Zimbabwe har balansert på randen av sammenbrudd det siste tiåret på grunn av 81 år gamle Robert Mugabes feilslåtte politikk. Nå arbeider mange hardt for å redde en hel generasjon som er nesten tapt.
Det tidligere fyrtårnet i sørlige Afrika har de siste femten årene syntes å gå i krig med seg selv, og har opplevd en stadig dypere kløft mellom styresmaktene og det sivile samfunn. Blant de gruppene som først havnet på kant med president Robert Mugabe og hans Zanu-PF var ungdommen, som allerede i 1998 braket sammen med sikkerhetstyrkene i Harare.
Ungdomsgruppen i Zanu-PF er beryktet for sin brutale håndhevelse av president Robert Mugabes politikk. Unge helt ned i 10-årsalderen rekrutteres av National Youth Service som gir dem mat og klær, samtidig som de indoktrineres ved hjelp av offentlige midler. Under valg, eller når viktige lovbestemmelser er i ferd med å bli vedtatt, har medlemmer av ungdomsgruppen i ZANU-PF blitt beordret til å gjennomføre rå vold mot menn, kvinner og barn over hele landet.
Samlingsregjeringen som ble dannet i fjor mellom ZANU-PF og opposisjonspartiet Movement for Democratic Change, har endret svært lite av situasjonen for de unge. Lokale frivillige organisasjoner sier at ungdomsmilitsen fortsatt håndhever vold for å oppnå politiske mål for begge regjeringspartiene.
I ruiner
Navnet Zimbabwe er hentet fra ruiner som ligger i landet, fra en kultur som eksisterte i middelalderen. Ruinene kalles «Great Zimbabwe». Nå ligger landet på nytt i ruiner.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er forventet levealder i Zimbabwe, 44 år for menn og 43 år for kvinner, et av de laveste i verden i 2009. Utsiktene for unge mennesker her har blitt så dystre i løpet av det siste tiåret, at FNs internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM) anslår at mer enn 40 prosent av befolkningen mellom 20 og 35 år har forlatt Zimbabwe. De som forblir i landet, står overfor enorme HIV- og AIDS-tall, og en arbeidsledighet på nærmere 90 prosent.
Men fortsatt er det håp. De globale nedgangstidene har tvunget mange til i det minste å vurdere å vende tilbake til Zimbabwe. Lokale frivillige organisasjoner har blitt opprettet for å gi Zimbabwes ungdom støtte og veiledning. Nærmere tre millioner unge zimbabwere har flyttet over til Sør-Afrika. University of Cape Town tiltrekker seg flest utenlandske studenter av alle universitetene i Afrika. Tyskere studerer her side om side med jøder fra Israel, og amerikanere på jakt etter å oppleve Afrika. Men den største gruppen av utenlandske studenter er nå zimbabwere.
– Jeg tror vi er godt likt av de som underviser her, fordi vi har et utdanningsnivå når vi begynner på universitetet som er høyere enn mange av de svarte sørafrikanere, sier Anthony Chipazi, en masterstudent som har studert ved UCT i fem år, og som nå underviser førsteårsstudenter.
Hadde god skole
De som ble født i Zimbabwe på 1980-tallet har dratt nytte av et velfungerende utdanningssystem. Et system som gjennomgikk reformer etter uavhengigheten i 1980 og som tilrettela for lik skolegang for alle uavhengig av rase, men også for å gjenspeile behovene og interessene til svarte zimbabwere.
Fai Chung var viseminister for utdanning fra 1980 til 1988 da hun ble utnevnt til minister. Men etter fem år forlot hun regjeringen på grunn av politisk uenighet. Etter å ha arbeidet for Unicef i New York i 10 år, dro hun tilbake for å lede den frivillige organisasjonen Envision. Fai Chung er fortsatt svært opptatt av å utdanne og videreutvikle unge zimbabwere. Til tross for alle utfordringene de står overfor, nekter hun å se på dem som en tapt generasjon:
– Dette er unge mennesker som står overfor svært alvorlige problemer, som arbeidsledighet på 90 prosent og ikke minst HIV- og AIDS-situasjonen, for å nevne noe. Men det verste er hvor langt politikere er villige til å gå for å utnytte deres sårbarhet. Men til tross for dette, nekter jeg å se på dem som en tapt generasjon, sier Chung.
Gamle menn som erkerivaler
Terroren som ledes og gjennomføres av Zimbabwes ungdomsmilits i fattige lokalsamfunn, er ikke avgrenset til valgperiodene. Når erkerivalene president Robert Mugabe og statsminister Morgan Tsvangirai i februar 2009 undertegnet en avtale om maktdeling, som førte til dannelsen av samlingsregjeringen, ble de også enige om å skrive ut en ny grunnlov innen 18 måneder. Målet er å innføre demokratiske reformer. Men Tsvangirais parti MDC anklager nå Mugabes ZANU-PF for å sabotere utformingen av en ny grunnlov i et forsøk på å utsette valg, samt bruke vold for å gjøre dette.
Men ikke alle lar seg skremme. Arnold Chamunogwa er leder for Youth Agenda Trust, en grasrotorganisasjon som er politisk nøytral. Han sier at han føler seg tvunget til å fortsette protestene mot de gamle mennene i politikken som undertrykker de unge.
– Fremdeles dukker ZANU-PF opp når vi holder møter for barn i skolepliktig alder for å informere dem om hva den nye grunnloven kan bety for dem. ZANU-PF ønsker ikke at vi gir denne informasjonen og bryter opp møtene, enkelte ganger på voldelige måter. Men vi lar ikke de gamle mennene som kontrollerer noen feilinformerte ungdommer stoppe oss. Vårt mål er å gjenvinne fremtiden, sier Chamunogwa.
Farlig ungdom
Direkte sammenstøt med den politiske ungdomsmilits kan være en farlig lek. Youth Agenda Trust hevder at flere av medlemmene har mistet livet i slike sammenstøt det siste tiåret.
Så hvilke andre metoder har zimbabwere som forsøker å sikre at unge i dagens Zimbabwe ikke blir en tapt generasjon til rådighet for det gamle regimet?
Fai Chung mener at ved å gå tilbake til tradisjonelle verdier, kan man oppdra folk til at det ikke er akseptabelt å drepe på grunnlag av politiske overbevisninger.
– Jeg tror det i realiteten er et spørsmål om å få en klarhet i hele samfunnet om hva som er akseptabel adferd på den politiske arenaen og hva som ikke er det. Ingen religion jeg kjenner til her i Zimbabwe, enten det er kristendommen, buddhismen, islam eller andre lokale religioner, godtar drap. Det vi må gjøre er å komme i kontakt med ungdommen igjen, og lede dem tilbake til deres tradisjonelle verdier, sier Chung.
Mange jenteofre
Barn, særlig jenter, er de stilletiende ofrene for politisk vold i Zimbabwe. Leger ved en klinikk i hovedstaden Harare opplyser til BBC at de har behandlet nesten 30.000 for skader etter seksuelt misbruk de siste fire årene. Legene frykter det finnes store mørketall. Svært mange av barna er blitt alene fordi foreldrene og andre voksne pårørende har reist utenlands for å finne arbeid. De har ingen muligheter til å ta seg av barna, som dermed lett blir bytte for misbrukere.
Flere og flere jenter blir henvist til den frivillige organisasjonen Girl Child Network, som et direkte resultat av politisk vold samt sideeffektene av politisk ustabilitet. Når innbyggerne ikke er i jobb, øker sannsynligheten for at jentene blir tatt ut av skolen og i verste fall seksuelt misbrukt. Organisasjonen har som mål om å være upolitisk og trekke støtte fra hele samfunnet.
Girl Child Network driver tre sentre som er dedikert til å bygge opp og styrke jenter som har blitt misbrukt og som ikke kan vende tilbake til familiene på kort sikt. De er alle bygd på landområder donert av en lokal høvding.
– Årsaken til at vi holder til her er at dette er i nærheten av høvdingens hjemsted, så vi blir beskyttet av ham når det er politisk uro i landet. Men vår grunnlegger mente også at det var viktig at vi får full støtte av lokale ledere, slik at vårt prosjekt ikke skiller seg for mye ut i dette bygdesamfunnet. Jentene her må føle seg som en del av samfunnet og forstå deres kultur for å føle seg akseptert og ikke avvist, sier Nyasha Mazango leder for Girl Child Network.
Hun returnerte til Zimbabwe da problemene var på det verste for fire år siden, etter å ha fullført en mastergrad i utviklingsstudier ved universitetet i Oslo.
Optimistisk
Den lokale høvdingen Nguwa, som gir sin støtte til Girl Child Network, er avgjørende. Han leder i alt 100 landsbyer som til sammen har flere tusen innbyggere. Selv om han er en mann i 70-årene, som har opplevd de meste av mulige politiske omveltninger, er han fortsatt optimistisk på vegne av ungdommen i Zimbabwe.
– Jeg vil at den generasjonen av unge zimbabwere som har dratt ut kommer hjem igjen, og helst snart, før de glemmer sin kultur. Det er forståelig at de ønsker å dra ut og lære mer, men snart må de komme tilbake for å vise oss hvordan andre land fungerer og hvordan vi kan styre landet bedre framover, sier Nguwa.
Med over 40 prosent zimbabwere mellom 20 og 35 år bosatt i utlandet kan høvding Nguwas bønn om samhold komme for sent. Av de zimbabwiske studentene ved University of Cape Town vi spurte om når de skulle returnere til Zimbabwe, svarte bare én av ti at det ville skje etter avsluttede studier.
I midten av mars møtte Sør-Afrikas president Jacob Zuma de to rivalene i den skjøre regjeringskoalisjonen, president Robert Mugabe og statsminister Morgan Tsvangirai, i et forsøk på å komme til bunns i problemene og få enighet om en tiltakspakke for å få landet tilbake på rett kjøl.
Men inntil videre ser Zimbabwe ut til å være et sted med begrensede muligheter for unge. Unge som har forblitt i Zimbabwe eller som kommer tilbake etter flere år i utlandet står overfor problemene knyttet til å danne en konstruktiv politisk enhet. Men i den umiddelbare fremtiden vil deres frihet og muligheter fortsatt være begrenset på grunn av en sta mann i åttiårene, som ser ut til å være bestemt på å gjøre dem til Zimbabwes tapte generasjon.
Tips en venn