VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 18.05.2012
Siste utgave
 {F6
Klikk på bildet, for å komme til X nr. 1/2012
{F6AA7E35DF5C}AA7E35DF5C}
Abonner!
Om x
 
Ansvarlig redaktør
og daglig leder:
Maren Sæbø


Adresse:
Fredensborgveien 6
0177 Oslo
redaktor@xmag.no
Spaltist: Perspektiver fra sør
Hva mener de fattige selv, da? Hva mener u-landene? Hva mener Sør?
Av Arnfinn Nygaard
20.12.2007

Uansett tema innenfor utviklingsdebatten gis det ikke entydige svar på slike spørsmål. De landene og samfunnene noen av oss fortsatt velger å kalle Sør, rommer ulikheter og et politisk og kulturelt mangfold som langt overgår det vi finner hos oss. Det er imidlertid et problem at norsk utviklingsdebatt skjemmes av et påfallende fravær av stemmer fra Sør.

Hvorfor er det viktig å bringe inn og å lytte til perspektiver og synspunkter fra folk i Sør i utviklingsdebatten? RORG-samarbeidet (et nettverk av norske organisasjoner som mottar informasjonsstøtte fra Norad) drøftet dette for noen år tilbake og skisserte følgende svar: 1. Kjennskap til Sørs perspektiver er en forutsetning for en reell og likeverdig dialog mellom Nord og Sør; 2. Sørs perspektiver på og alternative analyser av globale utfordringer og Nords politikk er sentrale bidrag til kritisk refleksjon i Nord og videre utvikling av Nords politikk; 3. vi lever i et udemokratisk globalt informasjonssamfunn der våre medier og andre informasjonskilder er dominert av Nords perspektiver; 4. det er et behov for å formidle «Sørs» erfaringer med Nords politikk (handlinger og holdninger) og å fremme kunnskap om og forståelse for Sørs perspektiver i Nord og våre bilder av og informasjon om Sør er preget av stereotype framstillinger og det er viktig å få fram bredde og alternative framstillinger.

Det finnes også gode grunner til å ta Sør på alvor, slik Fredskorpsets direktør, Tor Elden, pekte på i et innlegg på Bistandsaktuelts debattsider i mai:

«Sør-perspektivet må styrkes ved å ta Sør på alvor, før de intellektuelle i utviklingslandene samlet går i flokk mot dagens utviklingssamarbeid. De burde for lengst ha dominert debatten. Når de ikke gjør det, skyldes det at de også er blitt en del av bransjen som ikke vil kritisere seg selv, fordi en da vil tape eget utkomme.»

Enkelte organisasjoner er seg dette bevisst og gjør en god innsats. Et godt eksempel er Fellesrådet for Afrika, som i år utga boka «Umthetho – Åtte afrikanske forslag til norsk utenrikspolitikk» (les mer på www.afrika.no).

Det siste årets bistandsdebatt her hjemme preges imidlertid av et påfallende fravær av stemmer fra Sør. Jeg har registrert om lag 50 innlegg i denne debatten i norske hovedstadsaviser det siste året, de aller fleste skrevet av norske politikere, forskere eller ansatte i Norad og bistandsorganisasjoner. Blant disse finner vi både tilhengere, motstandere og kritikere av bistand. Tilsvarende vil vi finne blant folk i Sør, men som regel vil de også kunne bidra med spesifikke sør-perspektiver, som «mottakere» eller «ofre» for vår (Nords) bistand og utviklingspolitikk. I den norske mediedebatten (om bistand) det siste året har jeg bare funnet ett innlegg av en person med ikke-vestlig bakgrunn. I et innlegg i Morgenbladet 13. juli skrev Birame Diouf bl.a.:

«Å kaste seg i den offentlige debatten med kritikk av bistanden kan regnes som harakiri for enhver afrikaner eller u-landsekspert som etter hvert ønsker å få tilgang til bistandsmidler eller konsulentoppdrag innenfor fagfeltet. Ledere for frivillige organisasjoner i Senegal som lever av bistandsmidler tjener mer enn stortingsrepresentanter og opptil fem ganger mer enn statsansatte med lik utdanning. De fleste er dyktige akademikere med utdanning fra prestisjetunge universiteter i Europa. «Vi er betalt for å forvalte et system som vi vet har lite for seg, og for å holde kjeft», sa en venn av meg en gang vi snakket om bistandspolitikken i Senegal. Hvordan kan vi forvente krass kritikk fra det miljøet tatt i betraktning den høye ledigheten blant akademikere og et snevert privat næringsliv? »

Diouf underbygger Eldens påstand i Bistandsaktuelt og kombinerer det, etter mitt syn, med et perspektiv godt forankret i Sør – sett fra et Senegalesisk ståsted. Den offentlige debatten i Norge trenger flere slike bidrag, fra både tilhengere, motstandere og kritikere i Sør. Her er det et stort utviklingspotensial for norske medier og engasjerte debatt- og kronikkredaktører! Et sted å finne bidragsytere kan være det prisbelønte Afrikanske debattforumet Pambazuka News (www.pambazuka.org).

Blogg
Maren Sæbø
Ansvarlig redaktør
Deres seksualitet, våre kvinner

Hvorfor manes det fram et bilde av mørke skumle menn i norske voldtektsdebatter?


Les mer | Bloggen

Fotoserie


Historiske forsider

I 2011 markerer Verdensmagasinet X 20 år som magasin med et bredere utsyn mot Verden. her er noen av forsidene fra de første ti årene


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
Paradiskorn

Foruten å ha et oppløftende navn har paradiskorn mye å tilby i et lite frø. En ny opplevelse å imponere med, flere smaker i ett korn og glattere hud. Med andre ord den perfekte julegaven til nysgjerrige, jålete og matinteresserte venner.


Les mer | Xotisk mat

Xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og Xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.