Tre hundre mennesker jobber i mer enn tolv timer daglig uten å tjene nok til en pose ris. På søppeldynga i Nicaraguas hovedstad, Managua, spiser de laveste av de laveste avfallet de finner. Den absolutte fattigdommen er ikke relativ. Den er helt ekte.
Blå røyk tett som tåke kryper langs bakken fra søppelet som brenner. Lutryggete silhuetter kan skimtes mellom de små bålene og veien gynger når søppelbilene kjører oppover og oppover det enorme fjellet av avfall. Det råder en dyster stemning og folk har unnvikende øyne der de går rundt med hakker og leter etter noe av verdi. Arbeidet går ut på å samle plastikk i store poser og levere de til en resirkuleringsfabrikk i nærheten. Er man heldig kan man kanskje få fylt en sekk i løpet av dagen. Da tjener man rundt én krone.
Denne fotoreportasjen kan du kun lese i Verdensmagasinet X 1/07
Tips en venn