Fordelingen av jord er svært skjev i Paraguay. 1,5 prosent av
landeierne sitter på 78 prosent av jorda. I et land med svært lite
industri, og landbruket som viktigste eksport-sektor, betyr
konsentrasjonen av jord også konsentrasjon av økonomisk makt på noen få
hender.
- Det er 360 000 familier uten jord i Paraguay. Det er disse vi kjemper for gjennom okkupasjon av jord, sier Areco.
-
Mye av jorden som de store jordeierne - latifundistas - besitter,
ligger ubrukt, fortsetter han. Han mener situasjonen minner mye om den
i nabolandet Brasil. I begge land gir grunnloven bøndene rett til å ta
i bruk jord som ligger brakk eller utnyttes under et visst
produksjonsnivå.
- Den kampen for jord vi fører er i tråd med grunnloven, sier Areco.
Den
skjeve fordelingenav jord har skapt begrepet "de rotløse" i Paraguay.
Dette er gjerne barn av småbønder som ikke har nok jord til at den kan
fordeles på barna. For dem er det ingen løsning å dra til byene, der
det knapt finnes industri å jobbe for, og de kan ikke bli på landsbygda
fordi de ikke har noen jord å leve av.
VINNER FRAM
-140
000 hektar som er okkupert i regi av FNC er nå overført til 14 000
familier som har fått rett til å bo og dyrke jorda, forteller Areco.
Men okkupasjonene har kostet. Til nå er 38 jordokkupan-ter blitt drept,
de fleste av godseiernes private 'politi'.
- Politiet og militæret
er nært knyttet til godseierne, og beskylder jordokkupantene for
narkotrafikk og geriljavirksomhet for å forsøke å stoppe bevegelsen,
sier Areco.
- Midt på natten kan de sette igang razziaer eller kaste
oss ut fra et området på grunnlag av slike falske beskyldninger,
forteller han.
- Men vi gir oss ikke. I desember 1999 ble 2400
jordløse familier møtt av antiterrorpoliti, militære og private
revolvermenn da de forsøkte å okkupere 100 000 hektar jord i San-Pedro
fylke nordøst i landet. En ble drept i dette sammenstøtet. Men gruppen
bestemte likevel på et folkemøte at de ikke skulle gi opp, og slo leir
rett utenfor området.
Den 8. januar ble det gjort et nytt forsøk på å okkupere eiendommen. Tre personer ble drept av politiet og situasjonen var kritisk frem til i slutten av januar. Da ble det i følge IPS inngått en avtale mellom myndighetene og FNC hvor staten kjøpte opp 50 000 ha av godseierens 320 000 mål store tomt, og dette ble fordelt til de jordløse familiene. Politiets framferd brakte den sosiale virkeligheten i San Pedro fram i lyset. Hundrevis av barn i området er syke, men det finnes ingen helsesentre og skolene mangler rent drikkevann på grunn av en uvanlig varm sommer.
FNC er i dag den dominerende småbondeorganisasjonen i Paraguay. Organisasjonens røtter går tilbake til midt på 80-tallet da småbønder organiserte seg og samarbeidet tett med andre regionale organisasjoner i kampen mot Stroessner-diktaturet, og for demokratiske rettigheter. Federación Nacional Campesina ble dannet i 1991, og består i dag av 14 regionale organisasjoner for småbønder fordelt på 10 fylker.
Situasjonen
har vært ustabil i Paraguay siden Stroessner- diktaturet falt i 1989.
Politisk uro preget av flere kuppforsøk fra grupper med utspring i
hæren har skapt en vanskelig politisk atmosfære. Folk flest har
samtidig fått merke landets økonomiske problemer på kroppen.
- Likevel, sier Areco. Nå finnes det i det minste håp og muligheter for å gjøre noe med situasjonen.
Det hersket stor generell optimisme i Paraguay etter diktaturets fall i 1989. Med de første valgte regjeringene kom demokratiske rettigheter som organiserings- og møtefrihet og ikke minst ytringsfrihet. Men de politiske reformene ble ikke fulgt opp med økonomiske tiltak eller noen radikal forandring av statsapparatet arvet fra diktaturet. Liberaliseringen av økonomien, og Paraguays deltakelse i den søramerikanske handelsunionen Mercosur, har revet grunnen under det lille som fantes av industri i landet, mener Areco. Konsekvensen var økt arbeidsledighet og fattigdom. I løpet av fem år falt kjøpekraften med 42 prosent.
Midt i denne krisen forsøkte en gruppe i hæren under ledelse av general Oviedo å ta makten. I første omgang prøvde de med et statskupp, men ble stoppet av et forent maktapparat og store markeringer fra landets folkebevegelser og organisasjoner. Oviedo endret deretter strategi og gikk inn i politikken. Hans parti vant store velgermasserpå sin harde politikk, og gikk seirende ut av presi-dentvalget i 1998. Med bevegelsen under ledelse av Oviedo, som selv ble dømt til 10 års fengsel rett før hans partis valgseier, vant de militære mer av den politiske makten. Tradisjonelt har godseierne vært den ledende maktfaktor i landet.
VÆPNET OKKUPASJON
-
Regjeringen har ingen politikk for å gjøre noe med det presserende
landspørsmålet, sier Areco. - De bruker ikke sin rett til å
ekspropriere jord fra de store godseierne, og det gjør det nødvendig
for oss å okkupere jorda.
Det foregår nå 43 okkupasjoner i
Paraguay, de fleste i den nordøstre delen av landet. I motsetning til
jordokkupasjonsbevegelsen MST i Brasil, som ofte okkuperer et mindre
stykke land for å få prosessen i gang, legger FNC vekt på å okkupere så
mye jord som er nødvendig for å fø på familiene. Det er flere grunner
til dette.
- Vi har ikke nok matlager til å fø på familiene over lengre tid. Vi må rett og slett bruke jorda med en gang, sier Areco.
-
I tillegg mener vi at dette er vår grunnlovfestede rett, og at vi ved å
bruke jorda gjør det som er best for landet. Okkupasjonene krever
grundig forarbeid og organisering:
- Planleggingen av en okkupasjon begynner ett år i forveien, forteller Areco.
-
Mye må være klart før vi kan rykke inn i et område. Det må opplæring
til og anskaffelse av utstyr og våpen. Våpnene er til selvforsvar,
presiserer han raskt.
- Alle godseiere har revolvermenn, og de store
har regelrette militser. De gjør alt for å terrorisere okkupantene, og
vi må ha et strengt organisert væpnet vakthold døgnet rundt i leirene
fra dag én, sier han. I følge Areco er det kun mot de ulovlige
revolvermennene de forsvarer seg med våpen, ikke mot angrepene fra
politi og militæret selv om de ofte kan være vel så ille.
Leirene er godt organisert og settes raskt opp med separate telt for kvinner og menn. Slik forblir de til okkupasjonen er legalisert og hver familie får sin jordlapp. I midten av den primitive landsbyen settes det opp et samlingstelt, og her blir alle beslutninger tatt i fellesmøter. Alt fra hva som skal dyrkes hvor til organisering av leierens forsvar. Det viktigste er å komme fort i gang med produksjonen for å skaffe mat.
Tross konfrontasjonene, er FNC avhengig av godseierne og myndighetene. De har kjempet gjennom en lanbruksforsikringsordning med staten, som innebærer erstatning dersom avlingene blir katastrofalt lave. Og i mangelen på noen virkelig finansiell struktur i landet er det godseierne som sitter på den nødvendige kapitalen. De er ikke bare jordeiere, men også finansmenn, industrieiere, og dominerer i tillegg statsapparatet. FNC må låne av disse for å kunne kjøpe utstyr og innsatsfaktorer, og det er de som er oppkjøpere av det som produseres for salg. For å minske jordeiernes makt jobber FNC for å skape småbedrifter og etablere egen eksport.
-Regjeringen må spørre seg om de vil at 220 000 bønder skal slåss eller produsere, sier Areco.
-
Valget skulle vært enkelt. Småbønder som har 6 prosent av jorda står
for nær en tredjedel av den samlede produksjonen, sier Areco, og det
med enkle redskaper han karakteriserer som på middelaldernivå.
-Vi er partipolitisk uavhengige, presiserer Areco for tredje gang.
-
Men vi jobber også politisk ovenfor myndighete-ne hele tiden. I tillegg
til jordbruksreformer kjemper FNC mot privatisering og forsvarer de
demokratiske og sivile rettighetene. I mars 1999 stod de i frontlinjen
da nok et statskupp truet landet. En av Arecos nære venner døde under
disse voldelighetene.
- Vi har en plikt ovenfor martyrer som dette
til å fortsette vår kamp for demokratiske prinsipper og et rettferdig
samfunn med rettferdig fordeling av jorda, avslutter den lille mannen -
med en glød som om han stod på talerstolen foran tusener av sine brødre
og søstre i Paraguay.
Tips en venn