Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

I vårt daglige språk har ikke suppen akkurat fått en hedersplass. Begreper som «suppehue» eller «supperåd» har ikke særlig positiv valør. Men det er urettferdig. Fryktelig urettferdig.

Det er jo ikke for ingenting at suppa har overlevd siden tidenes morgen og er en av de aller eldste måtene å lage mat på. Uansett hvor du er i verden vil du kunne se folk som slurper i seg en lokal variant av suppe. Du trenger bare en gryte og så kan du fylle den med alt fra de enkleste, billigste råvarer til hummer og kanari. Det gjør suppa til en utrolig fleksibel matrett. Det finnes supper som passer for både far og mor, for fattig og for rik.

Frelsesarmeen hadde skjønt en hel del da slagordet deres «Soap, soup and salvation» ble spikret. Det var ikke tilfeldig at suppa kom først i hierarkiet.

Helbredende krefter har den også. Er noen syke så gi dem suppe. Som medisin stod suppa særlig sterkt i Norge på 1800-tallet. Både for brystsyke og svakelige var en stor skje og en bolle med helsebringende suppe en del av kuren. Nå til dags fins det faktisk en hel bokserie med carpe diem-historier som heter «Chicken soup for the soul».

Dette skyldes kanskje at suppe er den ultimate trøstematen. De som tror at iskrem gir størst trøst, for hva det nå skal være, har nok misforstått Men man må velge sin suppe med omhu. Selv er jeg en stor fan av klare, kraftbaserte supper, men jeg blir ikke veldig populær av å servere det hjemme. Men her gjelder spikerprinsippet: Man tager hva man haver - og litt til. Målgruppeorienteringen må være på plass, slik at kjøttlbitene fyller fars klagende mage. Og ungene - de liker best de myke, moste suppene som er som fløyel i alle farger.

Pho bo (vietnamesisk biff-nudelsuppe)

Dette er egentlig en frokost. Men så streng kan man ikke være, og frokostvaner er som kjent vonde å vende så hos meg blir det lunsj eller middag eller hvilken som helst unnskyldning jeg må ha for koke sammen denne deilige, smaksrike suppa.

Dette er faktisk spikersuppas mor, nesten. Pho betyr «din egen bolle» og illustrerer at i motsetning til det meste av vietnamesisk mat så skal denne smakes til, garneres og spises individuelt. Dermed får du den perfekte maten for alle, for ingen kan klage over at maten er for salt, søt eller syrlig ettersom de gjør jobben selv.

Men før du kommer så langt, må basen lages. Det er lett men tidkrevende. Men har du først gjort det så frys ned i passelige porsjoner så har du til mange gode måltider. Det fins også juksevarianten for de mer utålmodige (se lenger nede).

Kjøttkraft:

1,5 kg okseben (selges frosne i store, billige pakker i asiatiske butikker)

3 liter vann

ca 7 cm fersk ingefær

1 stor løk

1 ss salt

6 hele stjerneanis

1,5 kanelstang

2 store laurbærblad

4 hele nellikspiker

1 ss sukker

2 ts spisskummin

Ha storfebeina i en stor kjele. Fyll med vann. Kok opp. Hell av vannet. Dette er viktig for å få klarere kraft. Ha beina i kjelen igjen og ha i 3 liter vann (alle kjøttbeina skal være under vann). Ha i salt. Kok opp. Så kommer et lite kunstelement som gir en ekstra fylde til kraften, men som virker litt tungvint: Du skal nemlig svi av løken og ingefæren. Har du en creme brulee-brenner eller skibrenner så går det i en fei. Eller en gasskomfyr eller grill. Hvis ikke hopper du over denne biten og bruker dem rå. Svi dem hele i ca 5 minutter til de begynner å bli møre. Fjern det svidde skallet og ha dem opp i gryta. Ha i resten. Ha spisskummin i en teholder/pepperholder så du kan lett ta dem ut etterpå. Kok på lav varme i 2 til 2,5 timer. Ta av skummet jevnlig for å få en klarest mulig kraft. Når kraften er ferdig siler du av alt «løsøre».

Orker du ikke hele denne prosedyren så er juksevarianten som følger. Lag oksebuljong av varmt vann og kjøpebuljong (enten flytende eller terning). Ha i knust ingefær, løk kuttet i båter, to stjerneanis, ett laurbærblad og én ts spisskummin. Kok i 20-30 minutter. Sil.

Til servering:

500 g risnudler (kokes i 3-4 minutter, eller etter anvisning på pakken)

300 g biff (trenger ikke indrefilet, men noe som ikke må kokes lenge) skåret i tynne skiver (frys i kort tid først så får du dem tynne nok)

Limebåter

Fiskesaus (nuoc mam)

Koriander, hakket

Thaibasilikum, hakket

Bønneskudd

Vårløk, hakket

Pepper

Chili, hakket

Ha nudler og biff i hver bolle. Hell over kokende varm kraft. La alle få servere seg selv av resten for å personifisere suppen til eget smak og behag.

Kylling og banancurrysuppe (Tanzania)

Dette er en rett med skikkelig smak av sol, med et sting av chili og det søte fra bananen. I stedet for peanøttolje har jeg brukt peanøttsmør, for å få litt mer fylde. Derfor blir det jo også «litt Elvis» over suppa: peanøttsmør og banan var jo en av favorittene hans. Jeg har curry-pulver fra Tanzania. Har du ikke det, så bruker du bare vanlig garam masala.

4 ss vegetabilsk olje

1 kylling, rå, delt i stykker

1 løk, hakket

2 hvitløksfedd, knust

2 ss currypulver (evt. Garam masala)

2 tørkede rød chilli, knust

2 ts svart pepper, knust

1,5 liter kyllingkraft (kokt av kyllingbein, løk, gulrot eller ferdig buljong)

1 boks tomat (hell av juicen)

2,5 dl kokos (tørket er enklest)

2 store modne bananer, skåret i grove biter

2 ss peanøttsmør

Brun kyllingbitene i en panne. Ta ut kyllingen og ha i løk og hvitløk. Stek til blankt. Rør i currypulver, chilien og pepperet og fres i to minutter. Ha i tomater, kraft, kyllingstykkene og kokosen. Kok opp, skru ned varmen og la småkoke i 30 minutter. Ha i bananbitene. Småkok i ti minutter. Server.