Etter oppløsningen av Sovjetunionen fulgte en økonomisk krise for alle landene i Sentral-Asia, hvor 90 prosent av all industri er involvert i råvareproduksjonen. Økonomisk fremgang var avhengig av tilgang på ressurser og effektiv investering i leting og utvinning av naturressursene.
En stor del av gassen som brukes i Europa kommer fra Russland. Ser man bort fra Algerie, er giganten i øst den eneste store aktøren på dette viktige markedet. Det er grunnen til at Europa støtter opp om russisk energipolitikk og samtidig overser spørsmål knyttet til menneskerettigheter og demokrati. Europa kjenner også til at Russland ikke bare selger russisk gass, men også sentralasiatisk. Dersom Russland ikke lenger hadde hatt tilgang til gass fra Turkmenistan og Usbekistan, ville landet ikke klart å opprettholde sine leveranser til Europa.
Underpris
I 2006 kommer Russland til å levere om lag 130 milliarder kubikk med gass til Europa, hvorav 70 prosent går til land i Vest-Europa. Av dette kjøper Russland hele ni milliarder kubikk fra Usbekistan, 60 milliarder fra Turkmenistan og 7 milliarder fra Kasakhstan. Russland selger gass til Europa for nærmere 250 amerikanske dollar per 1000 kubikk, mens Turkmenistan og Usbekistan må være fornøyde om de får 60 dollar for samme mengde.
Russlands kontroll over det sentralasiatiske gassmarkedet har mye med rørledninger å gjøre. På grunn av rørledningskapasiteten har nemlig få andre land utenom Russland mulighet til å kjøpe gass direkte fra Sentral-Asia. Turkmenistan selger riktignok noe gass til Iran. I 2005 ble det solgt 5,8 milliarder kubikk og i 2006 planlegges det å selge opp mot 14 milliarder kubikk, men i den store sammenhengen er dette småtterier.
For Sentral-Asia ble tilbudet om å få eksportere gass gjennom russiske rørledninger presentert som en gavepakke under tittelen «europeisk gassallianse». I utgangspunktet ble forslaget om å etablere «den europeiske gassalliansen» utformet i slutten av januar 2002 ved den turkmenske presidentens, Saparmurat Nijazov, besøk i Moskva. Intensjonen var at alliansen skulle bestå av de fire statene Russland, Turkmenistan, Kasakhstan og Usbekistan. Kreml ville sørge for at man kom til enighet om mengder og priser. Da alle rørledninger fra Sentral-Asia går gjennom russisk territorium, ville dette i praksis si at det russiske statskontrollerte selskapet Gazprom fikk full kontroll over gasstransporten.
Avhengig
Det er vanskelig å være uavhengig av din nabo når du ikke har direkte tilgang til havet og alle transportrutene går gjennom territoriet til denne naboen. Det er også vanskelig å være uavhengig når en fjerdedel av dine medborgere forsøker å finne arbeid hos denne naboen. Når du i tillegg befinner deg i en politisk isolert posisjon og ingen andre enn din nabo ønsker å støtte deg, da er din avhengighet absolutt. Denne situasjonen ble tydeliggjort for Usbekistan etter nedkjempingen av opptøyene i Andijan i mai 2005.
Karimov-regimet fikk støtte kun fra Russland og nå er Gazprom en ledende aktør i usbekisk olje- og gassindustri.
Usbekistan utvinner omtrent 55 milliarder kubikk gass i året. De regner med å selge ni milliarder kubikk til Russland i 2006 og nærmere 10 milliarder årlig fra og med 2007. I tillegg til dette kjøper Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan cirka fem milliarder kubikk i året.
Alternativ rørledning
Turkmenistan utvinner nær 60 milliarder kubikk årlig. Landet har lenge sagt at det vil bli konstruert en rørledning gjennom Afghanistan til Pakistan og India og en annen gjennom Iran og videre til Europa. Ennå er disse prosjektene bare på planleggingsstadiet. I Afghanistan er situasjonen langt fra stabil og alle prosjekter som involverer Iran blir effektivt blokkert av USA.
Kasakhstan produserer i dag cirka 26 milliarder kubikk gass hvert år. Utvinningen øker i raskt tempo og det forventes at det vil utvinnes mer enn 50 milliarder kubikk i 2015.
Gassprisene blir ikke regulert av børskursene, men er avhengig av oljeprisene som den siste tiden bare har økt. Landene i Sentral-Asia har derfor ønsket å få korrekt betaling for sin gass, om ikke 250 dollar per 1000 kubikk, så i hvert fall 100 dollar. Siden Russland ikke ønsker å betale markedspris for gassen, forsøker de sentralasiatiske landene å finne alternative ruter for sin gass. Den eneste reelle konkurrenten til Russland er Kina. Både Kasakhstan, Turkmenistan og Usbekistan har sagt at de ønsker å selge gass til det gigantiske kinesiske markedet. Kasakhstan har mulighet til å selge sin gass uten å gå gjennom russisk territorium og håper med dette å skaffe seg en supplerende inntektskilde og en frihet til selv å bestemme over sine ressurser. Den uforutsigbare presidenten i Turkmenistan har allerede lovet å skaffe land som Kina, Tyskland, Ukraina, Iran og Russland store mengder gass innen 2009.
Tips en venn