Turkmenistan og Usbekistan har eneveldige og diktatoriske statsledere, Kirgisistan og Kasakhstan er relativt demokratiske, mens Tadsjikistan er noe midt i mellom. Korrupsjon finnes på alle nivåer og blant alle befolkningsgrupper. I Kirgisistan ledet korrupsjon blant makthaverne til at befolkningen i mars 2005 jagde presidenten fra landet. Det har vært håp om liknende oppgjør også i andre deler av Sentral-Asia, men enn så lenge har styresmaktene på ulike måter greid å forhindre dette.
Religion
Flesteparten av innbyggerne i Sentral-Asia er muslimer. I de mest urbane områdene, som f.eks i Fergana-dalen i grensetraktene mellom Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan, har Islam hatt en relativt sterk stilling opp gjennom historien. I områder bosatt av kirgisiske og kasakhiske nomader har befolkningen hatt et avslappet og eklektisk forhold til religionen. I Sentral-Asia har Islam vært påvirket av sufismen, noe som har ledet til at religionen har hatt et inkluderende og lite dogmatisk preg. Den enkeltes forhold til sin Gud har vært viktigere enn ritualene. Til tross for 70 år med sovjetisk ateisme har Islam overlevd. De seneste årene har vi sett en økende interesse for Islam – særlig i den yngre delen av befolkningen. De nye muslimer er ikke alltid like inkluderende og åpne som sine forgjengere.
Krig mot terror
I likhet med utviklingen i andre deler av den muslimske verden, ser vi også i Sentral-Asia en oppblomstring av militante religiøse grupperinger (ofte kalt islamister). Årsaken til dette er delvis et ønske om orden i kaos. Opposisjonen til de autoritære eller korrupte regimene tar i bruk religiøs retorikk for å bli hørt og for å skaffe seg tilhengere. Interessen for politisk Islam er også en reaksjon fra befolkningen på en verden som de føler har glemt dem. De er frustrerte over dårlig økonomi og stor arbeidsledighet, korrupte eller diktatoriske politiske ledere, et Russland de føler oppfører seg som om området stadig var en del av deres bakgård og et USA som bruker deres territorium i kampen mot muslimer i nabolandene Afghanistan og Pakistan. Islamister i andre deler av verden, som for eksempel i Afghanistan, Pakistan eller Saudi-Arabia utnytter denne situasjonen og har derfor ganske lett kunnet rekruttere medsammensvorne i Sentral-Asia. Det er enn så lenge ikke mange islamister i området, men de få som er der kan raskt bli flere eller de kan gjøre mye skade.
Russland
Oppløsningen av Sovjetunionen skapte store problemer for økonomien i Sentral-Asia Tidligere hadde området produsert matvarer og industriprodukter til hele sovjetsamveldet. Mange ulike jordbruksprodukter, råvarer fra gruvevirksomhet som kull, uran og titan, kjemiske produkter våpen, høgteknologiske komponenter til romforskningsindustrien, jordbruksmaskiner og fly ble produsert i Sentral-Asia. Etter 1991 ble mye av industrien nedlagt eller flyttet til Russland. Mange av industriarbeidere og ekspertisen i industrien var russere som valgte å flytte til Russland for å skaffe seg arbeid der. De selvfølgelige kanalene for salg av jordbruksprodukter og andre råvarer forsvant med unionen og befolkningen fikk vanskeligheter med å skaffe penger til traktorer, vedlikehold av utstyr, kunstgjødsel.
Olje og gass
For å skape økonomisk vekst, er alle landene i Sentral-Asia avhengig av å kunne etablere industri eller annen ny næringsvirksomhet. Myndighetene i de Sentral-Asiatiske landene har hatt et klart ønske om å tiltrekke seg etableringer fra de pengesterke nasjoner. Men samtidig har det vært svært få levedyktige nyetableringer i løpet av de 15 år som har gått etter oppløsningen av Sovjetunionen. Det ene unntaket er olje- og gassindustrien, som har hatt en eventyrlig vekst de seneste årene. Både Kasakhstan, Turkmenistan og Usbekistan er leverandører av olje og gass. Problemet for Sentral-Asia er at Russland gjennom sin kontroll av rørledningene som leder oljen og gassen til markedet, har hatt mulighet til å diktere prisene på produktene. Likevel: Dette er nå i endring. Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan har allerede åpnet eller planlegger å åpne rørledninger utenom Russland, for på den måten å legge grunnlaget for en mer selvstendig økonomisk rolle i forhold til storebror i nord. Sentral-Asias posisjon som storprodusent av olje og gass for verdensmarkedet kan lede til at området om noen år kanskje ikke vil være så glemt likevel.
Tips en venn