Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

-Jeg har tjent pengene ved å være tøffere enn tøffingene og smartere enn smartingene! Men ærlig var jeg! Slik er det offisielle bildet Skrue McDuck gir av hvordan han har blitt verdens rikeste and. Et dypdykk i historien bak myntene og sedlene som fyller pengebingen i Andeby i delstaten Calisota i USA, gir ett annet bilde. Gjennom tidene har det gått en strøm av penger fra fattige land i Afrika, Asia og Sør-Amerika - rikdommer McDuck har stjålet, svindlet og handlet seg til. Skrue McDucks forretningsvirksomhet føyer seg inn i en klassisk kolonialistisk modell.

I EN SKYGGEFULL DEL AV DET MØRKESTE AFRIKA
Det mørkeste kapittel i historien er fra årene umiddelbart etter 1902. Skrue McDuck reiser til Afrika. Han er godt kjent med kontinentet etter lange opphold i Sør-Afrika på jakt etter gull og edle stener. Under det første oppholdet i Sør-Afrika blir han rundlurt av en boer som senere blir hans argeste konkurrent i kampen om å være verdens rikeste and - Gulbrand Gråstein. Skrue blir også vitne til oppstarten av de store gullgruvene i Sør-Afrika, en industri som la mye av grunnlaget for apartheid. En av gruvene - Kaffir de Gaffir - forsøker han selv å kjøpe i 1966 - under apartheidregimets gullalder.

Det er under reisen i Sør-Afrika mens Boer-krigen raser, at Skrue får nyss om rike diamantforekomster lenger nord, og altså litt etter 1902 putrer han og hans to søstre oppover Kongoelven "inn i det uoppdagede hjerte av det utemmede kontinentet," som forfatteren Don Rosa skriver. "Dager senere, i en skyggefull del av det mørkeste Afrika," møter Skrue høvdingen for Qwak Qwak-stammen og i bytte for stammens diamantgruve gir han høvdingen en rund metallbit "med portrettet av høvdingen i min landsby" - en kvart dollar.
- 25 cent for en diamantgruve! Du pleide ikke drive business på den måten, sier Skrues søster.
- Han var fornøyd og jeg var fornøyd, svarer Skrue.
McDucks griskhet er ikke tilfredstilt med dette. Han reiser videre for å skaffe kontroll over Voodoo-stammens gummitrær. Haken er at trærne står på land som Voodoo- stammen mener er hellig.
- Hør du! Jeg vil ha dette landet. Hvis du vet hva som er best for deg, så glemmer du dette tullet om voodoo-gudene og selger, sier Skrue og tilbyr noen mynter.
- Mange ganger har fremmede forsøkt å stjele vårt land, men ingen har våget å fornærme våre guder, svarer høvding Foola Zoola og kaster Skrue ut. Rasende returnerer Skrue med de verste hvite kjeltringene fra handelsstasjonen Whambo Jambo. De jager innbyggerne i landsbyen inn i jungelen med stokker og brenner ned husene deres. Foola Zoola blir fanget og bundet til et tre. Skrue forkler seg og lurer til seg Zoolas underskrift - et enkelt kryss - på en salgskontrakt.

Skrue angrer senere på sin oppførsel, men verken diamantgruven eller gummiplantasjen blir gitt tilbake til eierne. De føyer seg inn i en lang rekke av pengebingens kilder. På vei hjem sørger avstikkere for nye strømmer av penger til pengebingen i betaling for ubrukelige industrivarer til fattige land: Skrue pusher gressklippere i Sahara, regnhatter i Aden, han handler billig på "revolusjonssalg" i Russland og han anlegger gummiplantasjer i Guinea. På stillehavsøya Rippan Taro forsøker han å kjøpe opp alle øyas kokosnøtter.
- Beklager her Skrue, men kokosnøtter er gode å spise, svarer høvdingen.
Etter 1930 vender han hjem til Andeby som nå er blitt en blomstrende industriby, bygget av pengene Skrue har samlet på sine reiser. Råvarer fra sør blir til industrivarer i Andeby. Og alt sammen har gjort Skrue McDuck til verdens rikeste and.

INFLASJONSKORKER
Årene går og en bitter Skrue stenger seg inne i pengebingen i Andeby. Han styrer sitt forretningsimperium med jernhånd. Men forretningslivet tar på. Han må bestikke statsministeren i Sowbuggia med en ny limousine for å unngå at oljebrønner han eier blir nasjonalisert. Han må stille opp i en høring på Capitol Hill. Foreningen for avskaffelse av rike krever penger av ham og daglig dynges han ned av tiggerbrev. Skrue McDuck får nervesammenbrudd og hater plutselig alle pengene. Nervemedisin på flasker hjelper litt, men Skrue vil vekk:
- Jeg trenger å dra til et sted der det ikke er penger og der rikdom ikke betyr noe, sier han.
Stedet Skrue finner er Tralla la, en ukjent dal omgitt av Himalayas mektige tinder. Her fins ikke penger, faktisk ikke noe av metall i det hele tatt, går det fram av historien skrevet av Carl Barks. Skrue slår seg til som murer og lever lykkelig.

Men lykken får en slutt i form av en av metallkorkene fra Skrues nervemedisin. Han gir den bort til Hop Sing som selger den for ti sauer. Umiddelbart etter blir korken solgt videre for 20 sauer. I løpet av dagen har prisen gått opp til ti års rishøster, men selv til denne prisen nekter eieren å selge:
- Stoltheten over å eie den eneste flaskekorken i Tralla la er mer verd for meg enn mat.
Så kommer det for en dag at Skrue sitter på hele fem flaskekorker og plutselig er han den rikeste anden i Tralla la. Han blir tilbudt 200 griser, gratis tjener i 40 år, en mursteinsfabrikk for bare en kork. Korkemaset gir Skrue nye nervesammenbrudd. Hans Shangri-la er ødelagt. Men Skrue har en plan for å gjenoppbygge paradiset. Han sender Donald ut for å kjøpe en milliard flaskekorker
- Nå, om noen få dager vil dette stedet bli perfekt igjen, utbryter Skrue mens han skuer ut over rismarkene.
Og etter noen dager begynner det å regne flaskekorker over Talla la. Med ett er alle innbyggerne styrtrike på korker, inntil de forsøker å handle med sin nye rikdom:
- Hvorfor spør du meg ikke om å selge meg dine sauer for mine flaskekorker?
- Fordi jeg allerede har flere flaskekorker enn sauer.
Og korkeregnet fortsetter. Risen på markene blir slått ned. Gresset fullt av korker slik at sauene ikke kan spise. Hele Tralla la er i ferd med å drukne i korker. At Skrue er den eneste som kan stoppe korkeregnet, redder han og nevøene fra dødsstraff i Tralla la.

BISTAND FOR EGENINTERESSE
På sine eldre dager viser Skrue litt mer forståelse for at han ikke bare kan stikke av med skatter og rikdommer fra fattige land. I 1964 reiser han og nevøene til Uroligstan der monarken - den unge prins Char Ming er styrtet i et militærkupp ledet av Wahn Beeg Rhat. I Uroligstan er det full krig. Det kjempes om flyplassen, ambassader bombes og hele hovedstaden ser ut som en ruinhaug. Det lykkes prins Char Ming med hjelp fra Skrue og guttene å styrte kupplederen og gjeninnføre fred å ro i Uroligstan. Skrue finner også det han er ute etter - Marco Polos skatt og den legendariske Jade-elefanten. Men i stedet for å fraktet det hjem til pengebingen, gir han skattene bort:
- Jeg gir dette byttet til Jade-elefanten til Uroligstan, proklamerer Skrue.
- Det trøtte og sultne folket kan trenge rikdommen, slår Doffen fast.
Skrue involverer seg også i bistandsarbeid, men som for så mye næringslivsbistand er det investoren selv som sitter igjen med størst utbytte. Skrue gir utviklingshjelp for å få det dobbelte igjen. I 1987 reiser han til Sør-Amerika på jakt etter gullet som Inka-keiseren Huascar gjemte bort da Pizarro invaderte. I kappløp med Gulbrand Gråstein finner Skrue de fantastiske skattene i et tempel høyt oppe i Andesfjellene. Uforutsette begivenheter inntreffer; hele fjellet tempelet er bygget på eksploderer og templet spretter ut som en champagnekork. Hele stasen lander i den bunnløse innsjøen Titicoocoo. Bøndene rundt innsjøen dyrker sin grøde i de bratte fjellsidene, men avlingen er i ferd med å tørke ut. Skrue McDuck tilbyr å bygge vannpumper fra innsjøen opp til terassene i fjellsiden. For dette lar landsbyboerne han kjøpe Titicoocoo for en peso. Dermed eier han sjøen og innholdet i den - Huascars fantastiske edelstener og gull. Han får ikke tak i det, men tvekampen med Gulbrand Gråstein er vunnet.

Skrue har også drevet utviklingsprosjekter i Nord-Afrika, nærmere bestemt ved oljefeltene Erg el Doom. Også denne gangen var det hans ære som stod på spill. Skrue besøker oljefeltene for å bygge en rørledning til et gammelt vulkankrater - Casbah-krateret. Han planlegger å lagre oljen inne i vulkanen. For sent oppdager han at vulkanbunnen er befolket av små mennesker i beduinklær, seig flytende olje renner inn og truer den lille ørkenlandsbyen. Skrue får stanset oljestrømmen i siste liten. Han tapper ut oljen og lar rørledningen frakte vann inn. Casbah-krateret blir et badeparadis med rikt jordbruksland.
- Jeg brukte millioner av dollar for å få krateret til å blomstre for disse små solinntørkede endene, Donald, men etter det som skjedde så måtte jeg det. Det var den eneste måten jeg noensinne kunne bevise for dem at jeg virkelig er en stor mann.