Ikke bare postkasser og porno
Men dagens hypermoderne og avanserte finanssentre på Cayman Island, i Dublin og London vitner om noe helt annet. Her passerer 65 000 milliarder dollar hver eneste dag, skal vi tro organisasjonen Tax Justice Networks beregninger. Dessuten befinner en betydelig del av verdens skatteparadis seg på europeisk jord. I dag er bruken av skatteparadiser er en integrert del av den globale økonomien, uansett hva man skulle mene om saken.
Antall skatteparadiser har formelig eksplodert de siste 25 årene. Det finnes nå rundt 70 steder rike enkeltpersoner og selskaper på flukt fra skattefuten kan gjemme pengene sine. Samtidig er skatteplanlegging blitt en milliardbusiness. Og det er slett ikke ulovlig.
Det er ikke lenger slik at skatteparadiser er forebeholdt de store multinasjonale selskapene og de ekstremt rike. Stadig flere middels rike og så godt som alle internasjonale selskaper bruker skatteparadiser, eller offshore-virksomhet som de ofte foretrekker å kalle det. Sannsynligvis investerer banken du bruker både dine og sine penger i selskaper som opererer på Jersey. Også Pensjonsfondet Utland - oljefondet med de verdenskjente etiske retningslinjene - investerer milliardbeløp i selskaper med virksomhet i skatteparadiser som Kypros og Cayman Islands. Det er vanskelig å la være, samtidig er det jo nettopp i skatteparadiser avkastningen er høyest. Dessuten er det lovlig. Og «alle» gjør det.
Ta et raskt søk på nettet, og det åpenbarer seg et utall av nettsteder, rådgivningstjenester, selskapsopprettere og annen luguber og mindre luguber business som vil hjelpe deg med å holde pengene dine for deg selv.
Skatteparadiser er i vinden som aldri før. Kampen mot skatteparadiser omtales som bistandens «missing link» og vår egen korrupsjonsjeger Eva Joly sammenlikner kampen mot skatteparadisene med kampen mot slaveriet. For ifølge flere beregninger taper utviklingsland hele 500 milliarder dollar på grunn av skatteflukt. Det er mer enn ti ganger så mye som rike land gir i bistand.
Selv Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, (OECD) tar tilsynelatende kampen mot skatteparadiser alvorlig, men får kritikk for å overse de mange skatteparadisene i Europa og la små eksotiske øystater ta hele støyten. Etter terrorangrepene 11. September gikk USA i bresjen for å få slutt på deler av hemmeligholdet for å stoppe pengestøtten til såkalte «terrororganisasjoner». Flere kongressmedlemmer engasjerer seg sterkt mot skatteparadisene. Organisasjonen Tax Justice Network har fått vind i seilene; nylig har både Tax Justice Ungdom og Tax Justice Africa kommet på banen. Det er ingen tvil om at skatt engasjerer.
Samtidig forsvarer et ikke ubetydelig antall økonomer, politikere og finansfolk skatteparadisenes liv og virke. For det er selvstendige staters suverene rett til å satse på lav skatt og hemmelighold, mener mange - enten det er som del av en utviklingsstrategi for fattige land, i mangel av andre alternativer, eller som en helt naturlig del av en stadig mer globalisert økonomi. Det anerkjente liberale tidsskriftet The Economist dedikerte tidligere i år et helt nummer til skatteparadisene der de ble beskrevet som en naturlig og nødvendig del av verdensøkonomien. Det de mange kritikerne mener er medaljens bakside - at de er et direkte hinder mot utvikling - ble så vidt nevnt. Organisasjoner som The Sovereign Society, som vi presenterer i dette nummeret, holder suvereniteten så høyt, at de mener det er enhver persons rett å anvende den for å beskytte sin formue og «økonomiske privatliv». Samtidig problematiserer professor i politisk økonomi og en av verdens fremste eksperter på salg av suverenitet, Ronen Palan, det han kaller «suverenitet på billigsalg».
Uansett hvilket standpunkt man tar, er det ikke til å komme fra at hemmelighold og liten eller ingen kontroll tiltrekker seg lyssky virksomheter. En gjennomgang finansavisen Financial Times har gjort, viser at det ikke er de lave skattene som frister - det er først og fremst hemmelighold som er avgjørende for skatteparadisenes suksess. Ifølge Helge Kvamme i PricewaterhouseCoopers er det nettopp kriminell virksomhet som er selve livsgrunnlaget til skatteparadisene. Ulovlig virksomhet som menneskehandel, mafiadrift, dopsmugling, porno og våpensalg bruker skatteparadisene aktivt for å hvitvaske ulovlige opptjent profitt. Oslos tidligere ordfører Per Ditlev Simonsen (som nylig ble tatt for skattefusk) befinner seg med andre ord i svært dårlig selskap. Det gjør også anerkjente norske bedrifter som Storebrand.
Konkurransen mellom verdens over 70 skatteparadiser er knallhard. Knivingen om å tiltrekke seg de virkelig store, gjør at skatter settes ned, krav senkes og hemmelighold når nye høyder. Andre steder satser man på kvalitet og spesialisering. God teknologi og infrastruktur, profesjonelle finanseksperter og spesialisering innen forsikring eller hedgefond har ført til en oppdeling i a og b-paradiser. I elitedivisjonen finner vi for eksempel Cayman Islands. Ikke bare har de lave skatter og gode forhold, de er anerkjent som et seriøst skatteparadis. De har fulgt OECDs anbefalinger og økt sjansen for innsyn hvis det er mistanke om ulovligheter. Hit kommer KPMG og American Express. Til bittelille Nauru kom derimot bare den russiske mafiaen. Den lille øystaten utenfor Australia har lite å skilte med på det internasjonale markedet. De har lite naturressurser igjen og knapt 13 000 innbyggere. Det var en desperat regjering som lanserte offshore som landets nye satsingsområdet på 1990-tallet. Etter få år fungerte Nauru som et effektivt hvitvaskingsverktøy for den russiske mafia, men de store pengene uteble. Det samme gjorde den glamorøse turismen som ofte går hånd i hånd med lave skatter i stillehavet. Nauru ble svartelistet av OECD. Strategien var en fiasko.
I skatteparadiser flest, lever man derimot glade dager. Ifølge Økokrims Morten Eriksen, en av Norges fremste eksperter på området, har det aldri vært enklere å opprette en hemmelig konto offshore. Det er høyst problematisk på mange måter. Det er en trussel ikke bare mot velferdsstaten i nord, men kanskje et av de største hindrene for utvikling i sør.
For når norske rikinger gjemmer penger unna fellesskapet, er det alvorlig og trist - men vi klarer oss. Når fattige land mister milliarder i skatteinntekter, er det krise. For hvordan kan en fattig stat drive avgjørende institusjonsbygging uten nødvendige inntekter? Samtidig man kan se langt etter en effektiv omfordelingspolitikk hvis de rikeste ikke bidrar. At flere store internasjonale bistandsorganisasjoner engasjerer seg så sterkt i kampen mot skatteparadiser har for alvor brakt utviklingsspørsmålet på banen.
Men kampen mot skatteparadisene er ikke uproblematisk. Den nevnte suverenitetsdebatten er interessant - det har alltid vært en selvstendig stats fulle rett å fastsette sitt eget skattenivå. Samtidig kan fort bli et kappløp i retning av den dårligste lovgivningen, de laveste skattene og det mest omfattende hemmeligholdet - et såkalt «race to the bottom».
Eller som Økokrims Morten Eriksen sier det: Dette er ikke utøvelse av selvråderett, men dyp og uakseptabel inngripen i andre staters selvråderett. Selv innad i EU er skattekonkurranse et problem. Mens Slovakia prøver å tiltrekke seg utenlandske selskaper med lav, flat skatt, flytter andre til Belgia, som har særordninger for utenlandsk virksomhet. Det er alt annet enn solidarisk, og EUs skattekommissær László Kovács tar stadig til orde for en bedre koordinert skattepolitikk.
Samtidig prøver skatteparadisenes forsvarere seg med moralske argumenter: Daniel J. Mittchel ved den liberale Friedrich-Naumann-stiftelsen mener at siden flertallet av verdens befolkning bor i ustabile eller diskriminerende regimer, bør det være folkets rett å gjemme penger unna diskriminerende styresmakter.
Ingen vet nøyaktig hvor mange milliarder som befinner seg i skatteparadisene verden over, men det er gjort flere forsøk på å tallfeste bortgjemte formuer. I 1998 anslo Merrill Lynch / Cap Gemini at en tredjedel av formuene til verdens rikeste mennesker er plassert i skatteparadiser. Og problemet er langt større i Latin-Amerika og Midtøsten enn i Europa. Samtidig er noe av problemet mangelen på sikre tall. Det trengs utvilsomt mer forskning og etterforskning for å få klarhet i hvor mange penger som er gjemt bort. Da vil enda flere ta utfordringene på alvor.
Vi tar ikke debatten om høye eller lave skatter her i Verdensmagasinet X. Derimot belyser vi årsaken til og konsekvensene av den omfattende bruken av skatteparadiser - en avgjørende del av verdensøkonomien, som har sluppet unna kritisk søkelys altfor lenge.
Tips en venn