Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

• FAKTA: homofili i Uganda

  *Den som blir tatt på fersken i å «utføre en hommofil handling» kan idag dømmes til lang fengselstraff. Men det finnes også en lov om menneskers privatliv, noe som innebærer i praksis at det skal mye til for å dømmes for denne type handlinger.

  * I henhold til det nye lovforslaget fra oktober 2009 skal homofile dømmes til dødsstraff om de begår voldtekt, om de har sex med mindreårige, om de gjentatte ganger har sex med en av samme kjønn eller om de har sex og dene ene parten er HIV-positiv. Organisasjoner skal forbys å «propagandere for homofili»- noe som vil gjøre det vanskelig å kjempe for homofiles rettigheter.

  *Donorer har truet med å holde tilbake bistand om loven vedtas. Analytikere mener bistanden er for viktig til at loven blir vedtatt med det første.

  *Amerikanske Rolling Stone har reagert kraftig på publiseringen av navn og bilde på homofile hos sin navnebror i Uganda, og har truet med søksmål. Det har enn så lenge ikke ført fram ettersom navnet allerede er godkjent i Uganda.

Det lukter papir og smøreolje i det lille trykkeriet i sentrum av Kampala. Muhame Giles, redaktør for Rolling Stone, gransker de ferdige avisforsidene med et stolt glis. «Flere homoer avslørt» står det på forsiden, med et grovkornet bilde av en fyr i bare undertøyet og en farget firkant: «skamløse menn, del 2»

- Vi regner med å få dette nummeret utsolgt også, sier Giles.

Han er 22 år gammel, har akkurat avsluttet sin journalistutdanning og vet hvordan man gjør pr for en nystartet avis. Etter at avisen 5. oktober publiserte flere bilder av homofile, har Rolling Stone blitt Øst-Afrikas mest omtalte avis. Det ferske nummeret Giles nå holder i hendene er 1. novemberutgaven, altså oppfølgeren til den omstridte utgaven. Telefonen ringer konstant i oktoberheten. Det er CNN, BBC og en nederlandsk publikasjon, alle vil vite hva Giles tenker.

-Vi tar bare vårt journalistiske ansvar på alvor, de her menneskene er en trussel mot samfunnet, sier Giles, og legger til at det bare er i Vesten man er så opprørt over hans tiltak.

-Alle våre vanlige lesere er takknemlige for at vi avslører de her menneskene så de kan få beskyttet sine barn fra å bli rekruttert.

Det er idag ikke forbudt å være homofil i Uganda, derimot er det forbud mot å leve ut sin legning. David Kato, som i slutten av januar ble funnet ihjelhamret i sitt eget hjem, var en av de personene som ble utpekt på forsida av Rolling Stone 5. oktober. Sammen med to andre uthengte personer valgte han å snu seg til domstolene for å få slutt på publiseringen. Og i slutten av oktober ble Rolling Stone pålagt å stoppe publisering av flere bilder og navn. Allikevel er nok publiseringene mer et symptom på enn årsak til at situasjonen for homoseksuelle forverres i Uganda. Homofile utpekes som pedofile og smittebærere, mens såvel pastorer som imamer holder svovelosende tordentaler.

Dødsstraff for sex

I fjor ble det fremmet et lovforslag i parlamentet som foreslo dødsstraff for enkelte «homofile handlinger». Det ligger for tiden på is, etter at internasjonale donorer truet med å holde tilbake bistand til landet om loven skulle vedtas. Men det synet på homofile som lovforslaget uttrykte har slått rot. Ifølge Muhame Giles er oppfordringen om å henge homofile på frosiden av Rolling Stone bare en kommentar til støtte for det fryste lovforslaget. De omstridte forsidene er absolutt ingen oppfordringen til vold, understreker han.

-Vi sier ikke til folk at de selv skal henge dem, slik gjør vi det ikke i Uganda, vi sier at staten skal henge dem.

Han blar litt i sin ferske avis, del to av Rolling Stones serie i «gravende journalistikk». Gravearbeidet består i å logge seg inn på en side for homofile på nettet, finne fram til en mann fra Kampala, og laste ned private bilder. Deretter trykke bilder og navn, samt detaljer om kroppshår og penisstørrelse som bevis på perversjon.

En av dem som ble navngitt allerede i første nummer er Frank Mugisha, 27 år. Han bor i en litt roligere del av det kaotiske Kampala, og driver Smug, en organisasjon for seksuelle minoriteter i Uganda. For ham var ikke publiseringen noen større katastrofe, han kom ut av skapet for flere år siden.

-Det sto ikke mye galt om meg der, jeg er jo homofil. Den eneste påstanden som ikke stemmer er at jeg kjører luksusbiler, ler han.

Humoren er Mugishas livbøje. Han spøker om hvordan gutteskolen han gikk på som liten drev stadig propaganda mot homofili, og hvordan dette hjalp ham med å finne seg selv alt som tolvåring. Han forteller også om da han lå fire dager i strekk i sola fordi han trodde han skulle bli streit av det, siden bestemte han seg som fjortenåring for å komme ut av skapet. Men Mugisha blir alvorlig når han snakker om trusler fra naboene som tvang ham til å flytte, og om da han ble forfulgt hele veien hjem en kveld av truende menn.

Ifølge Frank har homofobien alltid hatt en plass i Uganda, men i 2009 ble det mye verre. Da dukket tre amerikanske evangelister opp: Scott Lively, en misjonær som mener det var homofile i Hitlers innerste krets som stod bak Holocaust, Caleb Lee Brundidge, en «kurert homofil« som påstår å også kunne kurere andre homofile. Og Don Schmierer fra Exodus International, som helt og holdent har som sin oppgave å «bekjempe» homofili. Sammen arrangerte de en konferanse i Uganda, der de ifølge New York Times blant annet holdt foredrag om hvordan omvende homofile og om hvordan homofile ofte voldtar smågutter. De fortalte også hvordan homobevegelsen er en bevegelse fra Vesten, med mål å bryte ned det afrikanske samfunnet. Tusenvis av ugandere lyttet til foredragene, deriblant flere politikere. Det var etter denne konferansen at lovforslaget om dødsstraff for homofile handlinger kom opp.

-Man stiftet også tre ulike antihomogrupper som reiste rundt i landet for å søke støtte til lovforslaget og spredte løgner. De påstod balnt annet at homofile spiser bæsj. Folk ble veldig fiendtlige etter det, minnes Frank.

Løgner som skader

Dagen etter er det søndag. Når mørket senker seg, over bølgeblikktak, skyskrapere, støv og grønske i Kampala, møter Frank sine venner i det fluoriserte lyset på Sappho Islands, byens eneste homovennlige bar, med regnbueflagg i gangen og alt. Den drives av 30 år gamle Kasha Jacqueline, en energisk jente fra området som reiser verden rundt og driver lobbyvirksomhet for homofiles rettigheter gjennom organisasjonen Farug. Men i kveld har hun vondt i magen, røyker sigarett etter sigarett.

-Det er verre enn jeg trodde. Jeg klarer ikke helt å tenke akkurat nå, sier hun mens hun gynger fram og tilbake i stolen.

På bordet ligger det ferske eksemplaret av Rolling Stone, ved siden av «the Onion», en annen ugandisk publikasjon. Også den har hoppet på toget og publiserer navn på homofile, med bilde, og historier om sprukne anus og barnevoldtekter. Kasha pekes ut som en kvinne som arrangerer orgier i sitt eget hjem, og blir feilaktig sitert på at hun «retter seg inn mot barn under 12, fordi de er lettere å få inn i bevegelsen».

- Mange tror på dette. Til og med folk jeg har kjent hele livet, og som alltid har støttet meg, har spurt om det er sant, sier hun

Kasha er forbannet. Og redd. For tre år siden ble hun dratt ut av en buss og mishandlet grovt av en mobb etter å ha blitt pekt ut som lesbisk. Etter det tør hun ikke lenger reise kollektivt og holder seg for det meste inne.

-Disse menneskene setter livet vårt i fare. Før eller siden vil noen dø, sier hun og rister på hodet.

Kan en avis drepe?

Tre måneder senere er David Kato akkurat det. Død. Han var en god venn av Kasha og satt i ledelsen for Smug med Frank. Før sin død mottok han flere trusler. Bare dager før sin død skrev han i en e-post til Frank at han fryktet for livet. 26. Januar ble han altså slått i hjel med en hammer av en ukjent mann i sitt hjem i Mukono, øst i Kampala. Et par naboer, som så morderen forlate huset, ante uråd og tok seg inn i huset der de fant David i en pøl av eget blod. Frank, som var i USA for å holde foredrag fikk beskjed av vennene over telefon. Han ville først ikke tro det var sant.

-Jeg har det ikke bra akkurat nå, det kjennes ikke riktig å ikke kunne være i Uganda med dem, sier han og konstaterer at det råder full forvirring i ugandisk homobevegelse.

-De har panikk, ettersom de ikke vet helt hva som skjer, nå er alle redd for livet sitt.

Det ugandiske politiet har konkludert med at Davids morder var en tjuv, og at drapet altså skjedde som følge av et ran, men det beroliger ingen. Frank peker på at politiet kom til den konklusjonen veldig raskt, uten at morderen er tatt eller motivene hans undersøkt.

- Selv om det skulle være et ran tror jeg homofobi ligger bak. David var fattig, ingen raner en fattig person. Men folk tror vi har mye penger fordi Rolling Stone skrev at vi velter oss i donasjoner fra internasjonal homobevegelse.

Frank er lei seg, stemmen er hes. Han mener flere enn drapsmannen er ansvarlig for Davids død. I alle fall moralsk.

- Alle politikere som støtte homoloven, alle avisene som har publisert bilder av og navn på homofile, har en rolle her. De oppfordret til dette, de hejet fram morderen, sier Frank Mugisha.

Men tilbake i Kampala, i redaksjonen til Rolling Stone, vil ikke redaktør Giles Muhame være med å ta ansvaret. Han kondolerer ovefor David Katos familie, men avviser kritikken fra Mugisha

- Å koble Rolling Stones publisering til mordet er svært spekulativt og helt søkt. En avis kan ikke drepe, vi publiserer bare nyheter

I begynnelsen av februar arresterte det ugandiske politiet en mann for drapet på Kato, han skal ha sagt i avhør at drapet ikke ble utført fordi Kato var homofil.

Les også Verdensmagasinet X sin reportasje om homofile i Kenya her, og se vår temaside om homofili i sør