2007: De mellomamerikanske landene El Salvador og Guatemala er blant verdens mest voldelige. Statens forsøk på å bekjempe de kriminelle ungdomsgjengene gjør situasjonen stadig verre.
2017: Staten er fullstendig fragmentert, det råder lovløse tilstander og narkotikakarteller, korrupte politistyrker og ungdomsgjenger kontrollerer hver sine områder.
De to mellomamerikanske landene El Salvador og Guatemala står foran et veiskille. - Det er to veier man kan gå. Den ene er å fortsette på den samme veien vi har gått de siste årene, med vold og sosial misnøye. Velger man å fortsette på denne, gå man mot stadig mer sosial misnøye og fullstendig sosial oppløsning, mener Marco Castillo, direktør for Grupo Ceiba, en ikke-statlig organisasjon som arbeider med ungdomsgjenger i et slumstrøk i Guatemala by.
Ny væpnet konflikt
- Hvis man ikke går bort fra den repressive politikken, vil volden og kriminaliteten fortsette å øke. Staten vil svekkes ytterligere, og bli stadig mer dominert av kriminelle strukturer. Migrasjonen vil øke, og i tillegg til sosioøkonomiske årsaker forlater også folk landet av sikkerhetsmessige grunner. Med andre ord en situasjon som ligner å tilstandene under borgerkrigen som herjet El Salvador mellom 1980-92, advarer Jeannette Aguilar, direktør ved et forskningsinstitutt ved det Sentralamerikanske universitetet i San Salvador.
Hun tror at situasjonen vil føre til en ytterligere svekkelse av offentlige institusjoner, og at man til slutt vil ende opp med en fragmentert stat. - Dette vil føre oss inn i en kaotisk og lovløs tilstand med konstante voldelige konfrontasjoner. Jeg er redd for at vi om noen år står foran en ny væpnet konflikt. Denne gangen er det ikke ideologiske grunner som ligger bak konflikten, men den vil være forårsaket av sosial oppløsning og vold, og de viktigste aktørene vil være kriminelle grupper. Voldens dynamikk styrer snart seg selv, og vi står foran en rullende snøball som det blir vanskeligere og vanskeligere å stoppe, sier Aguilar.
- Fortsetter vi med dagens modell vil vold og gjengene fortsatt dominere de marginale bydelene, og de vil fortsette å rekruttere store deler av den oppvoksende generasjonen, mener Wilson Alvarado som jobber med gjengmedlemmer i utkanten av San Salvador
Alle mot alle
Dagens situasjon i El Salvador og Guatemala gir liten grunn til optimisme for framtida. Med en drapsrate på henholdsvis 57 og 44 drap per hundre tusen innbyggere har El Salvador og Guatemala plassert seg selv på lista over verdens mest voldelige land. I de marginale bydelene innenfor og i utkanten av hovedstedene i de to landene er det ungdomsgjengene som dominerer. Beboerne har vendt seg til skuddutvekslinger på nattestid, jevnlige politioperasjoner, og begravelselsprosesjoner.
De er vitner til den nye sosiale konflikten som preger landene, og som i fortida er taushet det beste våpenet. Vitner til drap og tystere blir lett nye ofre for den voksende voldsbølgen. Korrupsjonen florerer i de nye politistyrkene, og lovens håndhevere befinner seg ofte på den andre siden som lovbrytere. Innbyggerne har mistet tiliten til politiet og rettssystemet, og foretrekker egne løsninger. De som har penger, murer seg inn bak høye porter og ansetter private sikkerhetsvakter. Andre tar loven i egne hender, og staten mister stadig mer kontroll over sikkerhetssituasjonen og sine egne institusjoner.
- Framveksten av private løsninger på sikkerhetsproblemet er et symptom på privatisering av den offentlige sikkerheten. Den vitner også om en svak stat som taper sin folkelige legitimitet, hvor innbyggerne heller tar loven i sine egne hender, sier Jeannette Aguilar.
Feilslått politikk
I land med bortimot full straffefrihet er det fritt fram for lovløse aktiviteter, og man nærmer seg lovløse tilstander hvor bruken av makt og vold dominerer. I følge myndighetene er det gjengene som er hovedansvarlig for voldsøkningen i de to landene. I begge land har de iverksatt politiprogram basert på nulltoleranse politikk og massive arrestasjoner av gjengmedlemmer. Etter kriminalstatistikken å dømme har politikken vært fullstendig feilslått. Etter 3-4 år med mano dura (hard hånd) i El Salvador er drapstallene nesten fordoblet.
Fra flere hold kritiseres nå denne politikken, fra det sivile samfunn til store internasjonale organisasjoner som FN og den Interamerikanske Utviklingsbanken. De samme sektorene betviler også myndighetenes standpunkt om gjengene som hovedansvarlige for voldsproblematikken.
I følge Jeannette Aguilar er faktisk ikke gjengene de viktigste kriminelle aktørene i regionen. - Samtidig som vi anerkjenner at problemet har vokst de siste årene og at gjengene er mer delaktige i kriminelle og voldelige aktiviteter i dag enn for noen år siden, er de langt fra de eneste og heller ikke de viktigste aktørene. Det nasjonale sivile politiets egen statistikk viser at bare en fjerdedel av drapene begått i 2005 kan knyttes til gjengproblematikken.
Krigsliknende tilstand
Aguilar, som har forsket på gjengproblematikk og sikkerhetsspørsmål i flere år, peker også på hvordan fenomenet har endret seg de siste årene. - Fenomenet har forandret seg og vokst i de siste årene, blant annet som et resultat av statens svar på gjengproblematikken. Ved å handle, eller å unnlate å handle, har staten og andre aktører i samfunnet framprovosert det som i dag har utviklet seg til en ny sosial konflikt.
Hun mener at fenomenet i dag har karakter av å være en krigsliknende tilstand.
- Fenomenet bygger på en polarisering, hvor eliminering av motparten har blitt hovedmotivet. Og i dag er det ikke lenger bare snakk om eliminering av den rivaliserende gjengen, men også en stat som går inn for eliminering av disse gruppene. Man har taklet problemet som det var en militær konflikt, og resultatet er at gjengene i dag utgjør autentiske og reelle maktgrupper.
- Konflikten vi i dag er vitne til er ikke ny, mener Wilson Alvarado. Elimineringsstrategien så man også under borgerkrigen. Oppblomstringen av dødsskvadroner og grupper som driver sosial rensning viser at praksisen mange håpet ble begravd med fredsavtalene for mer enn 10 år siden, på nytt har blitt et viktig kjennetegn ved voldsproblemet i regionen.
Det nye er at gjengmedlemmene har blitt de fremste ofrene for denne aktiviteten.
- Man ser i dag en systematisk bruk av sosial rensning i regionen. Vanlige folk, forretningsmenn, og andre kriminelle aktører deltar i disse gruppene. I tillegg har rapporter vist at en rekke politifolk og andre offentlige funksjonærer deltar i disse aktivitetene i Guatemala. Selv om det ikke foreligger de samme systematiske bevisene for dette i El Salvador, er det stor grunn til å anta at dette også her deltar politiagenter i disse gruppene, hevder Aguilar.
Infiltrerer staten
I februar i år kom det første forvarslet for hvordan utviklingen i regionen kan komme til å bli. Drapet på tre salvadoranske kongressmedlemmer og deres sjåfør i februar i år avslørte eksistensen av kriminelle grupper som en del av strukturene til statlige sikkerhetsinstitusjoner. Skandalen førte til at sjefen for det nasjonale sivile politiet i Guatemala og landets innenriksminister gikk av.
For Marco Castillo er dette et resultat av situasjoner som oppstår når man står foran feilslåtte stater. - Her eksisterer ikke staten, og i fraværet av en stat kan hvem som helst innfiltrere statsstrukturen, også narkokarteller og bander for organisert kriminalitet. Hendelsen avdekket at dette ikke bare er et internt problem i politiet, men at narkokartellene og organisert kriminalitet har infiltrert statsstrukturen på et høyt nivå. Og her snakker vi ikke om gjengene, men en helt annen type kriminalitet av et helt annet kaliber. Gjengene har fungert som et skalkeskjul, og har blitt brukt for å skjule andre kriminelle aktiviteter av et helt annet omfang.
Også i El Salvador er stor grunn til å anta at kriminelle strukturere har infiltrert staten, og Jeannette Aguilar mener at både El Salvador og Guatemala minner stadig mer om stater som er kidnappet av narkokartellene. - De siste årene har man sett en økning av ulike former for organisert kriminalitet som våpentrafikk, narkotikatrafikk, smugling av ulike varer og menneskesmugling. Sterke grupper har presset på for at disse forbrytelsene ikke blir oppklarte, og denne kriminelle nyter et høyt nivå av straffefrihet.
Ikke for sent
For Edgar Romero, som jobber som fotograf i San Salvador, er det nettopp disse kriminelle strukturene som truer statsstrukturen. - Denne typen kriminell aktivitet er avhengig av støtte i politiske miljøer, rettsvesenet og politiet. Uten en kursendring vil også denne regionen se en lignende krig mellom narkokartellene som man i dag ser i Mexico, sier han.
Veien mot en ny konflikt er imidlertid ikke uunngåelig. Både i Guatemala og El Salvador er det fortsatt mulig å snu, men dette innebærer en grundig omlegging av den statlige politikken og måten staten har taklet gjengene og voldsproblemet på. Mange mener at dialog med gjenger og andre voldelige grupper er nødvendig for å stoppe før det er for sent. - Samfunnet er nødt til å anerkjenne de både som mennesker og som en sosial organisasjon før man kan klare å løse problemet, avslutter Marco Castillo.
Tips en venn