En venn fortalte meg en gang historien om hvordan hun ble syk på en reise i Mellom-Amerika. Hun var langt unna alle større byer med anerkjente sykehus. Sykdommen, sannsynligvis en matforgiftning, skrek i kroppen hennes. Utmattet og med store smerter trengte hun desperat behandling, i det minste noe som kunne lindre feberen, og sendte bud på den lokale medisinmannen. Carlo dukket straks opp, og han visste råd. Han forklarte at kroppen hennes var i ubalanse og at det var snakk om balanseforholdet mellom hennes feminine og maskuline sider. Det var lite hun kunne gjøre annet enn å følge hans råd; drikke Carlos urtemedisin og samtidig forsøke å opprette balansen i kroppen. Så hvordan oppretter en balansen mellom ens maskuline og feminine sider? På følgende måte, fortalte Carlo: "Her skal du få to dukker av meg. Den ene er en mannedukke og den andre en damedukke, og så skal du få denne fløyta. Den skal du spille for dukkene med". Tenk på dukkene og spill for dem, var Carlos resept, og så var behandlingen over.
Healing, sjamanisme og kobling mellom sykdom og overnaturlige krefter kan sees som absolutte ytterpunkter innen medisinsk virksomhet. I en vestlig virkelighetsforståelse forbindes disse alternative kunnskaper om kropp og sykdom som oftest med overtro, og anses ikke som en virkelig vitenskap om sykdom og helbred. Likevel velger nå også en stor del av vestens syke alternative behandlinger i håp om at disse kan fungere der den vestlige biomedisinen ikke strekker til. Mange velger til og med alternativ medisin før biomedisin for en rekke lidelser.
For å kunne forstå slike ytterpunkter innen alternativ medisin (etnomedisin), må en sette seg inn i de andre kulturers virkelighetsoppfatninger. Den kunnskap som eksisterer hos andre, ikke-vestlige folk, vedrørende kropp, sykdom og helbred kan være fundamentalt forskjellig fra vår egen. Et fellestrekk ved de fleste typer slik kunnskap er at man ikke ser på kroppen isolert, men setter menneskekroppen i sammenheng med noe større. Samfunn, natur og religion er sentrale faktorer innen det meste av det eksisterende etnomedisinske univers. Det mangfold av medisinske paradigmer som eksisterer viser hvor mangefasettert kunnskapen om medisinske spørsmål kan være.
EN ANNEN VIRKELIGHETSOPPFATNING
Lekfolk
har ofte mangelfull kunnskap om anatomi, sykdom og helbred, og stoler
på de behandlingstilbud vi har tilgjengelig. Vi henvender oss til
"eksperter" for å få en kur dersom vi er syke. Dette er prinsipper som
gjelder både for helsesystemer basert på biomeisin og etnomedisin.
Etnomedisin skiller seg imidlertid sterkt fra vestlig medisin ved at
den som regel også bygger på religiøse sammenhenger. Natur, gudene og
overnaturlige krefter fremstår som uatskillelige, og også sykdom finner
sin naturlige plass i dette universet. Sykdom kan være tegn på gal
livsførsel i forhold til såvidt forskjellige aspekter som moral,
kosthold, hygiene eller religiøst betinget etikk. Den må således
diagnostiseres og kureres i forhold til dette.
Noen av disse forholdene synes logiske også i en vestlig sammenheng. At kosthold har stor betydning i forhold til helse, synes for eksempel å være universelt akseptert. I India, Sentral-Asia, de arabiske landene og deler av Amerika eksisterer det en utbredt kunnskap om kostholdets betydning, basert på dikotomien varmt og kaldt. Noe mat ansees som varm mens annen betegnes som kald, uten at dette har noe med temperaturen på maten å gjøre. Snarere har det å gjøre med energi-innholdet i maten. Uten at dette er dokumentert ved kaloriinnhold eller lignende, eksisterer det en kollektiv bevissthet om disse forholdene. En ubalanse mellom inntak av kald versus varm mat kan føre til sykdom, og dietter av ulik art kan kurere sykdom. Man antar at denne kunnskapen har vandret fra Asia til araberlandene, og videre med europeere vestover på 1600 tallet. Ulike grupper har tatt denne kunnskapen opp og tilpasset den sitt eget kunnskapsparadigme.
At kosthold og helsetilstand henger sammen, er noe vi lett kan godta. Andre måter å relatere sykdom til et større univers kan være vanskeligere å forstå, og blir av den grunn ofte avfeid som overtro.
GATEDOKTOREN I KINA
For
noen år siden reiste jeg til Kina for å se nærmere på den kinesiske
medisinske tradisjonen, en tradisjon som etter hvert også har blitt
delvis akseptert i vesten. I Kina aksepteres en rekke ulike medisinske
systemer, og det finnes sykehus som tilbyr både tradisjonell kinesisk
medisin og biomedisinsk behandling. En finner velutrustede apotek med
de samme produkter som i vesten, men også butikker med naturmedisin som
har et like variert vareutvalg. Behandlingsformer som praktiseres på
kinesisk sykehus, som akupunktur og kopping, er forholdsvis velkjent
også i vesten. Den enorme helbredelsesaktiviteten som foregår i parker
og på fortau er derimot mer fremmed. Gatedoktorer kan tilby behandling
for nær sagt alle slags lidelser, og pasientene står i kø. Her kan en
få skrapt ut overflødig slim og bakterier fra bihulene, en kan stille
seg i kø for behandling av en svært populær healer, som hevder at han
kan trekke sykdommen ut av folk, eller en kan nøye seg med en enkel
massasje. Og skal en dømme etter mengden av folk som ville behandles,
har disse doktorene på gata en viss kredibilitet.
HELBREDELSESRITUALER
På
Sri Lanka eksisterer også flere ulike medisinske forklaringsmodeller
side om side. Biomedisin, tradisjonell ayurvedisk medisin og en rekke
andre behandlingstilbud benyttes. Av de mer eksotiske former for
helbred er en særegen form for skuespill, en teatralsk oppvisning som
fremstår som et helbredelsesrituale. Overnaturlige krefter manes frem
for å hjelpe den syke. For pasienten, utøverne og tilskuerene er dette
et utrykk som er koblet sammen med deres virkelighetsoppfatning.
Gruppen av helbredere fungerer som en tradisjonell teater- og
dansegruppe, med inngående kjennskap til religion, sykdom og de lokale
samfunnsstrukturene. En oppvisning kan vare i timevis, og enkelte av
utøverne kan gå over i trance, noe som vitner om at åndene er til
stede. Pasienten har sin sentrale plass i forsamlingen, og er vitne til
eller delvis deltagende i "skuespillet".
Et lignende eksempel er beskrevet av antropologen Claud L. Strauss. I sitt studie av Cuna-folket var han vitne til, en for oss, svært uortodoks metode for igangsettelse av en fødsel. En lokal kvinne var langt over termin med sitt andre barn, noe som ansees for å være en alvorlig situasjon både for moren og for barnet. En lokal medisinmann var tilstede. Han benyttet ingen former for stofflige medisiner, men utøvet i stede et ritual. Det var som et slags skuespill, der han selv agerte som fødende. Med utstrakt metaforbruk og voldsom innlevelse utførte han sitt "show" og gikk selv gjennom en fødsel visuelt sett. Han viste også ved hjelp av symboler fosterets gang gjennom fødselskanalen. De psykologiske inntrykkene fra denne oppvisningen var tydeligvis svært sterke, for midt i hendelsen satte kvinnen selv igang sin fødsel, med et vellykket resultat.
EN FJERDE DIMENSJON
I
alle samfunn har medisinsk praksis flere oppgaver enn kun å kurere
enkeltindividets sykdommer, men denne dimensjonen kommer klarere fram i
noen samfunn enn i andre. Eksempelvis kan den syke innenfor etnomedisin
få en diagnose som tilsvarer den biomedisinske forklaringen som ville
vært gitt, men med en årsaksforklaring som går langt utover det
biologiske. Ofte trekkes religiøse eller sosiale faktorer inn, og
sykdom kan for eksempel forstås som en straff fra andre medlemmer i
samfunnet, fra forfedre, guder eller ånder.
Vår evne til å forstå ulike aspekter innen etnomedisinen avhenger i stor grad av vår villighet til å akseptere at andre kulturer har en helt annen kunnskapstradisjon. Hvis en aksepterer at kunnskap om etnomedisin er en naturlig del av en kulturs virkelighetsoppfatning, kan en lettere forstå, også utfra et biomedisinsk standpunkt, hvordan en sjaman, en healer eller en "teatergruppe" kan kurere sykdom. Aksepterer vi vår egen kunnskap om psykosomatikk og dermed psykologiske årsakssammenhenger i forhold til en rekke lidelser, må vi også til en viss grad akseptere healer- og sjamanvirksomhet i kulturer der dette gir mening. Så lenge et gitt medisinsk system fungerer, og så lenge den kunnskapen som eksisterer i systemet gir folket en mening, bør man være forsiktig med å forsøke å falsifisere denne kunnskapen etter vestlig kunnskapsidealer.
Tips en venn