Skogens voktere
Klokka er fem om morgenen. Morgentåka ligger tett mellom kokospalmene i regnskogen. For Ronald Lopez Hernandez (19) har skoledagen nettopp startet. Han er på vei til en innhegning midt inne i skogen for å mate skolens høner og griser. Dyrene skal få matrester og økologisk dyrket mais som han og medstudentene plukket dagen før. Hønene løper fritt mellom de høye trærne som strekker seg i morgensola. Ronald har lært at det er mulig å drive med husdyrhold uten å måtte hugge ned trærne i regnskogen.
Skole i åkeren
Ronald er elev ved Centro de Educación Ambiental y Agroforestal, en jordbruksskole nord for byen Bluefields på Atlanterhavskysten i Nicaragua. Her lærer elevene hvordan de kan drive jordbruk og samtidig beskytte og regenerere regnskogen.
Hazel Wilson koordinerer opplæringen av barn og unge i organisasjonen som driver skolen, La Fundatión para la Autonomia y Desarrollo de la Costa Atlántica (FADCANIC). Hun forklarer at et viktig mål ved skolen er at man skal nå ut til bøndene i lokalsamfunnene gjennom ungdommen:
- Det er de voksne som står for ødeleggelsene av regnskogen, og det er deres holdninger som er vanskeligst å forandre. Mange av de eldre kan ikke tilegne seg ny kunnskap gjennom avisene ettersom de ikke kan lese. Håpet vårt er at ungdommene tar til seg lærdommen her på skolen og så sprer den til de andre i lokalsamfunnet der de kommer fra.
Elevene på skolen er 13 til 21 år gamle og kommer fra landsbyene omkring. Etter kursing og eksamen gjennomført av FADCANIC får de beste elevene tilbud om å begynne på jordbruksskolen. På skolen lærer elevene fysikk, spansk, historie, engelsk, geografi og matematikk. I tillegg har de undervisning i ledelse og kommunikasjon slik at de kan være med og organisere lokalsamfunnene de kommer fra.
Men det meste av utdanningen består av tekniske fag som er relatert til jordbruk og natur. Fag som biologisk mangfold, naturressurser, administrering av gårdsbruk, miljø og helse og gjødslingssystemer lærer elevene hvordan man skal drive et jordbruk som er mest mulig tilpasset det tynne jordsmonnet man finner i områder med tropisk regnskog.
- Elevene må lære at naturen ikke kun er til for utnyttelse, men at det er mulig å få mat på bordet samtidig som man tar vare på skogen, sier Wilson.
75 prosent av undervisningen foregår utenfor skolebygningen. Et 43 hektar stort område med kokospalmer, banantrær, mango, ananas, sitrusfrukter, avokado og kassava er elevenes klasserom. Her øver elevene seg på å dyrke, vedlikeholde og høste de ulike plantene. I tillegg har de ansvaret for noen griser og over 400 høner og ender. De driver også forskning på hvilke typer planter som egner seg best for å lage kompost, og de lager hybrider av ulike typer kokospalmer for å gjøre dem mest mulig resistente mot sykdommer og insekter.
- For å lære, er det viktig å kunne se hvordan ting fungerer i praksis. Her på skolen tror vi at jordbruksmetoder læres best ved at ungdommene får prøve og feile selv, forklarer Wilson.
Skog og mangfold
Frodige beitemarker strekker seg utover landskapet. Her og der går ei ku og gresser mellom treklyngene. Det er påskeferie og Ronald er hjemme på gården til foreldrene sine som ligger like ved skolen. Hver halvannen måned drar elevene hjem til lokalsamfunnene de kommer fra, for å holde workshops for familien og andre bønder i området.
På gården til foreldrene er det blitt gjort mange forandringer siden Ronald begynte på jordbruksskolen for over to år siden. Blant annet har han sørget for at et stort område som faren ville hogge ned for å drive kvegdrift, i dag består av frodig og viltvoksende skog. Ronald forklarer at de små bekkene som renner forbi eiendommen blir beskyttet:
- De store røttene holder på jorda og hindrer at regnet vasker ut mudd og stein og tetter igjen bekkene.
Ronald forklarer at trær er lønnsomme å dyrke ettersom de gir avkastning i mange år. Dessuten er de sunne for det tynne jordlaget i regnskogen:
- Små planter som for eksempel mais og bønner gir årlig avkastning og blir regelmessig høstet. I trærne blir næringen lagret i de store bladene som faller ned på bakken slik at næringa bevares i jorda. Dessuten holder røttene på fuktighet og hindrer erosjon.
Ronald har anlagt en åker der familien veksler på å dyrke mais, bønner, bananer og kassava. Mellom plantene er det høye trær. Han forklarer at monokulturer med små planter kan være skadelig.
- Avlingen er mye mer utsatt for epidemier, samtidig som jorda beskyttes dårligere uten trær imellom.
Den unge bonden sier at det er mulig å få minst like god avkastning på jorda hvis man introduserer et mangfold av ulike planter og roterer på dyrkingen av dem:
- Man vil da ha behov for å bruke et mye mindre areal samtidig som man kan ha skog på området.
Fattig og rikt
Elevene på skolen kommer fra seks ulike fylker, og de seks etniske gruppene i området er representert: mestiser, etterkommere av indianere og spanjoler, kreoler, etterkommere av afrikanske slaver, indianere og europeere, miskitoer, etterkommere av ulike indianergrupper og afrikanske slaver, sumo-mayagna, ulike indianergrupper, garifuna, også etterkommere av afrikanske slaver, og rama, indianere.
Selv om Nicaragua, sammen med Haiti, Honduras og Bolivia, er rangert blant de fattigste landene i den vestlige halvkule, har landet en rik og mangfoldig kultur. Ifølge Wilson er de forskjellige kulturelle uttrykkene viktige i utdanningen:
- Her på skolen kan vi plukke ut positive elementer fra de ulike gruppenes jordbruksmetoder slik at elevene kan dele denne kunnskapen med hverandre. Når elevene ser at det finnes noe positivt i alle kulturene, er det lettere å skape aksept for både sin egen og andres bakgrunn.
Foreldrene til Ronald er mestiser og driver med kvegdrift. Mestisene kommer hovedsakelig fra Stillehavskysten og bruker andre jordbruksmetoder enn urfolkene som opprinnelig bodde på Atlanterhavskysten. Urfolkene drev ikke med stedfast jordbruk, men flyttet rundt og tok ut ressurser fra skogen og sjøen, et jordbruk som passer for tropisk regnskog.
Mestisene brenner og hogger ned store områder med skog for å få beitemark til kvegdrift og dyrker planter som ikke egner seg for det tynne jordsmonnet på Atlanterhavskysten. Disse metodene viderefører de også til de som allerede bor i området.
Ronald sier at det er vanskelig å forandre holdningene til bøndene som brenner skog:
- Bøndene er drevet inn i regnskogen på grunn av fattigdom. De sier at de er nødt til å brenne ned skogen for å kunne få mat til barna sine. Men det er kun fordi de mangler kunnskap om alternative måter å drive jordbruk på.
Ronald forklarer at bøndene tror brenningen er bra for jorda ettersom det er næring i asken.
- Men på grunn av det tynne jordsmonnet forsvinner næringa i løpet av et par år og jorda ligger tørr og udyrkbar tilbake, sier Ronald oppgitt.
Den unge mannen har selv måttet kjempe for å skape forståelse for de nye jordbruksteknikkene hos foreldrene sine, men de har godtatt forandringene på gården etter at de har fått se at de nye teknikkene gir god avkastning.
Frontera agricola
For femti år siden var to tredjedeler av Nicaragua dekket med regnskog. I dag er dette området skrumpet inn til under en tredjedel av landets areal. Omtrent 100 000 hektar regnskog ødelegges hvert år, og hvis dette fortsetter i samme tempo, vil det om 30 år være slutt på all regnskog i Nicaragua.
Det er flere grunner til at regnskogen i Nicaragua forsvinner i et hurtig tempo. Britiske kolonister startet allerede på 1700-tallet å ta ut tømmer i form av mahogni og furu fra regionen. Nordamerikanske bedrifter fortsatte tømmerindustrien under Somoza-familiens diktatur på 1900-tallet, og tømmer er den dag i dag en viktig eksportvare i Nicaragua. Gjentatte orkaner og oversvømmelser har også bidratt til at enorme områder med skog er forsvunnet. Spesielt ødeleggende var orkanene Joan i 1988 og Mitch i 1998.
Men det største problemet for regnskogen er den store tilflytningen av mestiser som brenner ned skogen for å drive jordbruk. Dette fenomenet kalles på spansk «frontera agricola», jordbruksfronten. Fattige bønder fra Stillehavskysten har i flere tiår flyttet fra uttørkete jordbruksområder på Stillehavskysten og til upløyd mark i øst. Atlanterhavskysten har få mennesker, men utgjør over halvparten av Nicaraguas areal, og er derfor attraktivt for tilflytning.
Ifølge the Agricultural Census (CENAGRO) var det i 2001 nesten 40 000 bønder på Atlanterhavskysten. «Frontera agricola» har ført til at tre av fire av dem er mestiser og bare en av fire urfolk.
Agronom, historiker og politiker Johnny Hodgson var en av initiativtakerne til den såkalte autonomiloven som ble vedtatt i 1987. Loven gir de autonome regionene, Región Autónoma Atlántico Sur (RAAS) og Región Autónoma Atlántico Norte (RAAN), retten til selvstyre på flere områder. Loven gir spesielle rettigheter til urfolk og etniske minoriteter i området.
- Hovedgrunnen til at mestisene kan flytte til Atlanterhavskysten, er at urfolkene historisk sett har hatt kommunal jord, de har altså ikke eid private eiendommer. Dette har mestisene utnyttet til sin fordel ved å hevde at ingen eier denne jorda, forklarer Hodgson.
Etter revolusjonen i 1979, der sandinistene tok over makta fra Somoza-familien, ble nye jordreformer innført. Sandinistene ville fordele jord gjennom staten, noe som gjorde det vanskelig for urfolkene som hadde felleseid jord. Den såkalte Lov 445 ga urfolkene rett til å eie land, men mestisene har ikke respektert dette. Det er først i disse dager at prosessen med oppmåling av land på Atlanterhavskysten er kommet i gang.
- For å hindre avskoging må vi sørge for at de som bor på Atlanterhavskysten skal kunne eie sitt eget land slik at tilflyttere ikke lenger kan slå seg ned hvor som helst og hogge ned skogen, mener Hodgson.
Nye holdninger
Bak skolebygningen står Jenine Garth (21) og kutter ugress med en machete. Jenine har kreolbakgrunn, er førsteårsstudent og har kun gått på skolen i tre måneder. Likevel har hun allerede lært mye om jordbruk. Hun synes det beste med skolen er at det er gode muligheter for å få jobb etterpå.
- Skolen gir en god basisutdannelse samtidig som man lærer om jordbruk. Når jeg er ferdigstudert, vil jeg bli lærer slik at jeg kan spre kunnskapen min til andre.
Jenine har lært at det er viktig å ta vare på trær, men utover det synes hun ikke at fokuset på miljøvern er så stort:
- Jeg synes hovedsakelig vi lærer om hvordan vi skal kunne produsere mest mulig mat.
Wilson forklarer at selv om det kulturelle mangfoldet beriker skolen, skaper det også utfordringer:
- De fleste lærerne på skolen er mestiser og innflyttere til Atlanterhavskysten. De har ikke den fulle forståelsen av problemet med avskoging og mangler ofte kunnskapen om autonomiloven og landrettighetsproblematikken på Atlanterhavskysten.
- Hvordan kan vi forvente at lærerne skal kunne overbevise elevene om hva som er riktig jordbruk, når de selv ikke er overbevist, spør hun.
Skolen arbeider nå for å få flere lærere med annen kulturell bakgrunn, gjerne noen som har vokst opp på Atlanterhavskysten. I tillegg ønsker de å starte undervisning der det fokuseres på kulturforskjeller og historie allerede på førskolenivå.
- Hvis elevene har større kunnskap om bakgrunnen sin allerede når de kommer hit til skolen, så har vi kommet et godt stykke på vei. Da er det lettere å skape forståelse for hvorfor man må ta vare på naturen.
Hun sier at det viktigste barna kan lære er holdninger:
- De unge må lære å være stolte, slik at de hindrer andre i å kjøpe opp jorda deres og brenne ned skogen. Vi må lære elevene at jordbruket de driver ikke kun berører dem selv og familien deres, men faktisk en hel verden.
Tror på forandring
Wawashang, området der jordbruksskolen ligger, er et av landets mange naturreservater. Ministerio del Ambiente y los Recursos Naturales (MARENA) er de sentrale myndighetenes departement for miljø og naturressurser og er ansvarlig for å passe på at skogen ikke brennes eller hogges ned. Regionsdirektør i RAAS, Freddy Rivera Umanzor, innrømmer at myndighetene opp gjennom tidene har oversett ansvaret for å ta vare på miljøet:
- Lovene som skal hindre avskoging er tilstede, men ingen håndhever dem. Folk kommer flyttende til og respekterer ikke lovene, og ingen hindrer dem i dette.
De sentrale myndighetene har estimert at hele 60 prosent av tømmerhogsten i 2002 var ulovlig. Myndighetene har selv vært en aktiv deltager i utnyttelsen av regnskogen.
- Det har vært vanlig å betrakte regnskogen som en inntektskilde, ikke som en ressurs som må vernes. Myndighetene har derimot vært pådrivere av «frontera agricola» ved å flytte fattige bønder inn i regnskogen, sier Umanzor oppgitt.
Men direktøren aner håp for framtida. Han sier at den nye regjeringa med Daniel Ortega i spissen vil fokusere mer på miljøet enn det er blitt gjort tidligere. Alle statlige institusjoner som arbeider med miljø, skal ifølge Umanzor få et sterkere samarbeid. Direktøren er også overbevist om at prosjekter som jordbruksskolen i Wawashang, er viktige i kampen for å stoppe avskogingen i Nicaragua:
- Avskoging er et resultat av dårlig kunnskap blant bøndene. Utdanning er veien å gå for å redde regnskogen.
For all framtid
Det er sent på ettermiddagen og sola har begynt å rødme. Elevene sitter inne på felleskjøkkenet og spiser middag. Ronalds foreldre bor såpass nær skolen at han drar hjem for å spise. Den unge mannen padler målbevisst oppover elva Wawashang, en av de få elvene i Nicaragua som ennå ikke har tørket inn på grunn av avskoging. Ronald skal sørge for at den bevares slik også i framtida - han er klar til å kjempe med både hakke og spade.
Tips en venn