I uken før Brasils 500-årsjubileum den 22. april, okkuperte MST mer enn 150 områder over hele landet. Dette var både en markering av at det var fire år siden massakren av 19 MST-medlemmer i Eldorado dos Carajás, og en protest mot 500 års undertrykking. Flertallet av de 5000 demonstrantene mot 500-årsfeiringen i Porto Seguro i Bahia var knyttet til MST. 6000 politifolk kneblet effektivt demonstrantene med tåregass og batonger, men støvet hadde knapt lagt seg før MST den 2. mai okkuperte offentlige bygninger i 21 av landets 27 delstater. Over 25 000 personer deltok i aksjonene. Målet er å sette fokus på den skjeve jordfordelingen og kreve fortgang i jordreformprosessen.
NYE STRATEGIER
Brasil
er ifølge FN det landet i verden med nest skjevest fordeling av jord.
Den siste brasilianske landbrukstellingen viser at halvparten av den
dyrkbare jorda ligger innenfor grensene til én prosent av de største
eiendommene. Samtidig finnes det 4,5 millioner jordløse familier.
Okkupasjon av jord og offentlige bygninger har lenge vært MSTs
viktigste pressmiddel, med for første gang gjennomførte de nå store
landsomfattende okkupasjoner. Dette har gitt økt oppmerksomhet, blant
annet i nasjonale media der MST de siste årene har hatt stadig
vanskeligere for å slippe til. I tillegg har bevegelsen okkupert
bygninger tilhørende finansdepartementet, og rettet sine krav direkte
mot finansminister Pedro Malan og president Fernando Henrique Cardoso.
MST sier de gjør dette fordi de i møter med myndighetene alltid blir
avfeid med at man mangler ressurser og midler. De vil nå gå direkte til
pengekisten.
KRAFTIGE REAKSJONER
En
samstemt presse har fordømt det som blir kalt "radikaliseringen" av
MST. I landets største nyhetsmagasin, det regjeringsvennlige Veja, blir
bevegelsen beskyldt for å bruke jordreformspørsmålet som forkledning
for å planlegge en sosialistisk revolusjon. Dette med en ordbruk som
ellers forbeholdes mafiagrupper og narkotikabander. Brasilianske
myndigheter har reagert voldsomt - bokstavelig talt - på
okkupasjonsbølgen. Ministeren for jordreform, Raul Jungman, har kalt
MST fascister og sammenliknet dem med torturister. President Cardoso
truet med å sette inn militære styrker mot okkupantene. På få dager har
presidenten banket igjennom en rekke nye bestemmelser for å hindre
fremtidige okkupasjoner, allerede kalt "anti MST-pakken". Bestemmelsene
gir det føderale politiet større rom til å aksjonere mot
jordokkupasjoner. Det skal også opprettes en egen divisjon for
jordkonflikter i politiet, noe ledere for opposisjonspartiet PT har
sammenliknet med organer for politisk undertrykking under
militærdiktaturet. Videre skal jordreformprosessen stoppes i opptil
fire år i områder som er blitt okkupert. MST har også blitt møtt med
vold. I delstaten Paraná i Sør-Brasil ble en person skutt og drept og
100 personer skadet i politiaksjoner. En person er fortsatt savnet. I
São Paulo ble 14 MST-medlemmer arrestert, og det føderale politiet har
utarbeidet en liste på 33 MST-ledere som er anklaget for organisert
kriminalitet og skadeverk. I delstaten Sergipe i Nordøst-Brasil ble 15
personer skadet da "pistoleiros" innleid av en lokal jordeier satte fyr
på teltene til MST-okkupantene. Etter brasiliansk lov er det bare
delstatspolitiet som kan kaste ut jordokkupanter, og det først etter en
rettskjennelse i jordeierens favør. Men over hele landet blir MST
kastet ut uten rettskjennelser. Den nyvalgte lederen for den
høyreekstreme jordeierorganisasjonen UDR, Almir Floriano, har
oppfordret sine medlemmer til å forsvare sine eiendommer med alle
midler: - Vi er rede til å gjøre hva det skal være for å bevare våre
eiendommer. Sammenstøt mellom MST-geriljaen og bønder kan ende i
borgerkrig, uttaler han i flere intervjuer. De siste ukenes hendelser
forsterker den oppmerksomheten som allerede var rettet mot MST som
følge av to omstridte rettssaker. Den 3. april ble MST-lederen José
Rainha frikjent for anklager om drap på en jordeier og en politimann i
1989. Rainha ble i en tidligere rettssak kjent skyldig og dømt til 26
års fengsel, men han har hele tiden hevdet at han var et helt annet
sted da drapene skjedde. I mars gikk en annen viktig rettskjennelse i
MSTs favør. Da ble dommen som frikjente de ansvarlige for massakren i
Eldorado dos Carajás opphevet. Det er ennå ikke bestemt når saken
kommer opp igjen.
ALLE FOR JORDREFORM
I
Brasil er alle for jordreform. Til og med jordeiernes organisasjoner
snakker varmt om behovet for å fordele jord blant de jordløse. Men her
stopper enigheten. Til grunn for de siste konfrontasjonene mellom MST
og staten ligger en grunnleggende uenighet om hvilken type jordreform
man ønsker. MSTs ønsker en landsomfattende og bredt anlagt jordreform
basert på ekspropriering av jord fra de store godsene - latifundios -
der staten skal ha en sentral rolle. Brasilianske myndigheter satser på
desentralisering av jordreformen og et prosjekt kalt Banco da Terra -
jordbanken. Dette verdensbankstøttede og markedsorienterte prosjektet
går bort fra den politisk betente eks-proprieringen, og innebærer at de
jordløse får banklån for å forhandle direkte med jordeierne om salg av
jorda. Samtidig mister de retten til kreditt gjennom andre
jordreformprogrammer. Samtlige organisasjoner og bevegelser som
arbeider med jordreformspørsmålet har gått ut mot forslaget. President
Cardoso hevder at han i sin regjeringsperiode har bosatt flere jordløse
familier enn alle tidligere presidenter til sammen har klart. Tall fra
det nasjonale instituttet for jordreform (INCRA) bekrefter dette, men
likevel er det fortsatt et fåtall som får jord. Den generelle
utviklingen på den brasilianske landsbygda er slik at for hver familie
som får jord via jordreformprosjekter, så mister fire andre sitt arbeid
og sin tilknytning til jordbruket. Rekruttering vil nok ikke være noe
problem for MST i framtida.
Tips en venn