Med sammenbruddet i klimaforhandlingene i Haag i slutten av november, kan landene i Sør se langt etter de kompensasjonen de har krevd for de kostnader de må regne med som følge av klimaendringene. Tilleggsfinansieringen som Sør ble lovet under Rio-konferansen for snart ti år siden, har i det hele tatt i liten grad materialisert seg. Den klimaavtalen man så konturene av før forhandlingene kollapset, kan tvert i mot føre til at også vestlige lands klimatiltak blir kostnadskrevende erfaringer for land i Sør.
Målet med Haag-konferansen var å bli enige om hvordan de målene for utslippsreduksjoner man har satt seg skal gjennomføres i praksis, hvordan virkemidler som kvotehandel, felles gjennomføring og "den grønne utviklingsmekanismen" skal brukes. Mens blant andre EU vil ha et tak på hvor mye av et lands klimatiltak som kan gjennomføres ved hjelp av slike mekanismer i andre land, vil USA, Norge med flere ikke ha noen slik grense.
SKOGSTRID
Et av de store
stridsspørsmålene i Haag, var om og hvordan skog, jordbruk og andre
såkalte "sluk" skal tas med i klimagassregnskapene for de enkelte lands
utslippsreduksjoner. USA har stått hardest på kravet om at plantenes
binding av CO 2 skal kunne trekkes fra når man beregner hvor store
utslipp landene står for. For USA ville det innebære at i stedet for å
redusere utslippene sine med 7 prosent, slik de egentlig har forpliktet
seg til, ville de kunne fortsette å øke dem.
I den avtalen man så konturene av før forhandlingene brøt sammen, var det lagt opp til utstrakt bruk av skogplanting som klimatiltak. En bestemmelse om at man skulle kunne få karbonkreditter for skog man planter, men ikke for å hindre avskoging, oppmuntrer til massiv hogst av tropeskog og etablering av plantasjer med monokulturer av enkelte hurtigvoksende treslag i stedet. Etablering av treplantasjer fører ofte med seg konflikter med lokalbefolkningen som er avhengige av et mangfold av ressurser fra den tradisjonelle skogen. I tillegg er det en oppskrift for å forsere tapet av verdens biologisk mangfold.
En fersk rapport fra Greenpeace og World Wide Fund for Nature (WWF) viser at dette er en type tiltak som allerede er i gang. Tokyo Electric Power Company planlegger for eksempel storstilt ødeleggelse av urskog i Tasmania. Erstattet med nye plantasjer kunne trærne skaffe 130,000 tonn karbon-kreditter. Samtidig ville habitaten til en rekke truede arter ødelegges. Et tilsvarende prosjekt i Patagonia, Argentina, vil ødelegge 4 500 hektar urskog og erstatte den med furuplantasjer. En gruppe på 50 latinamerikanske NGOer uttaler at den måten man legger opp til å fremme plantasjer i klimaforhandlingene er å dytte ennå mer av byrden fra klimaendringene over på Sør. Store områder vil bli båndlagt av slike plantasjer, og resultatet blir tap av biodiversitet, tapping av vannressurser, ødeleggelse av jorda og at lokalbefolkningen fortrenges.
SIKRERE FORSKERE
Det
er åpenbart ikke lett å si med sikkerhet hvor mye av klimaendringene
som skyldes menneskeskapte utslipp og hvor mye som er naturlige
svingninger i klimaet. Men enigheten blant forskerne om at menneskene
bidrar til klimaendringene er stor og økende. Større usikkerhet knytter
det seg til hva slags utslag klimaendringene vil få, men det er
sannsynlig at vi vil få mer nedbør i Nord, økt tørke i Sør og generelt
mer ekstremt vær. Fra de siste årenes nyhetsbilde vet vi hva slags
katastrofale konsekvenser det får for fattige land og mennesker når,
fra orkanen Mitchs herjinger i Latin-Amerika til gigantiske
flomkatastrofer i det sørlige Afrika, India og Sørøst-Asia. Den siste
rapporten fra FN om forventede klimaendringer, advarer mot en
temperaturstigning på mellom 1,5 og 6 grader. Jordbruk, skogbruk,
fiskeri og turisme er alle viktige områder som vil bli påvirket.
Øystatene i Stillehavet er de som kommer til å bli hardest rammet først. En fersk Verdensbankrapport advarer mot at stigende havnivå, forvitring av strender og korallrev, intense stormer og omfattende tørke vil komme til å knekke økonomiene i dette området, i følge IPS. De advarer likevel statene mot å sette i gang halsbrekkende prosjekter - som bygging av massive vegger mot havet.
I denne situasjonen er det representanter for verdens regjeringer, ikke klarer å komme til enighet om hvordan man skal gjennomføre tiltak. Industrilandene står for de største utslippene av klimagasser både i dag og historisk sett. USA er verstingen, men også de norske utslippene per innbygger er høye. Hver nordmann slipper ut dobbelt så mye som en gjennomsnittsperson i verden, og 50 ganger så mye som en person i Bangladesh. Det betyr ikke at ikke også land i Sør må sette i verk tiltak for å redusere utslippene av klimagasser, men det betyr at man ikke får gjort noe med problemet så lenge landene i Nord nekter å sette i gang tiltak.
Landene i Sør, representert ved G77, en gruppe av 134 utviklingsland, krever kompensasjon for et problem de mener den rike verden har skapt, men som rammer dem hardest. Under møtet i Haag avviste de et forslag om et fond for klimatilpasninger i utviklingsland på om lag en milliard dollar fordelt over fem år, som alt for dårlig.
Tips en venn