Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

I det lille strandsamfunnet Las Pañitas, utenfor den tidligere hovedstaden León på Nicaraguas stillehavskyst, har turismen begynt å sette sine merker. For tre år siden fantes det bare to hoteller her. Nå er det snart siste sjanse til å se hvordan stranden pleide å se ut før den ble en magnet for rike utlendinger.

Innimellom hotellene og de nybygde feriehusene klorer lokalbefolkningen seg fast i noen få skrøpelige bygninger. De av dem som ikke allerede har påskriften; Se Vende eller For Sale, vil etter all sannsynlighet være solgt innen året er omme. Stranda har de siste årene fått en ekstrem makeover, og nå sier de fastboende at man kan merke forandringene fra uke til uke.

For de fleste har Nicaragua bare vært synlig gjennom nyheter om krig, orkaner eller politisk turbulens. Det i dag fredelige Nicaragua har kommet i slutten av tenårene, men har ikke rukket å riste av seg problemene fra oppveksten. I hele Latin-Amerika er bare Haiti regnet som fattigere. Men snuoperasjonen har startet, og i historien om Nicaraguas utvikling er turisme blitt et viktig kapittel. I hele Mellom-Amerika er Nicaragua det landet hvor turismen øker mest.

Som rektor på Universidad Nacional Autonoma de Nicaragua (UNAN) og tidligere borgermester i León, har Rigoberto Sampson Granera fulgt utviklingen på kloss hold.

- Det er vanskelig å måle hva turismen har betydd for Nicaragua, men antakeligvis har det blitt vår viktigste inntektskilde. Vi har fått mer penger til å bekjempe fattigdom, og den økte turismen tvinger byene til å holde rent og bygge ut. Indirekte har det ført til en heving av levestandarden, mener han.

Vekstnæringen
«Turisme har blitt redningen for Nicaraguas økonomi.» heter det også i en artikkel i bladet El Puente, som ligger på bardisken i ranchoen brødrene Lenin og Rafael Lopez Gonzales har bygget på Las Peñitas. Før de gikk inn i turistnæringen jobbet de som fiskere. De har vokst opp på Las Peñitas, tilbrakt det meste av fritida i bølgene og er blant dem som turismen har skaffet nye jobber. For en drøy måned siden tok de framtida i egne hender og etablerte strandas første surfeskole: Casa surf.
- Nå lever vi av det vi liker best å holde på med, men det er også deilig å være sin egen sjef og slippe å ta ordre, sier Lenin, med anerkjennende nikk fra broren.

De trives også godt med plassen de har skaffet. Bare et steinkast fra stillehavsbrenningene er ranchoen godt synlig på stranda. Men det er ikke eneste måten de stikker seg ut på. På Las Peñitas nye multinasjonale strandkant er surfeskolen et av ytterst få lokale initiativ. To tredjedeler av hotellene på stranda eies av utlendinger. Og det er samme leksa langs hele stillehavskysten. Det er ikke tilfeldig. En viktig del av Nicaraguas turismestrategi er å tiltrekke seg investeringskraftige utlendinger. Et av skrittene i den retning er den nicaraguanske turismelovens paragraf 306, som gir ti års skattelette for de som investerer mellom 30 000 og 100 000 amerikanske dollar i turistsektoren, avhengig av hvor man gjør investeringen.

Norges utviklingsminister, Erik Solheim, mener turisme kan ha stor positiv innvirkning på utvikling i fattige land.
- Et tett samarbeid mellom private investorer og lokale eller regionale myndigheter er nødvendig for å sikre en bærekraftig turisme, og for at private initiativer også kan føre til forbedring av infrastruktur og offentlige tjenester, sier han. Solheim mener det er viktig at lokale aktører bidrar til utviklingen av sitt eget lokalsamfunn.
- Sjansen for at overskuddet av turismen blir værende i lokalsamfunnet og kan være en kilde til videre utvikling av privat sektor, er også større når lokale aktører er inne i bildet.

Globalisering
UNAN-rektor Sampson mener at utenlandsk innflytelse er en naturlig følge av økt globalisering, og støtter regjeringens forsøk på å tiltrekke seg internasjonal investeringskraft.
- Vi er helt avhengige av utlendinger for å styrke Nicaraguas turisme og økonomi, selv om det har negative følger. Det finnes ikke nok kapital i landet til å utvikle en turisme av betydelig størrelse. Nå hjelper vi utlendingene med å få tilbake investeringspengene raskt, men hotellene og fasilitetene de bygger blir jo, understreker han.

Før Casa Surf jobbet storebror Lenin som bartender på Casa Surfs nærmeste nabo, hotellet Playa Rocas. Det ble åpnet av Cookie og David Cardin for litt over et år siden.
- Vi så en annonse om eiendom i Nicaragua på internett, og syntes det så spennende ut. Det kunne være et fint sted å pensjonere seg, men samtidig ha noe å henge fingrene i, sier Cookie, som tar seg av sakene i Nicaragua mens mannen jobber med å bygge veier i USA.

Hun er uenig i at det legges godt til rette for investorer.
- Det er dårlig organisert, og byråkratiet er utrolig saktegående. Man må også passe seg, for når man kommer her stiger prisene til værs. Når man kommer utenfra blir man antatt for å være styrtrik. Jeg tror de er mer mottagelige for utlendinger sørover, sier hun.

Lett for utlendinger
Det kan hun ha rett i. I byen San Juan del Sur, nesten på grensen til Costa Rica, er eiendomsmeglerne mange, og beachfront property det heteste temaet om dagen. Så hett at borgermesteren i byen ofte har forlatt kontoret for å demonstrere mot private strender og at områder med tidligere allmenn ferdsel har blitt avstengt.

- Det finnes to typer utlendinger. Noen hjelper til i lokalsamfunnet og skaper jobber, mens andre tenker kun på seg selv. Vi har heldigvis flest av de første, mener Lenin.

Innerst i Casa Surf står skolens surfebrett i en liten stall. Noen er vunnet, andre fått av venner eller blitt funnet og reparert. Selv om brett er å få kjøpt i Nicaragua, er det få som har råd. Byggingen av ranchoen, som består av et reisverk, et tak og en vegg, tok to uker og ble finansiert av et lån fra en annen av strandas utlendinger. På enden av stranda ligger det seks år gamle hotellet Barca de Oro, som drives av franske Sandrine Vezien. Gjennom hotellet tilbyr en dame massasje, noen leier ut kajakker og lokale fiskere tar med turister inn i det nærliggende naturreservatet Isla Juan Venado. Bortsett fra litt av pengene, som går til å holde stranda ren og å bevare reservatet, beholder de lokale alt. Og gjennom et lån på fem hundre dollar bidro Vezien også til at Casa Surf ble etablert på stranda.

- Det er nesten umulig for lokale å starte opp noe som helst, for i de aller fleste tilfeller vil ikke bankene gi lån. Hadde Lenin og Rafael måtte gå til bankene hadde Casa Surf aldri blitt noe av, hevder Vezien, og fortsetter:
- Hvis Nicaragua vil satse på turisme, burde de ha startet med å gi lån til sine egne, i stedet for en lov som gir skattelette hvis man investerer stort. Det ekskluderer de fleste nicaraguanere.

Populær utdannelse
Ved Leóns universiteter er medisin og jus på tradisjonelt vis mest populært. Men den nye utfordreren er utdanning innen turisme. På privatskolen Universidad de Ciencias Comerciales (UCC) har de hvert år prosjekter der de starter opp bedrifter, i samme stil som Lenin og Rafael. Men direktør for turismeutdanningen, Gema Francis Mayorga, mener dagens turismelovgivning skaper store problemer.
- Utlendinger med stor kapital får alle fordelene og utbredt korrupsjon hjelper ikke. Det finnes ikke noe som hindrer utlendinger i å kjøpe opp eiendommer, sier hun.

Cookie Cardin er uenig i at utlendinger som skaper problemer.
- Vi gir noe tilbake ved å kjøpe varer og tjenester fra Nicaraguanere og vi skaper arbeidsplasser, poengterer hun.

Leder for Leóns turismefakultet på UNAN, Carlos A. Santovenia, mener bestemt at turismen må utvikles innenfra og ut, ikke motsatt.
- Vi kan ikke la rike investorer drive rovdrift på våre naturressurser. Regjeringen ønsker seg turisme i stor skala og tenker at utlendinger skal stå for dette, men da vil overskuddet forsvinne ut av landet, hevder Santovenia.
Han er enig i at det må utlendinger til for å utvikle masseturisme, men tror heller framtida for landets turisme ligger i små bedrifter som kan vokse i pakt med omgivelsene, og synes Casa surf er et godt eksempel.

- Slik det satses nå vil det føre til store omveltninger. Naturen vår står i fare for å bli ødelagt, og familier vil måtte flytte fra hjemmene sine, mener han.

Økologisk turisme
Utviklingsminister Erik Solheim mener det er en forutsetning at det tas hensyn til det lokale miljøet og naturen når man legger til rette for økt turisme.

- Turisme og miljø må gå hånd i hånd for at utviklingen skal bli bærekraftig, og det er utrolig viktig at turismen utvikles på landets og folkets egne premisser, og ikke styres av investorer som er mest opptatt av kortsiktige gevinster. Dette er en utfordring i fattige land med svake institusjoner, sier han

Siden Sandrine Vezien kom til Las Peñitas har hun sett turismens innflytelse på strandsamfunnet. Sakte men sikkert har lokalbefolkningen blitt skjøvet lengre og lengre vekk fra stranden og sitt opprinnelige boområde. Mange av dem har dårlig råd eller gjeld, og har ikke vanskelig for å selge både tomt og hus, selv for små summer.

Men da turismen for alvor kom til Las Peñitas for tre år siden, fikk også dårlig betalte fiskere en gylden mulighet på å spe på et dårlig betalt fiske. For rett under nesa hadde de en naturlig attraksjon i Isla Juan Venados' mangroveskog, hvor de kunne ta med turister på reservat- og krokodillesafari. En av dem som tjener litt ekstra som guide er Lenin og Rafaels onkel; Miguel Lopez Gonzales.

- Her er det stort sett lokalbefolkningen som har stått for ødeleggelsene ved å ta lite hensyn til reservatreglene. Nå som vi har begynt å ta med turister inn, har folk begynt å skjønne at vi må ta vare på mangroven og dyrelivet, sier han.

Rektor Sampson mener også at økoturisme er av avgjørende betydning for Nicaraguas framtid.

- Her er naturen en stor del av attraksjonene, så vi må gjøre alt vi kan for å bevare den. Vi må jobbe med å heve kunnskapen til folk så de vet hva de må gjøre for å ta vare på miljøet rundt seg.

Drømmen
Las Peñitas-samfunnet er et sameie som i dag forvaltes av Subtiava-indianerne. Onkel Miguel har også gjort seg noen tanker om framtida.
- Utviklingen har gått fort, veldig fort. Om den kommer ut av kontroll, kan det bli skummelt. Og med den satsningen man har i dag, ser jeg det ikke umulig at vi plutselig får masse utlendinger som plutselig har kontrollen over våre områder. San Juan del Sur er et skrekkeksempel, mener han.

Hos Casa Surf er alle nye utlendinger velkommen. De er godt besøkt, men som oftest er det venner og kjente som kommer for å vise sin støtte og slå av en prat med de to gründerne. Dagene rusler av gårde, og ser man på antallet elever, har de to instruktørene enda til gode å slite seg ut. Håpet om å lykkes henger, på samme vis som hengekøyene, godt festet i tømmeret som utgjør strandas eneste surfeskole. Nedbetalingen på lånet må nok vente litt. Men selv om brødrene mangler et hjerte for business, har de begge i det minste en brennende kjærlighet for surfing.

- Vi selger erfaringen fra to liv dedikert til surfing, og det viktigste er at de som kommer og får leksjoner er fornøyde. Dessuten holder det til mat på bordet, sier familiefar Lenin stolt, før Rafael skyter inn:
- Vi har vært innom de viktigste hostellene i León med flygeblader. Hittil har vi ikke hatt råd, men når vi får tjent opp litt mer penger skal vi også sette opp flere skilt og ta en tur langs kysten for å gjøre skolen mer kjent, forsikrer han.

Markedsføring
Promotering er parolen også for resten av landet. Selv om turismen øker sterkt, er antallet turister fortsatt lavt. En god del har fått øynene opp for at de for en billig penge kan få opplevd mye av det samme i Nicaragua, som i nabolandene. Men foreløpig er det et stykke igjen til turismen er på samme nivå som i for eksempel Costa Rica. Markedsføringsprosjekter er i gang for å vise frem herlighetene til verdenspublikummet, men Nicaraguas profileringsbudsjett på omlag halvannen million kroner kan ikke måle seg med Costa Rica som årlig bruker 10 millioner på å promotere seg.

Turismedirektør på UCC, Gema Francis Mayorga har likevel klokkertro på at Nicaragua vil bli et velkjent og yndet turistmål.
- Strender, vulkaner, reservater, kultur, arkitektur og dyreliv. Bare folk får vite om det vi kan tilby, vil det komme mange flere, tror hun.

Og skal man tro ryktene steller Nicaraguanerne godt med utlendinger.
- En tradisjonell karakteristikk av Nicaraguanere er at vi er veldig gjestfrie og hyggelige. Det har vi også fått høre fra turister. Vi har et uttrykk; malinchismo, som betyr noe i retning av ekstremt gjestfri. Det stammer fra historien om La Malinche, som var en meksikansk kvinne som hjalp Hernán Cortés og spanjolene å erobre Mexico, forteller rektor Rigoberto Sampson.