Wilson Bawegeyo holder et hjemmelaget gevær, satt sammen av eldre våpendeler og til bruk for jakt på dyr. Bawegeyo er medlem av Arrowboys i Sør-Sudan, en borgermilits som kjemper mot LRA. Foto: Johan Persson
På flukt fra tre armeer og en arrestordre fra Den internasjonale straffedomstolen herjer Joseph Kony og hans menn de lovløse grenseområdene mellom Kongo-Kinshasa, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.
-
FAKTA:Herrens motstandshær (LRA)
* Fikk sitt nåværende navn i 1992, arvtaker etter flere tidligere opprøsgrupper fra Nord-Uganda, hovedsakelig med medlemmer av folkegruppen acholi.
* Portretteres i media ofte som en bevegelse som bygger på en blanding av gammeltestamentlig justis og heksekunst. Medlemmer av gruppen i eksil i vestlige land har også pekt på at LRA har et politiske manifest, hvor det blant annet kreves større medbestemmelse i ugandisk politikk og flerpartivalg
* Anklaget for svært grove menneskerettighetsbrudd, som barnebortføringer, vilkårlige drap på sivile, landsbymassakrer og lemlestelser. Bevegelsens leder Joseph Kony er ettersøkt av den Internasjonale straffedomstolen (ICC).
* Det er svært usikkert hvor mange medlemmer LRA fortsatt har under våpen, anslagene varierer fra 500 til 3000. En del av disse er barn bevegelsen har bortført.
Da Joseph Kony kastet seg inn i kampen for Ugandas marginaliserte acholi på midten av 1980-tallet var dette først og fremst et ugandisk oppgjør. Et kvart hundreår senere har kampen forflyttet seg til tre naboland, alle herjet av årevis med krig og uro, fruktbar grunn for en geriljabevegelse på flukt. Allerede å nittitallet opererte Herrens motstandshær (LRA) i nabolandene, de ble blant annet engasjert av regimet i Khartoum i Sudan, mot den sørsudanske geriljaen Sudanese Peoples Liberation Army (SPLA). Til gjengjeld lot SPLA den ugandiske hæren virke i Sør-Sudan. I 2002 lanserte den ugandiske hæren «operation iron fist» i begge landene. Lidelsene som både LRA og den ugandiske hæren UPDF påførte befolkningen i Sør-Sudan er veldokumentert.
Etter at en endelig våpenhvile kom i stand mellom Nord- og Sør-Sudan i januar 2005 ble det å også få LRA og Uganda til forhandlingsbordet en prioritert oppgave i Sør-Sudan. Med den sørsudanske visepresidenten Riek Machar som vert innledet representanter for den ugandiske hæren og LRA samtaler i Juba i Sør-Sudan. Samtalene trakk ut under tretaket som strekker seg over hotellbarene langs Nilen i Juba, imens søkte LRA tilflukt i Kongo-Kisnhasa, der de i 2006 havnet i trefninger med FNs fredsbevarende styrke Monuc.
Da en avtale var ferdigforhandlet i 2008, kalte man på Joseph Kony for å få underskevet og satt avtalen ut i livet. Men på dette tidspunktet var Kony og hans nærmeste ettersøkt av den internasjonale straffedomstolen- ICC. Etter gjentatte mislykkede forsøk på å få LRA ut av skogen begynte Uganda i stedet å forberede en ny offensiv mot rebellene. Med militære rådgivere fra USA, og både den kongolesiske hæren samt SPLA om bord ble «operation lightning thunder» lansert i desember 2008. Planen var at det ugandiske luftforsvaret skulle bombe LRA-baser i Kongos Garamba National Park, og at bakkestyrker deretter skulle plukke opp restene. Operasjonen mislyktes, delvis fordi de tre hærene ikke stolte på hverandre, delvis fordi man ikke fulgte planen. LRAs hevn var grusom, de neste måneden fikk lokalbefolkning både i Kongo og Sør-Sudan gjennomgå for fiaskoen, rundt ett tusentalls menenmsker ble drept, flere hundre barn bortført og hundretusen drevet på flukt. Det kunne synes som om slangen fikk flere hoder hver gang man forsøkte å kutte av ett. I løpet av 2009 slåss både kongolesiske, sørsudanske og sentralafrikanske soldater mot LRA. Det gjorde også FN-styrken i Kongo.
På denne tiden ryktes det i Juba at LRA hadde fått nye våpenforsyninger fra regimet i Khartoum. Sør-Sudan, som forberedte seg på en folkeavstemming om løsrivelse fra nord, fryktet at LRA kunne brukes til å destabilisere sør, både før og etter avstemmingen. I Juba snakket både militærrådgivere og hjelpearbeidere om flyslipp midt på natta. Etter hvert begynte også ryktene å gå om at LRA hadde tatt seg nordover i CAR og var på vei inn i Darfur, en annen urolig del av Sudan. Mot slutten av 2009, etter å ha blitt jaget fra flere baser i CAR, dukket LRA opp i landsbyen Kafia Kingi i Darfur. Her traff opprørerne sine gamle våpenbrødre i den nordsudanske hæren. Menneskerettgrupper, som amerikanske Enough-project frykter at LRA også plukket opp våpen i Kafia Kingi.
I mai 2010 undertegnet president Barck Obama en lov som muliggjorde militær hjelp til flere land i området, «Lord Resistance Army disarmament and Northern Uganda Recovery act». Utfallet av loven, og den økte støtten fra USA til Uganda og Sør-Sudan, gjenstår å se. I andre halvdel av 2010 intensifiserte LRA angrepene mot befolkningen i Sør-Sudan. I begynnelsen av februar i år angrep LRA flere landsbyer i Sør-Sudans Vest-Ekvatoria, i nærheten av grensen til Den sentralafrikanske republikk. Angrepet ble slått tilbake av en kombinasjon av SPLA og den lokale borgervernsgruppen Arrowboys. International Crisis Group (ICG) som har fulgt situasjonen tett de siste årene har rådet regjeringen, både i Sør-Sudan, Uganda og Kongo å samarbeide med borgervernsgruppe som Arrowboys for å få bukt med LRA. Kanskje er det kun befolkningen i dissse områden selv som kan kutte hodet av slangen.
Les mer om borgermilitsen Arrowboys i papirutgaven av Verdensmagasinet X 1/2011


Kommentarer til artikkelen
Legg til ny kommentar: