I løpet av det to uker lange Madeshiopprøret i januar, ble 31 mennesker drept og flere hundre skadet sør i Nepal. Nå har organisasjonen for etniske minoriteter (NEFIN) sammen med andre grupperinger meldt at også de vil starte aksjoner. Det er mange som ønsker vil bli hørt før valget kan avholdes i juni.
– Valget blir nok utsatt, sier Pradad Chhetri til Verdensmagasinet X, mens han vifter med armene. Pradad driver en liten butikk i Kathmandu og mener det er for mange problemer som må løses før det kan avholdes valg. Han påpeker at Nepal har over hundre forskjellige etniske grupper og at dette fører til at det er mange forskjellige interesser det må taes hensyn til før et valg kan holdes.
Usikkerhet
Madeshienes interesser er et eksempel på dette. Madeshiene bor i sørlige Nepal, nærmere bestemt i Terai-regionen. De utgjør over en tredjedel av landets befolkning og har i lang tid følt seg neglisjert av den regjeringen i Kathmandu. Deres kamp har havnet i skyggen av Maoistkonflikten som de siste 11 årene har krevd over 13 000 menneskeliv. Madeshiene har krevd å få parlamentsrepresentasjon som er forholdsmessig til folketallet, og statsminister Kirola har lovet å innfri kravet. Samtidig har andre krav ikke blitt imøtekommet, som for eksempel kravet om mer selvstyre. Dette skaper usikkerhet, og kan føre til nye protestreaksjoner. Problemene blir også større av at det finnes flere forskjellige militante Madeshigrupper, som kjemper for forskjellige folks rettigheter.
– Signaleffekten regjeringen sender ut til andre grupper er heller ikke særlig bra, etter at både Maoistene og Madeshiene har blitt hørt etter å ha gjort voldelige opprør, sier Chhetri.
Våpeninnsamling
Samtidig som Madeshi-opprøret pågikk i sør var FN iferd med å avslutte innsamlingen av Maoistenes våpen. Våpnene skal, av symbolske årsaker, plasseres i overvåkede containere som Maoistene selv har nøkler til. Etter at FN er ferdige å samle inn våpnene skal Maoistene etter planen bli invitert inn i regjeringen. Spørsmålet er om antallet innleverte våpen står i stil til forventningene. Dersom antallet ligger på nivå med det forventede, og våpeninnsamlingen ellers blir vellykket, vil det bli utlyst valg. Statsministeren planlegger fortsatt å holde valget i juni, til tross for at det begynner å bli knapt med tid.
Maoistleder Prachanda talte nylig til massene for første gang på 25 år under en markering av Maoistenes 11 år lange «People’s War».
– Vi skal skape et samfunn som inkluderer alle kulturer, kaster og etniske grupper, sa han til stormende jubel fra tusenvis av frammøtte.
Nytt Nepal
Tidligere har makten i Nepal vært konsentrert i Kathmandu og regjeringen har vært svært elitepreget. I dag er Maoistene og regjeringen enige om at det skal lages et «nytt Nepal» som er mer inkluderende enn det har vært før. Under talen ba Prachanda også om unnskyldning for feilene hans parti har begått under den væpnede konflikten, hvor flere hundre sivile og uskyldige har mistet livet. Skal man tro meningsmålingene vil Maoistpartiet bli stort dersom valget avholdes.
– Men det kan hende folk vil stemme annerledes når alle våpnene er samlet inn og folk ikke lenger føler seg truet av Maoistene, sier Chhetri. Maoistene på sin side sier de er ferdige med væpnet krigføring og at de nå har gjort et politisk veivalg. Prachanda erklærte også at han vil innføre progressive landreformer med en gang hans parti har kommet i regjering.
– Vi vil sette et «tak» på hvor mye land private kan eie, og der det eies mer vil jorden bli nasjonalisert uten kompensasjon, sa Prachanda.
Stor oppslutning
Hira Lama trenger ikke bekymre seg for å få sin eiendom nasjonalisert. Han kommer fra en av Kathmandus fattigste bydeler og bor sammen med familien uten at de har papirer på at de eier jorden de har bodd på i generasjoner. Han har sett hvordan politikerne har lovet dem hjelp under valgkampen for så å glemme dem like etter valget. Maoistene har nå stor oppslutning i hans nabolag.
– Siden vi ikke har papirer på at vi bor her ville ikke de andre partiene gi oss rett til å stemme engang, sier han mens han rister misfornøyd på hodet. I nabolaget hans henger Maoistplakatene tett langs veggene på de små skurene folk bor i.
– Det er vanskelig for oss fattige å bli hørt, men Maoistene har vært her for å høre oss, fortsetter han. Flere av familiene i bydelen har bodd der siden 1970-tallet uten å noengang få hjelp av myndighetene. De har derimot blitt bedt om å flytte flere ganger. Sist sendte regjeringen bulldosere som var klare til å jevne nabolaget med jorden. Hadde det ikke vært for at befolkningen hadde organisert motstand ville sannsynligvis hele nabolaget vært en park i dag.
– Hvor skulle vi da gjort av oss, spør Hira opprørt.
Rykter
Kongen har historisk sett spilt en sentral rolle i Nepal, og i begynnelsen av 2005 avsatte han hele regjeringen for selv å bekjempe Maoistbevegelsen. Men i april 2006 måtte han gi makten tilbake til folket etter massive protester. Det går rykter om at kongen igjen forsøker å komme til makten, denne gangen ved å sabotere den demokratiske prosessen. Prachanda som alltid har vært en motstander av monarkiet, hevder kongen har hatt en finger med i spillet i det nylige Madeshiopprøret. Hira Lama på sin side tror flere «rike og mektige» er redde for konsekvensene av valget, og at de derfor vil forsøke å få det stoppet.
– Kanskje det vil bli utsatt, men de vil ikke klare å stoppe det helt, sier han med et lurt smil rundt munnen.
Tips en venn