I undersøkelsen fra 2006 brukes begrepet «globalisering» for å forklare tendensene man ser. Tallene viste at det var et stort fall i antall solgte kinobilletter på verdensbasis. I USA var tallet falt på over 11 prosent, i Brasil nær 22 prosent, i Australia på over 10 prosent og i Japan nær 6 prosent. Samtidig hadde billettinntektene i land som Sør-Korea (som gikk nesten 6 prosent), Russland og mest sannsynlig i Kina økt. Hva gjelder nasjonale filmer kunne man se tendenser på at de stadig fikk større plass på de nasjonale kinoene.
En av grunnene til nedgangen på verdensbasis kan være at amerikanske storfilmer ikke solgte så mange billetter som tidligere. De seks mest sette filmene var sett av ca. 445 millioner mennesker i 2003, 477 millioner i 2004 og ca. 403 i 2005. Enkeltfilmer sett av et publikum på mellom 25-50 millioner falt også jevnt i disse årene. En annen forklaring kan være det økende omfanget av piratkopiering og nedlasting av filmer på nettet. Men en slik forklaring er for det første ikke empirisk og for det andre viste det seg at publikumstallet var mer stabilt i de landene med mest utviklet internettilgang (Sør-Korea hadde en stor økning samtidig som landet er et av verdens ledende innen internett).
Produksjonsland
Hvor kommer egentlig en film fra? Når en film produseres av ulike produsenter fra ulike land, hvilken nasjonalitet får den da til slutt? Dette spørsmålet er det fortsatt stor diskusjon om, med rettslige, statistiske, industrielle, finansielle og kulturelle motiver fra ulike hold.
I 2004 kom det mange filmer som var delfinansiert av Hollywood men filmet utenfor Hollywood. Dette var ikke noe nytt, men tendensen er at det skjer stadig oftere. Dette gjør det også vanskelig i forhold til å føre en statistikk som kan si noe om virkeligheten. The European Audiovisual Observatory har valgt å gi en film den nasjonalitet som hører til den primære investeringen. Dette medfører at undersøkelsen tar mer hensyn til produsentene enn regissøren. I undersøkelse er for eksempel den serbiske regissøren Emir Kusturicas «Zivot je cudo» og den østerrikske regissøren Michael Hanekes «Le temps du loup» karakterisert som franske.
I papirutgaven av Verdensmagasinet X 4/06 kan du se diagrammer og statistisk relatert til denne artikkelen.
Tips en venn