-MDC krever at det blir satt ned et utvalg med folk fra ulike deler
av samfunnet for a løse landproblemet i fellesskap, sier Morgan
Tsvangirayi. Lederen for Zimbabwes største opposisjonsparti, Movement
for Democratic Change (MDC), besøkte nylig Norge. Trolig blir
Tsvangirayi Zimbabwes neste president, og vil da få det brennhete
spørsmålet om jordreform i fanget. Mens President Mugabe og hans parti
ZANU-PF brukte jordspørsmålet for alt det var verdt i valgkampen
tidligere i år, og støtter okkupasjonene av farmene til hvite
landeiere, er MDC-lederen svært vag i dette spørsmålet. Ikke så rart
når man vet at det i hans eget parti finnes både hvite jordeiere og
afrikanere som håper å få den samme jorda. Med så motstridende
interesser internt er det vanskelig å lage et partiprogram for
jordspørsmålet. Når det gjelder synet på Mugabes strategi for
omfordeling av jorda, er Tsvangirayi klarere:
- Jordreformen til Mugabe virker mot sin hensikt, mener han.
- Mugabe har fordelt jord til 5000 mennesker, samtidig har 50 000 blitt fordrevet.
Tsvanigirayi
snakker om landarbeiderne som har jobbet på de hvite farmene. Mange av
disse er migrantarbeidere fra Malawi, Mosambik og Zambia. De er lokket
til de store, hvite kommersielle farmene som billig arbeidskraft, og
stiller nederst på ventelista når jord skal fordeles.
- Jorda må ses
på fra en økonomisk synsvinkel. Det er ikke nok å fyre oppunder
følelsene til zimbabwerne som ønsker a få jorda tilbake, sier Morgan
Tsvanigrayi.
MÅ BRUKES KOMMERSIELT
Jordspørsmålet
setter alltid følelsene i sving i Zimbabwe. Det er bare 20 år siden
zimbabwerne drev geriljakrig mot rhodesernes helikoptre og pansrede
kjøretøy for å få tilbake jorda. Det var jorda man slåss for, og
fortsatt er det rettferdig jordfordeling alle snakker om:
Verdensbanken, Norge, Mugabe, krigsveteranene og Morgan Tsvangirayi.
Men MDC-lederen er redd for a rokke ved makten til de hvite jordeierne
som støtter partiet. - Vi i MDC tror ikke på jordfordelingsprogram på
landsbygda. Jorda må brukes kommersielt. Folk må få tilgang til
inntektene fra jordbruket, ikke tilgang til jorda for a bruke den til
småbruk, sier Tsvangirayi.
MDCs politikk krever ingen jordreform i Zimbabwe. I dag drives faktisk 80 prosent av jorda kommersielt. Men folk ser ikke noe til pengene. Tsvangirayi sier han vil endre på dette. 0,6 av prosent av Zimbabwes befolkning sitter på 70 prosent av jorda. Hvite farmere i Zimbabwe har aldri gitt fra seg en tomme jord frivillig. Ved fredsavtalen (Lancaster House) i 1979, dikterte Storbritannia loven som i ti år gjorde jordreform grunn-lovsstridig. En rettferdig jordreform har lenge blitt forsinket på grunn av press fra vestlig land. Det viktigste for Verdensbanken, IMF og vestlige donorer er at jordbruket forblir markedsbasert. Mugabe har uttalt at han angrer på at han godtok Lancaster House-avtalen og ikke krevde jorda tilbake med makt allerede i 1980. Likevel har landspørsmålet for ham vært et kort han har trukket ut av ermet i hver valgkamp, og ellers gjort lite med.
INGEN ZANU-PF-SAK
- Jordspørsmålet er
ikke en Zanu-PF-sak, understreker Morgan Tsvanigrayi. For å vinne
presidentvalget i 2002 må han overbevise de som stem-te Zanu-PF på
landsbygda i Zimbabwe om nettopp dette.
Ved valget i juni i år oppnådde MDC å få slutt på regjeringspartiet Zanu-PFs politiske enevelde, som har vart siden frigjøringen i 1980. MDC fikk 57 av 120 valgbare seter i parlamentet. De vant overlegent i byene, men Zanu-PF vant på landsbygda. Zanu-PF har fremdeles et knepent flertall i parlamentet. Morgan Tsvanigirayi og hans parti høster blant annet sympati, særlig internasjonalt, for a ha lagt vekt på andre saker enn landspørsmålet under valgkampen. Spesielt ble økonomiske forhold vektlagt.
Nå må partiet ta stilling også til landspørsmålet. Partiet har ikke noen konkret plan for hvordan de ville organisert en rettferdig jordfordeling, men skriver i et forslag til program at det er viktig at det spesielle med MDC, nemlig at det oppsto fra en massebevegelse ut fra fagforeningene, blir forsterket og utviklet videre for a øke partiets politiske innflytelse. "En viktig del av denne prosessen," skriver MDC i sine dokumenter, "er å forsterke partiets program på landspørsmålet og utviklingen av lovverket."
De fleste er enige i at jorda må fordeles. Selv de hvite jordeierne innser det, om ikke annet for å opprettholde fred. Det er maten det gjøres på som skaper problemer. Mugabes strategi er bygget på prinsippet "De hvite stjal jorda - vi skal ha den tilbake." Vesten vil at de hvite jordeierne i så fall skal ha kompensasjon - til markedspris. Mugabes plan om å ta tilbake og fordele fem av de 12 millioner hektar land som eies av 4,500 hvite farmere til jordløse svarte, har skapt sterke reaksjoner. Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken nekter Zimbabwe lån, og krever blant annet mer åpenhet i jordfordelingsprogrammet.
De hvite jordeierne har ingen tradisjon for frivillig å gi fra seg jord i Zimbabwe. Det er beregnet at rundt 30 prosent av jorda ligger ubrukt, men da det for noen år siden var snakk om a gi tilbake noe av denne jorda dukket det plutselig opp en rekke neshornfarmer. Dermed var det likevel ingen jord til fordeling.
Landbruk er hjørnesteinen i Zimbabwes økonomi. Mens mange land har reagert på situasjonen i Zimbabwe med å bremse eller stoppe bistand, har hvite farmere brukt sitt våpen: Å senke produksjonen. På noen farmer har det vært umulig å drive normalt jordbruk på grunn av opptøyer, men mange farmer er så store at eierne ikke engang har visst at de har hatt okkupanter på jorda i lengre perioder. Pan-African News Agency (PANA) rapporterte i oktober om at landeiere øst i Zimbabwe, som hadde fått beskjed om a forlate farmen, tok i bruk den brente jords taktikk. Maskiner og annet utstyr ødelegges.
Inflasjonen er nå på 70 prosent, og 80 prosent av befolkningen lever i følge regjeringen under fattigdomsgrensen. For første gang i landets historie risikerer zimbabwere alvorlig matmangel - i et land med mer enn nok jord til alle.
Tips en venn