Det var derfor en seier da man i slutten av januar ble enige om den såkalte Cartagena Protocol on Biosafety under Konvensjonen om biologisk mangfold. Omlag 130 land står bak avtalen, som er resultatet av omkring 5 års forhandlinger, og som tross sitt kompromisspreg et framskritt.
Et viktig stridsspørsmål har vært regulering av import og eksport av genmodifiserte landbruksvarer til konsum og viderforedling. Mens de fleste landene ville legge et føre var-prinsipp til grunn, insisterte de seks storeksportørene på at ingen skulle kunne nekte å importere mat, fôr eller råvarer som inneholder genmodifiserte organismer, før det eventuelt var vitenskapelig bevist at disse var skadelige. Som en kommentator bemerket blir det omtrent som å forby en bilfører å bremse før etter at bilen har krasjet. Til slutt ble det likevel enighet om et føre var-prinsipp, om enn i noe utvannet form. Der det oppstår strid er det imidlertid WTO-prosedyrer som skal følges for å løse problemet, noe u-landene er svært kritiske til. USA og Canada har i lengre tid forsøkt å få spørsmålet om handel med genmodifiserte organismer lagt inn under WTO-regelverket framfor Biodiversitetskonvensjonen. De mått gi opp dette, og protokollen endte med vage formuleringer om at handels og miljøinetereser skal sidestilles.
De seks genmateksportørene satte seg også i mot kravet fra resten av verden om at varer som inneholder genmodifiserte organismer skal merkes. USA hevdet at det ville bli alt for dyrt å skille den genmodifiserte maten, som korn eller soya, fra den ikke genmodifiserte. Først da det kom forslag om merking som sier at produktet "kan inneholde genmodifiserte organismer" ga gruppen seg. Dette betyr sannsynligvis at de vil fortsette å blande genmodifiserte og andre matvarer, og regelen innebærer et svakere merkekrav enn det som gjelder i EU i dag. Genmodifiserte matplanter er allerede svært utbredt, i USA står genmodifiseret varianter for om lag 25 prosent av maisproduksjonen og 40 prosent av soyabønnene.
De seks eksportørlandenes steile holdning er skremmende arrogant. De vet at det er stor skepsis mot genmodifisert mat i store befolkningsgrupper verden over, men insisterer likevel på å servere folk mat de ikke vil ha. En undersøkelse viser at 86 prosent av europeiske forbrukere forlanger merking av genmanipulerte varer. Det knytter seg en rekke usikkerhetsfaktorer til effekten av genmodifiserte organismer i naturen, spesielt frykter man i mange u-land at genmodifiserte sorter av matplanter som mais eller ris kan spre seg til ville slektninger av disse plantene med uante konsekvenser for matprodukksjonen. I Brasil har delstaten Rio Grande del Sul erklært seg "GMfri", fordi de er bekymret for konsekvensene på miljøet. Selv enkelte store multinasjonale selskaper er mer villige til å ta motstanden mot genmodifisert mat mer alvorlig enn de seks gen-kameratene; Nestle U.K. og Unilever U.K. har erklært at de ikke vil bruke genmodifiserte råvarer i sine produkter. Sett i lys av at verdens ledende stormakt, USA, i starten ikke engang ville ha spørsmålet om trygg mat på forhandlingsbordet for en "biosafetyprotokoll", er resultatet overraskende positivt.
Tips en venn