Å komme til Haiti føles nesten som å gå rett inn i en roman av Dickens. Om kvelden ligger Port au Princes gater i halvmørke. Strømmen er borte og de gruslagte gatene er bare opplyst av stearinlys. På dagtid slår fattigdommen mot deg og gjør det fristende å hive seg i en taxi til flyplassen og forlate landet vest på øya Hispañola. Nysgjerrigheten får oss likevel til å bli. Vi beveger oss innover i gatene, hvor selgerne vrimler. Her selges alt. Absolutt alt. Folk står utenfor bilvrakene som står gatelangs – det er der de har innredet hjemmet sitt. Nå skal de tjene til livets opphold, og selger det de har. En klesklype kanskje – eller en ødelagt gressklipper.
Men ikke alle er fattige på Haiti. Utrolig nok har en av de mange eks-presidentene i landet latt en tro kopi av det hvite hus i Washington bli satt opp for å ære seg selv. Presidentpalasset troner i Port Au Prince som et digert monument over brutale lederes politikk, som har bidratt til å holde landets befolkning nede i fattigdom.
Fattigdommen og den elendige helsesituasjonen i landet skyldes imidlertid ikke bare korrupte ledere. Petter Skauen fra Kirkens Nødhjelp, for tiden utlånt som fredsmekler til UD, er kritisk til Verdenbankens politikk ovenfor det lutfattige landet.
– Sykdom og fattigdom henger over Haiti som en dødsmaskin. Manglende kunnskap gjør at alt henger uvirkelig sammen i en ond sirkel. Hele mennesket taper i kampen om å bli sett og å få hjelp til å komme seg videre. Mye på grunn av Verdensbankens håndtering av u-landsgjelda, sier han.
Frivillig basis
– Haiti er i en permanent nødssituasjon. Det gjelder både helsemessig og politisk. På Haiti er krisene så store at landet virker paralysert, fremholder Skauen og viser til at staten ikke fungerer i det hele tatt. – Av alt som gjøres i dette landet, står staten Haiti kun for nærmere fem prosent. Haiti er et land som nærmest utelukkende drives på frivillig basis, sier han.
Nøden er stor. Flomkatastrofene i mai og september i fjor satte landet ytterligere tilbake. Og ennå ligger mye nede. – Bander herjer og ingen utenforstående slipper inn. Det er store klasseskiller og regjeringen glimrer med sitt fravær. Hiv, aids og andre alvorlige sykdommer florerer. Folk kan ikke lese og skrive, og kan derfor heller ikke tilegne seg informasjon og kunnskap. Selv Røde Kors hadde problemer med å komme inn. Helikopter ble beskutt og hjelpesendinger robbes, forteller Petter Skauen. Han kjenner landet fra innsiden og er fortvilet over situasjonen. – Tenk at de lokale myndigheter nærmest er fraværende. Et land skal ikke drives på frivillig basis. Det skal være et samhold med en regjering i spissen. Ikke bare internasjonale hjelpeorganisasjoner som holder landet noen lunde på rett kjøl, sier Skauen, som er veldig glad for at FN nettopp har kommet tungt inn. – Det kan bety store endringer, fremholder han. Men Verdensbanken setter store begrensninger. – Haiti og mange andre land har ikke råd til å investere i helse. De har for høy gjeld. Det dreper mennesker, påpeker Skauen alvorlig.
Kynisk kamp
– Utvikling krever gjeldsslette, sier han og legger til at over en milliard mennesker rundt om i verden lever i fattigdom på grunn av u-landsgjelda og dens konsekvenser. – Vi må bidra til å styrke den internasjonale kampanjen for å slette de fattige landenes gjeld. Å fokusere på den nyliberale politikkens og spesielt Verdensbankens negative rolle i denne sammenhengen er sentralt. Dette kan blant annet gjøres gjennom å fortsette å fremme omfattende krav om at privatisering av de offentlige velferdstjenestene i de fattige landene er feilslått, sier Skauen.
– Verdensbankens krav om tilbakebetaling av gjeld setter u-landene i en veldig vanskelig situasjon. Det er store utfordringer å gripe fatt i, og dette er noe som til stadig blir diskutert i ulike fora som jobber med fattige land. Det er naturlig nok store meningsforskjeller i en slik sak. For meg som jobber både for en privat hjelpeaktør og en statlig instans, blir dette ekstra vanskelig å forholde meg til. Men som representant for Kirkens Nødhjelp må jeg si at Verdensbankens krav er vanvittige. De har utvilsomt ført til at mennesker har gått inn i ytterligere fattigdom, mener Skauen.
Han er klar i sin tale i forhold til hva den manglende slettinga av gjelda fører til, og nevner privatisering innen både strøm og kraft, helse og utdanning som viktige momenter.
– Privatiseringen gikk berserk i mange land. Det ble medisinen Verdensbanken ga til de fattige landene; en medisin som har gjort alt annet enn å helbrede. Snarere har den forverret tilstanden kraftig, mener Skauen.
Vestlige penger
– Nå skal det også sies at vår norske statsråd i følge internasjonale aviser er av de beste i klassen for å tale gjeldsslettens sak. Men vi må alle følge opp: – For verdenssamfunnet står for kraftig politisk svik og svikt.Verdensbanken råder, og det er manglende politisk vilje til å støtte de fattigste av de fattige. Likevel vet vi - og vi ser - at det finnes penger.
– Tsunamien i Sørøst-Asia har forandret alt. Nå må vi være nøkterne og opprettholde bistanden som allerede er i gang. Vi må ikke glemme resten av verden, selv om våre egne ble rammet. Selvfølgelig stiller alle opp på en annen måte når noen av ens egne blir rammet av en katastrofe. Men ting ellers i verden går raskt i glemmeboken. For hvor mange kan med hånden på hjertet si at de husker flommen i Bangladesh, som tok 300.000 menneskeliv? Og hvor mange andre katastrofer har vi måttet oppleve med hundre tusenvis av døde? Jeg bare undrer, sier Petter Skauen nøkternt.
– Heldigvis har de fattige sine egne metoder, beskyttelsesevner og overlevelsesmønstre de lever etter. Det gjør i alle fall at de har muligheten til å berge seg gjennom en del av elendigheten. Problemet kan dog innimellom være at de gror fast. For å ta eksempelet med Haiti og helse, er hverdagsmedisinen bare en liten del av behandlingsapparatet. Troen, eller rettere sagt overtroen, er det som skal til for å tilfredsstille mange på Haiti, fremhever Skauen. For det finnes en del tradisjonell medisin, men kanskje mer naturmedisin.
Trolldom og magi
– Gjennom årene har de fattige funnet metoder som virker mot det meste. Så er det voodootrolldom og magi – med opprinnelse fra de afrikanske landene slavene opprinnelig kom fra. Man spøker ikke med dette, fastslår Skauen og kommer med en historie:
– En kvinne var svært syk og var til behandling på et sykehus med tradisjonell, vestlig medisinsk hjelp. Lenge før hun var ferdig behandlet, higet hun etter å komme hjem igjen fra sykehuset. Fordi hun måtte til en voodooprest.
Petter Skauen forteller også at haitianerne, på lik linje med andre fattige verden over, i tråd med sine egne overlevelsesmønstre har samlet opp mye erfaring. – En kjent bok, Donde no hay médico (Der hvor det ikke finnes lege, red.anm.) benyttes svært mye. Hva boken beskriver, ligger naturlig nok i navnet. Og det beste av alt, er at boken ved hjelp av illustrasjoner beskriver hvordan man kan kjenne igjen symptomer og hva som kan gjøres. Analfabetismen er stor, og da kommer disse tegningene godt med, påpeker Skauen.
For det er mange lidelser som råder i de fattige landene i sør. Helse er nærmest et begrep som ikke eksisterer, samtidig som det er det mest fundamentale for å få et land på rett kjøl. – Dog finnes det lokale leger, og de står for en prisverdig innsats. Problemet er at det finnes alt for lite leger og annet helsepersonell. De klarer ikke å dekke opp etterspørselen, fremholder Petter Skauen. – Ofte kan det å lage en brønn som skaffer rent vann være det viktigste grepet i en begynnende fase, sier Petter, som selv har vært aktiv i dette arbeidet. – Da minsker forgiftninger, infeksjoner og sykdommer, smitte begrenses og dødeligheten blir lavere. Men de andre sykdommene trengs det ytterligere hjelp for å gjøre noe med, mener Skauen.
Dødens svøpe
Han tenker blant annet på hiv og aids. Dødens svøpe, som han kaller det, som henger over den fattige delen av verden. I enkelte land dør en av tre av aids. På Haiti er mellom åtte og ni prosent av befolkningen smittet. Enkelte steder er prosenten så høy som en fjerdedel.
Hver dag smittes 14.000 mennesker av hiv/aids rundt om i verden. 40 millioner mennesker bærer på smitten. Noen reduksjon i smittespredningen er heller ikke lett å gjennomføre. Tvert om øker epidemien raskere enn ekspertene tidligere trodde var mulig. – Bak tallene finnes mange menneskelige skjebner og tragedier. Om epidemien fortsetter, vil 68 millioner mennesker dø av aids innen år 2020 i de hardest rammede landene verden over, fremholder Skauen.
– Analfabetismen gjør at det er svært vanskelig å drive holdningsskapende arbeid, og i et land hvor helsebegrepet er en saga blott, er vi igjen inne i den onde sirkelen. Den gjør seg gjeldende på svært mange områder; ikke bare på Haiti - men i hele verden. – Hiv og aids er en global katastrofesykdom som må bekjempes med globale midler. Og det haster, sier Petter Skauen alvorlig.
Tips en venn