Syahrul Harun flyktet fra Aceh da det indonesiske militæret var
etter han, kanskje for å drepe. Han hadde arbeidet for
Fritt-Aceh-bevegelsen (Gerakan Aceh Merdeka, GAM) - med innsamling av
informasjon forklarer han. Nå bor han i Norge, men selv nå flere år
etterpå vil han ikke si hvor han kommer fra i Aceh, i frykt for
represalier mot familien som fortsatt lever der. Indonesia følger godt
med, sier han. Det han vil snakke om, er menneskerettighetsbruddene i
hjemlandet.
- Det skjer hele tiden overgrep, dokumenterte massakrer,
voldtekter og drap. Det finnes ingen fred i Aceh, bare de døde har
fred. Flere titusen mennesker er drept i opprør i Aceh i de tiår kampen
har pågått.
- Det Indonesiske militæret er det ondeste som finnes, sier Syahrul Harun.
- Flere av mine brødre og nærmeste er døde, bare i 1990 ble 3 000 mennesker drept.
Flyktningen
fra Aceh snakker ikke engelsk, bare litt norsk, og vi er avhengig av
tolking fra indonesisk. Han er redd for å si noe som er feil, eller
ikke bli trodd, og for hvert spørsmål drar han opp nye papirer for å
dokumentere sine uttalelser. Avisklipp lister opp brudd på
menneskerettighetene, drap og massakrer, illustrert av bilder av åpning
av massegraver.
- Situasjonen er parallell til den som var på
Øst-Timor under Indonesias okkupasjon, men uten av verden utenfor får
høre om det, sier han. Han peker på et av avisklippene:
- Denne
massakren skjedde sist sommer. De fant en grav med 57 drepte. Det var
vanlige landsbybeboere, drept av indonesisk militære.
- Daglig skjer
det overgrep. Senest i går fikk jeg telefon om nye drap. Det blir ikke
bedre av at Indonesia nå har sendt 80 000 nye soldater til Aceh. De
gjør alt de kan for å skjule for omverdenen hva som skjer. Da
Indonesias nye president var i Europa lovte han styrkereduksjoner på
Aceh. Det er ikke fulgt opp. Tvert imot øker tallet på soldater etter
at de styrkene som var på Øst-Timor nå blant annet blir sendt til Aceh.
NASJON
Aceh er rik på naturressurser, som
olje, gass og mineraler. Området har også en annen status i Indonesia
enn Øst-Timor, som ble annektert i 1975 uten at dette ble
internasjonalt anerkjent. Aceh har vært en indonesisk provins siden
1950, etter at nederlenderne til slutt ble tvunget til å gi opp sitt
koloniherredømme over øyriket. Fri Aceh-bevegelsen viser imidlertid til
tidligere historie for å begrunne sitt syn om at Aceh er en selvstendig
nasjon:
- Vi har vært selvstendig siden 1300-tallet, understreker Syahrul Harun.
-
Før Nederlenderne okkuperte området, og lenge før det fantes noe
Indonesia, var Aceh en egen nasjon som drev handel og hadde utstrakt
kontakt blant andre europeiske land. Vi hadde til og med en egen mynt!
Ved
siden av den væpnede kampen som foregår i selve Aceh, driver
flyktninger i eksil et aktivt politisk arbeid for å få støtte for
kravet om et fritt Aceh. Lederen for Hasan de Tiro, driver kampen fra
sitt tilholdssted i Sverige. Syahrul Harun mener at det er hele
befolkningen på Aceh som kjemper mot Indonesia, ikke bare en liten
geriljagruppe. Oppslutningen er i alle fall stor: En
protestdemonstrasjon i Banda i november i fjor samlet mellom 600 000 og
en million deltakere, av en befolkning på 4 millioner.
- Under dekke
av det de betegner som autonomi har Indonesia drevet regelrett
utplyndring av vårt land. Vi har nå gjennomlevd fire Indonesiske
regimer, og helt siden Sukarnos tid har Acehs eiendom blitt betraktet
som Indonesias eiendom. Syahrul Harun har liten tro på at dagens nye
regjering i Indonesia skal gjøre noen forskjell.
- Det blir ingen fred før vi er frie, samme hvem som styrer Indonesia.
INSPIRERT AV ØST-TIMOR
-
Folk i Aceh er glade på Øst-Timors vegne, glade for at folket der har
fått sin frihet. Samtidig venter de på at det samme skal skje med Aceh,
forteller Syahrul Harun. Han er likevel ikke bare optimistisk med
hensyn til en mulig smitte-effekt. På en måte har kampen for et fritt
Aceh blitt vanskeligere etter at Øst-Timor ble fritt, ikke minst har
Indonesia flere soldater å avse til det de anser som en opprørsk
provins.
Men er det noen som helst mulighet for at et lite
folk med fire millioner kan vinne en geriljakrig mot den Indonesiske
sentralmakten?
- Man vet ikke hva som vil skje i framtida, sier Syahrul Harun.
-
Men vi må kjempe kampen på flere fronter. Det er viktig å få fram det
som skjer på Aceh, overgrepene og bruddene på menneskerettighetene. Det
internasjonale samfunn må få øynene opp for den forferdelige
situasjonen. Vi vil ikke ha krig, bare landet vårt tilbake, sier han.
Han avviser spørsmålet om det ikke er usannsynlig at Indonesia noen
gang vil gi slipp på den ressursrike Aceh:
- Det er ikke det det handler om. Kommer verden bare til å sitte og se på helt til nasjonen Aceh ikke lenger eksisterer?
Tips en venn