Jeg kommer ikke fra bacalaokysten i Norge, men hadde en onkel som elsket bacalao. Han hadde oppdaget den som sjømann i Sør-og Mellom-Amerika. Lorang serverte alltid den bacalaoen vi forbinder med den norske. Den kokes i gryte med klippfisk, poteter, løk, olivenolje, tomater - og heter egentlig "Bacalao de la Viscaina". Det signaliserer hvor bacalaoen kommer fra - Biscaya. Det er denne bacalao-retten en får over alt i Norge. De beste portugisiske husmødre og husfedre derimot, kjenner tusen forskjellige bacalaoretter. Bacalao er for dem all torsk.
Det var spanjolene og portugiserne som begynte å tørke fisken på klipper. Teknikken kom til Norge i 1640. Dette ga fisk en helt ny verdi som handelsvare fordi det muliggjorde langvarig lagring, og frakt av fisk over store områder. Det er særlig de katolske landene i Europa og Amerika som spiser bacalao i dag. I perioder med faste og høytider er tørket fisk et utmerket alternativ til kjøtt. I Brasil diskuteres hvordan en kan gjøre klippfisken lettere tilgjengelig. På Supermarkedet som har avsatt store areal til klippfisk, serveres fisken frossen og ferdig utvannet. En del koker opp klippfisk som de har i fryserne til neste gang de får spon- tant lyst på bacalao, uten tid til å vente på utvanning. Ferdig blandet bacalomasse til bacalaoboller selges en rekke steder.
Når kommer slik kunnskap om og interesse for bacalao til Norge? I forhold til tilbedelse og tilberedelse av bacalao så er vi ignoranter her i landet. Bacalao kom til Norge for å være en eksportartikkel. Vi tror at vår norske bacalaorett utgjør den hele sannhet om slik tørket fisk. Kan ikke noen starte et korstog mot Norge for å erobre vårt land med gode og mangfoldige bacalaoretter? Gjerne i morgen, hvis Gud vil.
Tips en venn