egner seg ikke for små husholdninger
alt må lages i store mengder for at smakene skal blande seg og komme ordentlig til sin rett. Det sies at mødrene i peranakan-familier lytter til hvordan en potensiell svigerdatters bruker morteren for å høre om hun er et godt parti. Jeg mistenker at jeg ville skuffet en kommende svigermor i en slik prøve, men mer ukritiske norske venner kan gledes av et nonyainspirert måltid!
Oppskrifter og ideer til å lage ditt eget nonya-måltid finner du i den trykte utgaven av Verdensmagasinet X nummer 2 - 2005.


Tips en venn