Mangel på muligheter og machisme fører meksikanske kvinner ut i prostitusjon. Tilbake sitter barna og venter.
Ved barnehjemmet Hijos de la Luna i Oaxaca sør i Mexico leker en gruppe barn fornøyde. De venter ikke lenger på at mamma skal komme tilbake fra jobb i de små nattetimer. Hjemmet hvis navn betyr månens barn, er et tilbud for prostituertes barn.
- Vi forsøker å overbevise både barna og mødrene om at det alltid finnes alternativer, forteller Andrés Larracilla, daglig leder ved barnehjemmet.
Utsiktene for mange kvinner i Mexico er imidlertid triste. De har få og dårlig betalte arbeidsmuligheter og lite utdanning, samtidig som de har vokst opp i en kultur med et diskriminerende kvinnesyn hvor de ses på som et salgsobjekt. Når de i tillegg har ansvaret for et eller flere barn, velger flere å prostituere seg.
Alene om ansvaret
- Andelen alenemødre er stor blant oss prostituerte, sier Alejandra Gil som er leder for den meksikanske organisasjonen APROASE hvis formål er å forbedre prostituertes arbeidssituasjon.
Ulike estimater over antall alenemødre blant prostituerte i Mexico ligger i overkant av åtti prosent.
- I samfunnet som helhet er det mange alenemødre derfor reflekterer dette situasjonen generelt, fortsetter hun.
Ifølge en studie av underkammeret finnes det 4,5 millioner alenemødre i Mexico.
- Det skjer stadig oftere at menn ikke tar ansvaret for barna derfor velger kvinnene å stå på egne ben, sier Alejandra.
Andre har ikke noe valg. For unge jenter i mindre landsbysamfunn er det uakseptabel med et svangerskap, og fedrene godtar dem ikke lenger i huset. På landsbygda er det praksis flere steder at jenter giftes bort, og jenter med barn er ikke attraktive på ekteskapsmarkedet.
- Mødrene til barna ved hjemmet Hijos de la Luna kommer dessuten fra fattige kår, og de har liten utdanning, sier barnehjemsbestyrer Andrés.
Moren som har gått lengst på skole blant mødrene til barna ved barnehjemmet har fire år på barneskolen. Gjennomsnittlig utdanning generelt i er Mexico åtte år.
En av strategiene ved barnehjemmet er å integrere mødrene så mye som mulig i barnas utvikling.
- Men mødrenes bakgrunn har gjort kommunikasjonen med dem vanskelig, sier Andres. - Vi oppfordrer dem for eksempel til å sette seg ned med barna sine når de gjør lekser, men det er begrenset hva de kan bidra med.
Mange av dem arbeider i byer langt unna derfor kan det ta måneder mellom hver gang de ser barna sine mens andre besøker dem hver uke.
Ikke et barn til
Alejandra kritiserer fordommene hun mener finns ovenfor prostituerte mødre.
- Folks oppfatning er at vi ikke er gode nok, at vi ikke har verdier og at vi derfor ikke kan oppdra ungene våre, sier hun. - Men vi er som andre alenemødre med den fordelen at vi kan dra på jobb når vi selv vil uten at vi får sparken hvilket er en fordel hvis vi har syke barn for eksempel.
- Problemet er å finne hvem som kan passe barna våre mens vi arbeider.
Dette var situasjonen for moren til den halvannet år gamle gutten som bodde i nærheten av huset til Andres og foreldrene. En natt for ti år siden hørte Andres’ mor Socorro Ramírez gutten gråte. Han var alene hjemme mens moren jobbet på en bar i nærheten.
- Mamma ga han melk og varme pledd gjennom vinduet, forteller Andrés.
De begynte å passe gutten om nettene og etter hvert ble han hos dem hele døgnet mens moren besøkte han i helga. Ryktet spredde seg rask blant kollegene til den halvannet år gamle guttens mor om at det fantes en sted hvor barna kunne være også om nettene. Dette var startspiren til Hijos de la Luna, et hjem for prostituertes barn hos familien Larracilla Ramírez.
- Etter at begge besteforeldrene mine fikk kreft i 2007 måtte vi sende fra oss de fleste av barna, forteller Andrés.
- Like etter at bestemor døde, fikk vi høre at to av barna som hadde vært hos oss var blitt voldtatt i gatene ikke langt herifra. Det var da mamma bestemte at ikke et barn til og barnehjemmet ble formelt grunnlagt.
Tolv år gammel brud
I dag er det 31 barn ved Hijos de la Luna og flere enn 150 som har vært innom her.
- Pågangen er stor, men vi har allerede flere enn det myndighetene tillater oss å ha på grunn av plassen, sier bestyreren.
De tar i mot babyer fra de er 40 dager gamle for mødrene må ut på jobb igjen så fort som mulig for å tjene til livets opphold. I Mexico by har det vært fremmet et lovinitiativ som innbærer at det er forbudt å prostituere seg seks uker før og etter fødsel.
Journalist i den meksikanske avisen Milenio møtte prostituerte Linda på gata. Hun er gravid og forteller at hun skal ta en pause i jobben når hun er sju måneder på vei. Etter fødselen må hun begynne å lete etter hvem som kan se etter barnet når hun må ut på gata igjen.
Hver eneste meksikansk delstat har sine statlige barnehjem. I tillegg finnes det flere private, men Hijos de la Luna er unike med at de fokusere så spesifikt på prostituerte alenemødre.
Barnehjemmet i Oaxaca har kun tillatelse til å ha barna inntil de er 12 år gamle.
- Fordi vi bare har en sovesal, og for å ha barn eldre enn tolv år er det et krav om adskilte sovesaler for gutter og jenter, sier Andrés.
Barnehjemmet drives av familien Larracilla Ramírez’ egne ressurser, donasjoner, frivillig arbeid samt et bidrag fra mødrene som har mulighet til det.
- Når økonomien tillater det, har vi planene om å bygge ut slik at vi kan ha barna lenger, sier Andrés.
For ikke lenge siden skjedde det at ei mor tok med ei tolv år gammel jente til landsbyen sin og giftet henne bort.
- Dette er ikke hva vi ønsker for barna her derfor forsøker vi å beholde dem så lenge som mulig, sier bestyreren.
Fiskekunsten
Håpet for initiativtakerne til Hijos de la Luna er at de ved å gi barna en bedre dag i dag, er det mulig å forandre morgendagen deres.
- Vi ønsker å vise dem hvordan det er å ha et hjem, gi dem sunne kostholdsvaner og skolegang, sier Andrés.
- Et av prosjektene våre er å lære dem et yrkesfag som gjør dem i stand til å brødfø både seg selv og kanskje moren og søsken samt å kunne bekoste en høyere utdanning. Vi ønsker å lære dem å fiske heller enn å gi dem fisk.
Veien fram til at barna skal bli gode fiskere er imidlertid ikke alltid like lett. Andrés som også er psykolog forteller at barna er både aggressive og innesluttede når de ankommer barnehjemmet.
- Det lille de har forsvarer de med knyttneven, og de søker ofte tilflukt i et hjørne som de ikke vil komme ut av, sier han.
Barna sliter også med stigmatisering på skolen og i samfunnet generelt. Andre barn vil ikke være sammen med dem fordi moren deres er prostituert.
- Alle barna vet hva mødrene jobber som, sier barnehjemsbestyreren. Vi prøver å bruke dette som en motivasjon heller enn ulempe og forteller dem hele tiden at det finnes mange alternativer og at de kan nå like langt her i livet som enhver annen person.
Andrés forteller stolt om den lille jenta som ville bli hushjelp og som i dag har bestemt seg for å bli advokat.
- Hun er veldig motivert på skolen og er i dag blant de beste i gruppa si, sier han.
Vi er vanlige kvinner
Barnehjemmet ønsker også å hjelpe de prostiterte som vil slutte med å finne nye former for underhold.
- En mor sa en dag at jeg er ordentlig lei av dette livet, forteller Andrés.
- Hun vurderte heller å selge middagsmat og Socorro sa at hvis du virkelig vil det, så ta med deg alt vi har av kjeler og annet kjøkkenutstyr.
I dag har den tidligere prostituerte sitt eget matutsalg hvor alle de tre døtrene hennes er engasjert.
Den statlige hjelpen som finnes for prostituerte i Mexico er underlagt Det nasjonale senteret for prevensjon og kontroll av HIV og AIDS, CENSIDA. I tillegg finnes det stadig flere sivile organisasjoner som tar sikte på å hjelpe prostituerte. Blant de viktigste av disse er APROASE som Alejandra Gil grunnla og gatebrigaden «Elisa Martínez» som begge holder til i Mexico by.
- Det er flere organisasjoner som vil hjelpe oss, men hvis de virkelig skal utrette noe må de være der når vi trenger dem, på gata, hvilket de ikke er, sier Alejandra.
- For hver dag blir prostituerte banket opp av kunder eller vi blir nektet å jobbe fordi vi ikke har helsekortet med oss.
Hallik- og bordellvirksomhet er ulovlig i Mexico, men ikke prostitusjonen i seg selv. Korrupte politimenn som krever sin pengekvote for å la de prostituerte jobbe i fred er riktignok vanlig hverdagskost.
- Det eneste vi vil er at rettighetene våres skal respekteres og at vi får jobbe i fred, sier hun.
For å forandre prostituertes situasjon mener hun det essensielle er at folk slutter å behandle dem som om de kommer fra en annen planet.
- For bak leppestift og støvletter, så er vi kvinner, kvinner med følelser, verdier og barn, poengter Alejandra.
Kommentarer til artikkelen
Legg til ny kommentar: