Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Det finnes åpninger i festningen som bygges rundt verdens rike land. Ikke for forfulgte, ikke for lutfattige eller for gamle folk, men for unge høyt utdannede. For datakyndige, ingeniører, sykepleiere, leger, universitetsfolk og andre med utdanning åpnes det flere og flere porter. Tyskland startet i sommer et program for å hente inn 20 000 IT-folk fra fattige land de neste fem åra. Kansler Gerhard Schröder varslet at programmet kan utvides. IT-bransjen over hele Europa skriker etter arbeidskraft. Innen 2002 vil EU-landene ha en manko på 1,5 millioner fagfolk på data, viser beregninger fra bransjeorganisasjonen IDC i Frankrike. USA vil mangle 346 000 fagfolk. Frankrike har i dag 40 000 ubesatte IT-stillinger.

Det er ikke bare IT-folk som er etterspurt. Vesten trenger sykepleiere og leger til helsevesenet. I USA jobbet 21 000 nigerianske leger i 1993, skriver BBC Online. I Nigeria er det stor legemangel. Årlig emigrerer 3000 sykepleiere fra Filippinene, de fleste til USA, viser tall fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Hjernekraften fra Sør er gull verd for industrien i Nord. Bak suksessen Nokia står finsk kapital, men også hjerner fra Kina, India og Pakistan. Et flertall i Nokias avdelinger for utvikling av nye produkter kommer fra andre land, skriver franske Libération. Denne selektive åpningen for innvandrere synes i befolkningsstatistikken. Andelen utlendinger er høyere i gruppen av høyt utdannede enn i befolkningen sett som helhet.

TAPPES FOR RESSURSER
Etterspørselen etter hjerner i Nord har enorme konsekvenser i land i Sør, land som gjerne har investert store summer i de relativt sett som får høyere utdanning. I motsetning til fotballspillere, hvor lagene som har investert utviklingen av en spiller får betalt ved overgangen, går topp utdannede afrikanere, indere og kinesere gratis fra hjemlandet til arbeidsplasser i rike land. På 1970-tallet sirkulerte forslag i FN-systemet om at fagfolkene skulle fortsette å skatte til hjemlandet, men ingen konkrete skritt ble tatt. Forslaget kokte bort i kålen. En slik skatt kunne bidratt mer til hjemlandenes økonomi, enn det utvandrerne sender hjem til familiene sine.
- Flukten av hjerner er en overføring av teknologi fra Sør til Nord. De minst utviklede landene mister en viktig faktor for utvikling, sier Habib Ouane i FNs konferanse for samarbeid og utvikling (UNCTAD) til Libération. Afrika er et av de mest utsatte områdene. 30 prosent av alle høyt utdannede afrikanere jobber ikke på kontinentet, men i rike land, viser tall fra Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM). Årlig reiser 20 000 ferdig utdannede leger, ingeniører og universitetsfolk fra Afrika til Europa og USA. India mister mellom 40 og 50 prosent av sine høyt utdannede innen høyteknologiske fag. De går til jobber i USA og Europa.

BEDRE LØNN
Bedre lønn er en årsak til at fagfolk ønsker seg til arbeidsplasser i rike land. For sykepleierne på Filippinene utgjør forskjellen på en jobb hjemme og en jobb i USA den nette sum av 25 700 kroner i måneden. Snittlønna for en sykepleier i Manila er 1260 kroner, ifølge ILO. I USA er betalingen 27 000 kroner. Myndighetene i Kina har økt lønningen til ansatte ved universitetene for å lokke flere av utenlandsstudenter hjem. 220 000 kinesiske studenter har reist for å ta utdanning i utlandet i perioden fra 1979 til 1995. Bare 75 000 kom hjem igjen. Kinesiske myndigheter mener USA og Canada, dit de fleste kinesiske studenter reiser, må ta deler av skylda for hjerneflukten. De viser til at det er mye lettere for godt utdannede å få opphold, enn for andre kinesere.

PERSONLIG UTVIKLING
Men det er ikke penger alene som trekker. Enkelte mener til og med at pengene er underordnet. Det kom fram på en konferanse i regi av FNs økonomiske kommisjon for Afrika i februar.
- Den første viktige faktoren er verdien knyttet til det disse menneskene gjør. Mange vel-utdannede forlater landet fordi de blir forfulgt. Vi må gjøre det klart for regjeringene at ikke alle som har doktorgrad tilhører opposisjonen, sa Dr. Sibry Tapsoba som leder et regional forskningssenter i Senegal. Mangel på karrieremuligheter og ressurser til forskning er en annen viktig grunn til å reise. Det er klart at den velkjente doktoren i astrofysikk Sheikh Diarra får mer utbytte av sin kunnskap som en av forskerne i NASAs Mars-program, enn som universitetsprofessor i hjemlandet Mali. Diarra er for øvrig den første afrikaner som er utnevnt til goodwillambassadør for Unesco til nettopp sitt hjemkontinent.
- Vi kan ikke nekte folk retten til å søke karriere og personlig framskritt, sier Ndioro Ndiaga i IOM til LibŽration. Studier i utlandet og reiser er nettopp en viktig del av den faglige utviklingen for studenter verden over.

LOKKEMIDLER
Diarra mener bedre karrieremuligheter og sentre for avansert forskning i Afrika, vil holde flere høyt utdannede på kontinentet. På en konferanse i Budapest i juni for ett år siden, foreslo Diarra at afrikanske land skulle gå sammen om regionale vitenskapssentra. Også IOM arbeider for å få afrikanske høyt utdannede til å reise tilbake til hjemlandene for å bidra til utviklingen der. Ved hjelp av korttidskontrakter og assistanse ved etablering i hjemlandene, håper IOM at flere høyt utdannede vil slå seg ned i hjemlandet. Paradokset i Afrika er at mens kontinentets utdannede reiser til lønn og karriere i utlandet, bruker kontinentet samlet 36 milliarder kroner for å rekruttere vestlig ekspertise. I tillegg kommer vel 100 000 bistandsarbeidere med utdanning som sykepleiere, leger, ingeniører, jordbrukseksperter og så videre. Tallet tilsvarer omtrent antallet afrikanske sykepleiere, leger, ingeniører og andre høyt utdannede som jobber i Vesten.