Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

• Klima og regnskog

  * Avskoging av tropiske skoger er en av de viktigste kildene til menneskeskapte utslipp av drivhusgasser. Nær 20 prosent av de årlige og totale utslippene i verden kommer fra avskoging og skogforringelse.

  * Et internasjonalt rammeverk, forkortet REDD+, skal bidra til å stanse avskoging og forringelse av tropisk skog.

  * REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation) ligger under FN-organisasjonen for mat og landbruk, Food and Agriculture Organization (FAO).

  * Norge engasjerte seg tidlig aktivt i REDD. Det norske klima- og skoginitiativet (KOS) har vært sentral i prosessen. Norge bevilger inntil 3 milliarder kroner årlig til tiltak mot avskoging.

  * Amazonas er for tiden utsatt for den kraftigste tørke siden 1973. Det kan medføre at skogen ikke tar opp karbondioksid, men slipper ut store mengder CO2.

   

– Vi kan ikke stanse den globale oppvarmingen dersom vi ikke klarer å holde Amazonas i live og ved god helse, sier Daniel Nepstad. Han regnes som en av verdens fremste skogforskere, og innledet da Regnskogfondet i oktober arrangerte et to dagers seminar om framtiden til Amazonas.

«Regnskogvern er et godt klimatiltak å begynne med, fordi det og ikke hogge skog er kjent teknologi», er statsminister Jens Stoltenbergs stadig gjentatte argument.

Men det er ikke så enkelt som bare å la motorsaga ligge. Over en milliard mennesker i den fattige delen av verden er direkte avhengig av skog for sitt livsopphold, ifølge tall fra Verdensbanken. Hvert eneste år forsvinner 13 millioner hektar skog verden over.

De tropiske skogene er et gedigent karbonlager. Avskoging står for en femtedel av verdens klimagassutslipp. Ødeleggelsen av skog bidrar til mellom 12 og 20 prosent av de totale drivhusgassutslippene hvert år. Derfor har beskyttelse av regnskog topp prioritet i internasjonale klimaforhandlinger. Og Norge går foran, gjennom å love inntil tre milliarder kroner i året til beskyttelse av tropeskoger og gjennom konkrete avtaler med store regnskogsland som Brasil og Indonesia.

Neste år vil Norge bruke 2,2 milliarder kroner til kamp mot avskoging i u-land, en økning på 60 millioner fra 2010. Norge inngikk i 2008 en omfattende avtale om partnerskap for bevaring av regnskogen i Amazonas. I det nylig framlagte statsbudsjettet framgår det at Norge tar sikte på å øke denne satsningen ytterligere i årene framover, samt også bli en aktiv pådriver i andre viktige skogområder som i Guyana, Kongobassenget og Sørøst-Asia (se kart neste side).

Skogsatsingen er ment å bidra til raske, kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser, men mange eksperter og fagfolk er skeptiske til gjennomføringen.

Går ikke uten folk

– Man kan ikke redde regnskogen uten aktiv medvirkning fra folk som bor der. For at det skal lykkes, må lokalsamfunnene være med. Norske penger til vern av regnskog må ledsages av gode mekanismer for å få inntektene fram til lokalbefolkningen, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF Norge.

– Å la være å hugge trær kan bli en nøkkel til lokal verdiskapning. Menneskene i og rundt de tropiske skogene forvalter uhyre viktige verdier på vegne av hele menneskeheten. Det skal de ha både respekt og betalt for, sier Rasmus Hansson.

– Det er avgjørende viktig å få opp mekanismer som sikrer lokalsamfunnene medbestemmelse og inntekter av klimainvesteringene, sier Hansson. Leder i Regnskapsfondets Lars Løvold, er enig:

– Vi er kritisk til at bistanden som kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner de siste årene har blitt hengende etter sammenlignet med bistanden som gis via multilaterale kanaler som FN og Verdensbanken. Også i budsjettet for 2011 er det nullvekst i sivilsamfunnsbevilgningen. Det er behov for en egen budsjettlinje for støtte til urfolk, for å sikre at urfolksbistanden prioriteres i praksis og at de slipper å drive hogst og avskoging for å overleve, sier Løvold.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har avdekket at den reelle urfolksbistanden er langt lavere enn det som har blitt oppgitt i tidligere statsbudsjetter.

Menneskene i skogen

19. oktober i høst la WWF fram «Protecting forests for the benefit of climate, nature and people», skrevet av Frank Sperling og Melissa de Kock i WWF. Her anbefales flere tiltak for å sikre at det blir lønnsomt for lokalsamfunn å drive langsiktig forvaltning av skogene. er skrevet av

For at arbeidet skal lykkes, må søkelyset i mye sterkere grad rettes mot menneskene som lever av skogen, konkluderer rapporten.

Rapporten gir råd om hvordan regnskogvern kan organiseres for å sikre lokal innflytelse og verdiskapning. Rådene handler blant annet om å overføre myndighet til lokalsamfunn, lage økonomiske incentiver som kan gjøre bærekraftig bruk og forvaltning mer lønnsomt enn å drive tømmerhogst og nyrydding, sikre jevn fordeling av inntektene, bistå til å etablere effektive og representative lokale beslutningsinstitusjoner, sikre at lokale folk bidrar i overvåking av ressursene med mer.

– På dette området kan vi få tre gode ting på en gang: Global klimapolitikk kan utløse både lokal økonomisk utvikling og bedre naturvern i fattige land. Beskyttelse av skogen som karbonlager virker best når man klarer å kombinere klimahensyn med sosiale mål om medvirkning og jevn fordeling, og naturvernmål om beskyttelse av de mest artsrike økosystemene på landjorda, sier Rasmus Hansson.

– Riktig gjort kan regnskogsinitiativene bidra til å bygge bro mellom de to store, tunge FN-konvensjonene om henholdsvis klima og biologisk mangfold, sier Rasmus Hansson.

Farlig tørke

Regnskogen i Amazonas er denne høsten rammet av den verste tørken på nesten 40 år. Rundt 1 200 skogbranner er spredt over store deler av landet. Myndighetene i landet erklærte i september at det er miljøkrise i 15 av Brasils 26 delstater, ifølge nyhetsbyrået Agencia Brasil.

En stor studie av tørkeperioden i Amazonas i 2005, viste at skogen har fungert som et gigantisk lager for karbondioksid de siste 25 årene, men at prosessen faktisk ble reversert under tørketiden og økte utslippen karbondioksid. Tørken gikk så hardt utover områdets evne til å ta opp karbondioksid fra atmosfæren, at økningen CO2 i atmosfæren dette året var den tredje største i klodens historie.

I løpet av et normalt år absorberer regnskogen rundt 2 milliarder tonn karbondioksid, men tørken førte til en kraftig nedgang i evnen til å lagre klimagassen. Når regnskogen vokser kan den absorbere rundt en femtedel av verdens utslipp fra fossilt brennstoff. Men når trærne er plaget av tørke eller sykdom bruker de mye mindre CO2, og kan i noen tilfeller slippe ut mer enn de tar til seg.

En fortsatt stor tørke kan føre til at klimaforandringer går mye raskere enn vi har regnet med til nå.

Skummel sovepute

– Det farlig å gjøre oss avhengige av Amazonas for å holde karbondioksidutslippene i balanse, det kan bli en skummel sovepute. Det må mye mer reduksjoner til også i andre menneskeskapte klimautslipp, advarer professor Oliver Phillips fra Universitetet i Leeds.

– Klimaforandringer gjør at vi kommer til å få mer tørke i tropiske områder i årene som kommer. Det vil gå hardt utover artsmangfoldet og menneskene i Amazonas og andre regnskoger, men at kan også få dramatiske konsekvenser for verdens karbonbalanse, sier Phillips.

Den verdenskjente skogforskeren Daniel Nepstad har også studert regnskogens motstandskraft mot et varmere klima.

– Dette er et veldig komplekst økosystem og inngrep og ødeleggelser et sted, har store ringvirkninger på den gjenværende skogen. Dersom de ytre påvirkningene blir for store kan økosystemer nå et vippepunkt, og rett og slett kollapse, sier Nepstad.