I dette nummeret retter vi søkelyset på skatteparadisene og den rollen de spiller i den internasjonale økonomien. Den siste tiden har Norge posisjonert seg kraftig i den internasjonale debatten om skatterettferd og korrupsjon. I denne prosessen er skatteparadisenes rolle sentral.
Regjeringens initiativer er prisverdige, og et konkret resultat av politikken er at Verdensbanken, på initiativ fra Norge, nå skal foreta en gjennomgang av skadevirkningene offshore-økonomien medfører for utviklingslandene. Norge har også fått i oppdrag å lede en internasjonal arbeidsgruppe med samme tema. Man kan trygt si at Erik Solheim, Eva Joly og embetsverket i Utenriksdepartementet har opplevd et lite internasjonalt gjennombrudd.
Som vi tidligere har skrevet på lederplass, er det likevel grunn til påpeke at Norge – og den norske rederinæringen – har hatt en historiske viktig rolle som indirekte støttespiller for skatteparadisene. Ved å bruke bekvemmelighetsflagg fra slike skatteparadis, har store deler av den norske handelsflåten vært underlagt andre lands skatte- og avgiftsregimer.
Men fremfor sakens økonomiske sider, er den kanskje fremste trusselen fra slike bekvemmelighetsflagg i dag knyttet til internasjonal fiskerikriminalitet. Forbindelsen mellom skatteparadisene og miljøødeleggelser på havet er flere. Ikke minst bidrar det sinnrike systemet for registrering av skip til at ansvaret for ulovlig fiskeri blir pulverisert gjennom at kriminelle skipseiere ikke blir avslørt og rettsforfulgt.
Den norske Kystvakten har flere ganger de siste årene markert seg gjennom offensiv håndheving av fiskeribestemmelsene i havområdene utenfor Norge. Men ettersom rettsforfølgelse av bakmenn og eiere altså er så vanskelig, er det viktigste virkemiddelet ofte å drive skipene ut av våre nærområder. Dermed vinner i realiteten ofte den organiserte og internasjonale miljøkriminaliteten, over forsøkene på effektiv lovhåndhevelse.
Det er mindre kjent at Kystvaktens egne undersøkelser viser at når bekvemmelighetsflaggede fiskeriskip tvinges bort fra nordlige havområder, så går de ofte i retning Vest-Afrika: Skipene flykter fra det velbevoktede havet i nord, til havområder hvor myndighetene ikke har ressurser til å håndheve fiskeribestemmelser. I Vest-Afrika truer denne fiskerikriminaliteten nå med å utrydde en av kontinentets viktigste proteinkilder, med den følge at vestafrikanske kystsamfunn også trues. Selve næringsgrunnlaget er i ferd med å forsvinne.
I diskusjonene rundt skatteparadisenes virksomhet flyr tallene gjennom luften. Det snakkes om milliarder og billioner. Ofte er det lite håndgripelig, og det blir selvsagt ikke bedre av at tallgrunnlaget noen ganger er usikkert. I kampen mot skatteparadisenes virksomhet representerer kanskje miljøkriminalitet under bekvemmelighetsflagg den mest umiddelbare formen for internasjonal kriminalitet. I hvert fall sett fra mange utviklingslands ståsted.
Virkelig noe å tenke på for en av verdens eldste skipsnasjoner.
Tips en venn