De to jentene i landsbyen Tieni på Elfenbenskysten har smurt seg inn med en hvit substans for å vise at de nettopp har blitt omskåret. De er 10 og 17 år gamle. På Elfenbenskysten har myndightenes nulltoleransekampanje et stykke igjen.
En statlig nulltoleransekampanje er satt i gang for å gjøre slutt på kjønnslemlestelse av kvinner i Elfenbenskysten, støttet av Unicef og andre internasjonale partnere. Det har ført til at 180 landsbyer i landet har avviklet tradisjonen så langt i år. Målet er å doble dette antallet innen utgangen av 2010. Men mange blir fremdeles utsatt for den smertefulle tradisjonen, og det er lang vei igjen å gå for utrydding.
Leder for Tieni-landsbyen, Maho Gamni, forklarer hvorfor han fortsatt tillater at kvinnelig kjønnslemlestelse praktiseres i byen:
– Det er vanskelig for jentene å finne ektemenn med mindre de har blitt operert, og dette er en tradisjon her.
Maho Gamni hadde ikke tidligere hørt om nulltoleransekampanjen mot omskjæring, men er klar på at «folk i hovedstaden Abidjan ønsker å forby skikkene våre». , som han selv sier det. Han er likevel bevisst de medisinske komplikasjonene og farene som jentene utsettes for ved operasjonen.
Farlig inngrep
Omskjæringene utføres i form av en seremoni hvor man samler sammen en gruppe jenter. Alle blir operert med de samme instrumentene. Risikoen for å pådra seg Hiv-smitte er til stede. Om såret ikke gror skikkelig, kan jentene pådra seg infeksjoner.
I denne landsbyen og mange andre steder, omfatter også inngrepet at en del av skjedeåpningen sys igjen. Det fører til en rekke komplikasjoner under barnefødsler, som i sin tur kan føre til fistel, en graviditetsrelatert skade som kan oppstå i forbindelse med kompliserte fødsler uten tilgang til nødvendig medisinsk utstyr og pleie eller mulighet til keisersnitt. Fistel kan oppstå ved sterkt og langvarig press mot bekkenet som følge av at barnets hode er for stort, morens bekken er for lite eller barnet ligger i en vanskelig posisjon.
Kvinner som opplever slike problemer kan godt begynne å lukte. På steder som Tieni knyttes ikke lukten til fistelproblemer, men blir i stedet sett på som et tegn på heksekunst.
Nedgang i inngrep
Områdene i Elfenbenskysten hvor kjønnslemlestelse er mest utbredt, er nord og vest i landet. Nesten 90 prosent av kvinnene i nord, som hovedsakelig er muslimer, har blitt omskåret. Kjønnslemlestelse er også utbredt blant kristne og animistiske samfunn vest i Elfenbenskysten.
I 1998 ble det anslått at 49 prosent av kvinnene i Elfenbenskysten i alderen 10 og 45 hadde vært utsatt for kjønnslemlestelse. Denne prosentsatsen falt til 36 prosent i 2006.
– Kjønnslemlestelse er avtagende, men fortsatt blir en av tre kvinner her i landet omskåret, og dette er alt for mange, sier Leticia Bazzi, leder for Unicefs barnevernsprosjekter i Elfenbenskysten.
Departementet for familie, kvinner og sosiale saker har stått i bresjen for en fornyet kampanje mot kjønnslemlestelse, og direktør for departementet, Euphrasie Yao, forklarer:
– Vi var det første landet på det afrikanske kontinentet som utviklet en nasjonal handlingsplan for FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325. Del én av planen skisserer hvordan vi vil avdekke kjønnslemlestelsen her i landet.
Også flere andre afrikanske land har landsbyledere, religiøse ledere og politiske myndigheter blitt enige om å bekjempe omskjæring av kvinner og satt i gang program for bekjempelse av den smertefulle tradisjonen.
Et splittet land
Elfenbenskysten var lenge et av de stabile og fremgangsrike landene i Afrika. De siste årene har imidlertid landet vært preget av konflikt mellom gjestearbeidere og «ekte» ivorianere, og mellom kristne og muslimer. I september 2002 ledet et væpnet opprør til den største politiske og militære krisen i Elfenbenskystens historie siden uavhengigheten fra Frankrike i 1960. Etter et mislykket kuppforsøk ble landet delt i to, hvor sørlige områder nå kontrolleres av regjeringen og nordlige områder styres av en koalisjon av væpnede opposisjonsgrupper som kaller seg Forces Nouvelles.
De to sidene holdes adskilt av en buffersone som kontrolleres av mer enn 12,000 internasjonale styrker, inkludert FNs fredsbevarende styrker og franske tropper. I mars 2007 ble det signert en fredsavtale mellom president Laurent Gbagbo og lederen for Forces Nouvelles. Selv om borgerkrigen formelt i dag er over vil utviklingen videre avhenge av hvordan neste presidentvalg blir gjennomført. Valget har allerede blitt utsatt en rekke ganger de siste årene og ulike grupper står steilt mot hverandre. De største byene er sterkt belastet med vold, fattigdom og mange barn bor på gata.
Selv om antallet omskjæringer av kvinner i Elfenbenskysten har fortsatt å synke siden krigen brøt ut i 2002, er mange av de faktorene som forverrer problemet nå økende. Blant disse er et reelt sammenbrudd i utdanningssystemet og reduksjon av medisinske tjenester.
Takker FN-nærver
Departementet for familie, kvinner og sosiale saker har fått til samarbeid med en rekke tungtveiende internasjonale partnere for å få til den store nulltoleransekampanjen mot kjønnslemlestelse.
– Vi blir støttet av Unicef, Unifem og FNs Befolkningsfond i kampanjen. At vi har så sterke samarbeidspartnere, kan delvis tilskrives det faktum at FN har harr stor tilstedeværelse i Elfenbenskysten i over seks år på grunn av krigen og den påfølgende Ouagadougou-fredsavtalen fra 2007, sier departementets direktør Euphrasie Yao.
Ifølge en lov vedtatt i 1998, kan de som utfører kjønnslemlestelser idømmes fengselsstraffer. Men en gjennomføring av loven har vist seg vanskelig.
– Hovedproblemet er at om utøverne blir straffet, vil praksisen trolig bli gjennomført i enda større hemmelighet, noe som ville faktisk true livene til kvinnene og jentene, forklarer Leticia Bazzi i Unicefs barnevernsprosjekter.
Stammeledere og religiøse ledere har blitt oppfordret til å bli partnere i nulltoleransekampanjen. Målet er å lære dem om farene ved kjønnslemlestelse og få dem til å informere om disse hjemme i lokalsamfunnene. Denne tilnærmingen har vist seg vellykket for de 180 landsbyene som nå har lagt praksisen bak seg.
Lang vei
Men det er ikke bare administrasjonen i Abidjan som arbeider for å utrydde kjønnslemlestelse.
– De 180 landsbyene som avviklet praksisen tidligere i år ligger alle i distriktet Marandallah. Dette området styres av Forces Nouvelles opprørere. Vi har jobbet med disse styrkene for å få gjennomført denne endringen, sier Euphrasie Yao.
Forces Nouvelles bør likevel ikke gis for mye av æren for den rollen de har spilt i å få en nedgang i antall kjønnslemlestelser. Livet i de opprørerkontrollerte områdene har vært vanskelig siden de fleste statsansatte – inkludert leger, sykepleiere og lærere – flyktet i 2002. Innbyggerne gikk raskt tom for essensielle varer for å overleve. Mange offentlige bygninger, blant annet helsestasjoner, ble plyndret eller ødelagt. Den nærmeste helsestasjonen til Tieni ligger en times biltur unna, og turen koster en daglønn. Så kvinner må ofte ta turen til fots, noe som tar fire timer. Dersom de er i stand til å gå, selvsagt.
Tips en venn