Nesten samtlige store frivillige bistandsorganisasjoner mottar støtte fra staten. Rundt tre milliarder kroner deles ut til disse organisasjonene hvert år, en økning på 50 prosent siden 1995.
Regjeringspartiet
Høyre frykter at det er i ferd med å bli vanskelig å skille mellom det
offentlige og det private i bistandssammenheng.
- Det ligger i
systemet at det kan finnes uklare linjer her, sier Høyres Finn Martin
Vallersnes, og legger til at organisasjonene selv har poengtert
problemer med dagens ordning. Vallersnes var saksordfører da Stortinget
i høst behandlet Utviklingsmeldingen regjeringen la fram i fjor. Ett av
forslagene i meldingen var at det skal oppnevnes et utvalg som skal
granske forholdet mellom staten og de frivillige organisasjonene.
Vaktbikkjer?
I Høyres partiprogram for stortingsperioden 2005 - 2009 fremgår det at store offentlige tilskudd vil over tid kunne «undergrave engasjementet, evnen til å sette egen dagsorden og dermed hele frivillig sektors uavhengighet.» For inneværende periode var ordlyden i partiets program enda klarere. Under headingen «Organisasjonslivet» heter det at «Staten bør (...) bli mindre avhengig av organisasjoner og organiserte særinteresser som bidrar til å fragmentere helhetsstyringen og sette svake grupper til side. For Høyre er det viktig å begrense særinteressenes makt.»
Arbeiderpartiets
Gunhild Øyangen sitter i utenrikskomiteen på Stortinget sammen med
Vallersnes. Hun er helt uenig i at organisasjonene ikke vil klare å
bevare sin uavhengighet etter å ha mottatt store andeler av inntektene
fra det offentlige.
- Det er da fullt mulig at de kan bevare en vaktbikkjeordning selv om de mottar penger fra staten, sier hun.
Det
sivile samfunns rolle som vaktbikkjer ble tatt opp av blant annet
Arnfinn Nygaard i Styringsgruppen for det såkalte RORG-samarbeidet,da
utviklingsrapporten ble lagt fram i april:
- Er [dagens politiske
ledelse] lei av kritiske «changemakere»? Ønsker den ikke lenger
«pådrivere» og «vaktbikkjer» i utviklingspolitikken, men lydige og
ufarlige pudler og skjødehunder?
Svaret kom i innstillingen om
meldigen som utenrikskomiteen la fram for Stortinget i desember. Der
skriver saksordfører Vallersnes, komitéleder Torbjørn Jagland og de
andre medlemmene at frivillige organisasjoner absolutt bør beholde sin
vaktrolle i forhold til myndighetene:
- Også innenfor utviklings- og
utenrikspolitikkens område er det ønskelig med bred offentlig debatt
rundt politiske veivalg. De frivillige organisasjonene har med sitt
engasjement, sin kompetanse og brede erfaring fra tilstedeværelse i
utviklingsland særegne forutsetninger for å bidra til debatt, heter det
i rapporten.
Bekymringer
Utviklingsmeldingen
gjør det klart at regjeringen ønsker å holde et «fortsatt høyt nivå» på
tilskuddene til de frivillige organisasjonene. Likevel er enkelte
pessimistiske.
- Jeg har sett tendenser til en utvikling i retning
av redusert statsfinansiering, og Høyres partiprogram forsterker
inntrykket. Jeg har forståelse for at noen er bekymret for
bevilgningene etter at Høyre har lagt fram dette, sier Øyangen.
Styreleder
Aksel Nærstad i paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø
(ForUM) tror ikke finansieringen av frivillige organisasjoner vil
kuttes, men ser likevel at det kan komme utfordringer.
- Det kan
fort bli slik at det blir konkurranse om å få gjennomføre prosjekter.
Hvis det blir slik, vil flere organisasjoner slite, sier han.
Andre er mer pessimistiske.
-
Hvis vi til høsten får en regjering der Høyre er det dominerende
partiet, vil vi nok oppleve at de blir knipne på pengene til frivillige
organisasjoner. Det ligger ideologiske tanker bak dette, sier en
sentral kilde i det norske bistandsmiljøet som ønsker å være anonym.
-
Vi ser en tendens mot et konkurranseelement i andre land som også kan
komme hit. I Danmark har tilsvarende organisasjoner opplevd minkende
finansiell støtte fra staten de siste årene. Noe av det samme kan raskt
skje her. Skjer det, er det mange som ikke vil overleve, sier kilden.
Danmark fører an
Turid
Leirvold er landssekretær i Sosialistisk Folkeparti i Danmark, og har
tidligere vært partisekretær i Sosialistisk Venstreparti. Hun peker på
at idéutvekslinger forekommer mellom de nordiske landene hele tiden, og
at tiltakene som under den borgerlige regjeringen er kommet mot
frivillige organisasjoner i Danmark fort kan komme til Norge.
-
Mange utvalg som ble utnevnt av den forrige regjeringen, også blant
annet miljøorganisasjoner, ble kuttet med hard hånd etter det forrige
valget. Det har jo blitt kraftige reduksjoner i alt som heter bistand
til u-land, både den rene utviklingsbistanden og miljøbistanden. Det
har vært med på å fjerne en del av de aktivitetene som de frivillige
organisasjonene har stått for, forteller hun.
Ingenting i Utviklingsmeldingen fra i fjor tyder på at Norge skal redusere bidragene til utviklingshjelp eller bistand i den nærmeste fremtiden - snarere tvert imot. Men den ideologiske debatten om klare skillelinjer mellom staten og de frivillige organisasjonene er i ferd med å komme inn med tyngde, også i Norge.
UD-støtte omlegges
En
spesifikk utfordring kan ligge i det informasjonsarbeidet
organisasjonene utfører. Tidligere ble det gitt støtte både til
bistandsprosjekter og til informasjonsarbeid. Omlegginger i UD fører nå
til at organisasjonene fra neste år vil få pengene i én pott.
- Vi
frykter at dette vil føre til at det blir brukt mindre penger på
informasjonstiltak, sier RORGkoordinator Arnfinn Nygaard, og får støtte
av Aksel Nærstad i Utviklingsfondet og ForUM:
- Det er uklart om det
kommer til å bli noen retningslinjer for hvor mye som skal brukes til
informasjonsvirksomhet. Konsekvensen kan bli at vi ender opp med å få
kritikk for å utgi brosjyrer eller gå på seminarer fordi det ikke er
ren bistand, sier Nærstad.
- Holdningen er ofte at «en krone til
informasjonsarbeid er en krone mindre til de fattige i Afrika», sier
Nygaard oppgitt. I et brev til utviklingsminister Hilde Frafjord
Johnson datert 1. februar i år, tar Gunhild Øyangen opp temaet:
- På
hvilken måte ivaretas organisasjonenes uavhengige vokterrolle i forhold
til staten innenfor en slik ny organisering?, spør Ap-politikeren
Arnfinn Nygaard mener at en annen trussel til vaktbikkjerollen kan
komme fra innad i organisasjonsmiljøet.
- Siden 1997 har vi sett en
sterk økning i antall store bistandsorganisasjoner, mange av dem
internasjonale. Tidligere var de fleste opplysningsorganisasjoner, mens
nå er det flere som driver med store prosjekter. Når disse får stadig
mer i støtte, kan det føre til at de mindre organisasjonene blir skvist.
-
Det er ikke nødvendigvis slik at de som er kritiske får mindre
statsstøtte, men de blir mindre viktige fordi de blir små sammenlignet
med alle de store bistandsorganisasjonene, sier Nygaard.
Flere av organisasjonene som driver med informasjonsarbeid i Norge har en tendens til å ligge til venstre i det politiske spekteret. Mange av informasjonsorganisasjonene som får sine midler fra Utenriksdepartementets budsjett, sliter like fullt: I år fikk paraplyorganisasjonen Norges Fredsråd for eksempel kuttet sin driftstøtte fra UD med 60 prosent (se egen sak).
Organisasjonene uenige
Sandro Parmeggiani, generalsekretær i den store bistandsorganisasjonen Plan Norge, mener det er på høy tid å tenke nytt.
-
Jeg mener at tildelingspolitikken i Norge bør gjennomgås grundig. Vi
kan få et svar hvis vi kaster kortene på nytt. Den beste løsningen er
ikke nødvendigvis det vi har gjort i alle år, sier han.
Plan Norge
mottok rundt 250 millioner kroner fra private givere i fjor. Samtidig
inngikk organisasjonen en rammeavtale med Norad om å motta 83 millioner
over tre år. Parmeggiani mener andre organisasjoner bør strebe etter å
ha en så lav andel av inntektene som mulig fra staten.
- Alle de
andre som er større enn oss er jo fra 50 til 90 prosent
statsfinansiert. Vi har en klar policy om dette fordi at vi ønsker å
være en «true NGO» - vi ønsker uavhengighet til å kunne være en
vaktbikkje.
Plan-sjefen synes dagens ordning med minimum 10 prosent egenandel er for dårlig.
-
Det bør vær
e en grense for hvor stor andel av inntektene som kan komme
fra offentlige kilder. Iallfall bør 50 prosent komme fra det private,
sier Parmeggiani.
Norsk Folkehjelp er Norads nest største mottaker
av støtte, etter Kirkens Nødhjelp. Styreleder Grete Faremo mottok i
fjor 154 millioner Noradkroner.
- Vi har et godt forhold til norske
myndigheter. Men det er viktig å legge vekt på at det private i økende
grad har en viktig rolle i verdiskapningen. Jeg håper at aktører i
næringslivet derfor vil se større muligheter for samarbeid på vanlige
kommersielle vilkår, sier Faremo.
Aksel Nærstad i ForUM, som også
er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet, er spent på hvordan det
regjeringsoppnevnte utvalget vil endre på forholdet mellom frivillige
organisasjoner og staten.
- Det er utenkelig at Norge i løpet av
neste fireårsperiode skal legge om til en 50-prosentløsning. Men det
kommer til å bli strammere styring fra staten. Private, kommersielle
organisasjoner kan komme til å overta mange av prosjektene som i dag
blir gjort av frivillige organisasjoner, advarer han.
Høyres Jan Tore Sanner og Finn Martin Vallersnes poengterer at klarere linjer ikke behøver å bety reduserte bevilgninger.
-
Hvis organisasjonene får større private inntekter, vil det føre til at
statens andel blir mindre. Men i utganspunktet er det ikke lagt opp til
at det skal skje endringer i finansieringen, avslutter Vallersnes.
Tips en venn