"Jeg kom til Nigeria for å uttrykke det amerikanske folks støtte" uttalte Clinton under nigeriabesøket, med referanse til overgangen til demokrati og valget av President Olusegun Obasanjo for 15 måneder siden. Men mye tyder på at det snarere var for å innhente Nigerias støtte at Clinton var på besøk, nærmere bestemt støtte i den intense amerikanske kampen for lavere oljepriser internasjonalt. USA kjøper om lag en femtedel av oljen de importerer fra Nigeria. Siden Nigeria allerede produserer det de kan med sin slitne produksjonskapasitet, er det først og fremst som et talerør for økt produksjon i OPEC at Clinton har store forhåpninger til Obasanjo. Og den nigerianske presidenten har sagt seg villig, til tross for at Nigeria jo tjener på høye oljepriser. Nigeria brukte for øvrig anledningen til å be om lettelser i landets 32 milliarder dollar tunge gjeldsbyrde, men Clinton svarte bare med uforpliktende vendinger. Men han hadde i det minste med seg en bistandssjekk i flyet sitt, på 20 millioner dollar.
Det er likevel mer svung over sjekken Clinton leverte til Colombia bare noen dager senere. Som del av den omstridte "Plan Colombia", bidrar USA med 1,3 milliarder dollar i "anti-narkotika- bistand". Colombia blir dermed den tredje største mottaker av amerikansk bistand, etter Israel og Egypt. Militærbistand utgjør 80 % av denne summen, og inkluderer minst 60 helikoptre til Colombias hær, i tillegg til militær trening. I følge USA skal dette bare brukes i "narkokrigen", men mange ser det som en klar innblanding i krigen i Colombia med sikte på å sikre amerikanske strategiske interesser. Colombianske fagforeninger og frivillige organisasjoner kritiserer bistandspakken, og mener planen vil forsterke de voldelige konfliktene i landet. Protestene økte da Clinton nylig satte til side betingelser når det gjelder menneskerettigheter.
Det pågår også en økt militarisering av samarbeidet mellom USA og Nigeria. Mer enn 200 militære er i ferd med å ankomme Nigeria for å trene opp og utruste fem nigerianske bataljoner "for internasjonal fredsbevaring". I tillegg bidrar USA med båter som kan brukes til å patruljere i det oljerike Nigerdeltaet. Representanter for ikke-statlige organisasjoner er, på samme måte som i Colombia, kritiske til at USA heller ikke her stiller krav når det gjelder menneskerettigheter.
Også i Colombia er USA involvert i oljepolitikken. Mannen som håper å følge etter Clinton som USAs president, Al Gore, har møtt kraftige protester for sine tette forbindelser til oljeselskapet Occidental Petroleum. Selskapet er involvert i en bitter konflikt i Colombia, der de vil bore etter olje i et område som tradisjonelt tilhører urfolksgruppen U'wa. Gruppen har truet med kollektivt selvmord dersom oljeutvinningen igangsettes. Gore har aksjer for en million dollar i Occidental, og har mottatt økonomiske bidrag fra selskapet gjennom 15 år.
Det er ikke nytt at strategiske og kommersielle interesser styrer stormaktenes politikk i forhold til land i Sør. Måten USA nå bruker økonomiske og militære ressurser for å knytte Nigeria og Colombia til seg, er som et gufs fra den kalde krigens kyniske utnyttelse av land i Sør i stormaktenes eget maktspill.
Tips en venn