Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

I juni 2007 foretok Verdensmagasinet X en gjennomgang av investeringsporteføljen til Statens Pensjonsfond – Utland. Gjennomgangen viste at det var plassert totalt over 13 milliarder kroner i aksjer i land hvor myndighetene har så lav skatt at det kan defineres som skatteparadiser. I tillegg var flere av de regimene som figurerte på listen blant jurisdiksjoner som praktiserer utstrakt hemmelighold rundt kontoforhold og eierskap, noe som igjen kan gi rom for så vel korrupsjon som mer alvorlig global kriminalitet som for eksempel narkotikahandel og våpen- og menneskehandel.

En ny gjennomgang viser at fondet ved utgangen av fjoråret hadde nær doblet investeringene i skatteparadis-aksjer.

I en artikkel i Nettavisen denne uken, fremkommer det at Pensjonsfondet har plasser 6,8 milliarder kroner i aksjer som er svartelistet av OECD. Dette tallet er imidlertid langt lavere enn tallet Verdensmagasinet X har kommet frem til. Ifølge Emilie Ekeberg, leder i organisasjonen Attac, er tallet altfor lavt, og viser kun en begrenset del av situasjonen:

– Definisjonen OECD har av hva som kan regnes som et skatteparadis er god, men konklusjonen OECD kommer frem til på bakgrunn av denne definisjonen, er mindre god. Den den nøyer seg med å trekke konklusjonen at et skatteparadis er en sydhavsøy med en palme og en postkasse, mens kjennetegnene OECD lister opp også gjelder mange flere land, blant annet i Europa.

Hun mener derfor OECDs liste over ialt 38 jurisdiksjoner som er skatteparadis, er svært mangelfull:

– Man kan spørre seg om det er vanskelig for OECD å definere disse som skatteparadis, siden det er snakk om deres egne medlemsland. Den internasjonale organisasjonen Tax Justice Network har utarbeidet en liste på i alt 73 jurisdiksjoner som de definerer som skatteparadis. Blant dem finner vi for eksempel City of London og Nederland. Hong Kong og Singapore står også på denne listen.

I den internasjonale debatten fokuseres det ofte på korrupsjonsproblematikken når det gjelder skatteparadis. Men Ekeberg i Attac mener at korrupsjon langt fra at dette er det eneste problemet:

– Vi er også opptatt av det som ikke er ulovlig, så som uheldig skattekonkurranse. Denne skattekonkurransen resulterer ofte i det som kalles ”Race to the bottom”, hvor skattekonkurranse mellom land medfører at skattenivået presses nedover mot null.

Hun mener videre at den skadelige skattekonkurranse som finner sted internasjonalt, og hvor skatteparadisene fører an, er til hinder for utviklingen av fattige land:

– Ifølge en undersøkelse Tax Justice Network utga i 2005, forsvinner årlig 500 milliarder dollar fra utviklingslandene og til skatteparadisene. Dette skjer gjennom internprising i globale konsern, korrupsjon og mer ordinær kapitalflukt. Summen av denne kapitalflukten utgjør ti ganger det beløp disse landene mottar i bistand. Man kan si at det er "hull i bøtta": Man heller i bistandspenger oppi, men fra bunnen fosser det ut ti ganger mer. Dette gjør naturlig nok at bistanden ikke fungerer like effektivt som den burde.

Norge har de siste årene gått i bresjen i den internasjonale kampen mot skatteparadis. Arbeidet til Erik Solheim og Eva Joly har mottatt mange lovord fra både utviklingsorganisasjoner og andre regjeringer som deltar i dette samarbeidet. Men Ekeberg mener at Statens Pensjonsfond - Utland skaper et stort troverdighetsproblem for Norge.

– Det er flott at Norge sender ut signaler om at skatteparadisene skal bekjempes, men det må også få konsekvenser for måten Norge forvalter oljeformuen på. Man mister troverdighet når man kjemper mot skatteparadis, men samtidig investerer penger der. Attac mener skatteparadis skal ekskluderes fra Pensjonsfondet. Det bør legges inn i de etiske retningslinjene, sier Ekeberg.

I diskusjonen rundt Pensjonsfondets etiske retningslinjer, er ofte den aktive eierskapsutøvelsen trukket inn som et viktig moment som i perioder kan forsvare at fondet kan sitte med posisjoner i aksjer som på en eller annen måte er etisk tvilsomme. Ekeberg mener imidlertid at denne debatten nå må legges død:

– Debatten rundt statens rolle som aktiv eier har tradisjonelt vært fokusert på eierskapsutøvelse i norske selskaper hvor man besitter betydelige aksjeposter og dermed reell innflytelse. Denne retorikken kan ikke overføres til det globale finansmarkedet uten videre, fordi Norge via fondet eier svært små aksjeposter i enkeltselskaper. Det er naivt å tro at det å bruke eiermakten kan bidra til å flytte et selskap ut av et skatteparadis. Derfor er uttrekk av alle investeringer i skatteparadis en bedre løsning.