Verdensmagasinet X

 Utskriftsvennlig versjon

 Tips en venn

 Abonnere på bladet

Del på Facebook

Amerikanske predikanter på healing turné i Uganda, var dagens Afrika-artikkel i New York Times den 3. januar i år. Predikantene forklarte de lokale hvem homofile er, demonstrert med antagelig den første visningen av homoseksuell porno i et gudshus noensinne.

Da resultatet ble et lovforslag om dødsstraff for homoseksuelle handlinger, ble det litt for tunge konsekvenser for selv enkelte av ex-gay predikantene.

Ex-gay er et ganske nytt kristent fenomen. Bevegelsen presenterer et tenkesett som hjelper homofile til å bli ikke-homofile. Ikke overraskende startet dette i den evangeliske bevegelsen.

Dagens tekst: Sodoma og Gomorra

Om enn noe tabloid og forkortet; Abraham ba til Gud for de to byene Sodoma og Gomorra som lå i nærheten av Dødehavet. Abraham påberopte at om noen, ti eller 50 er uskyldige, så bør Herren la byene få stå. Herren er enig og lover å skåne byene dersom for eksempel ti som er rene for synd bor der.

Herren sender to engler til Sodoma og Gomorra. De får husly hos Lot. Lot får bybeboere på døren, som vil forsyne seg med de fremmede. Han tilbyr dem i stedet sine jomfruelige døtre. De er ikke fornøyd og stormer huset. Men englene forvirrer dem og flytter dører. Så ber de ham samle familien og komme seg vekk i tide, for byen skal ødelegges. Tross et lite overtalelsesproblem får han med seg kone og to døtre, men ingen svigersønner. De forlater byen med ordre om ikke å se seg tilbake. Lots kone glemte seg, og ble til en saltstøtte.

Lot drar til fjells med døtrene, som frykter at ætten dør ut. De skjenker far full av vin og lager barn med ham, og dette blir ætten moabittene.

Mens jødiske lærde fortsatt har diskusjoner om hvilken synder som borgerne av Sodoma og Gomorra begikk, er koranen langt mer klar og siterer at profeten Lot ber borgerne slutte med denne synden som mennesker aldri har begått før noe sted; Homoseksualitet.

Fortsatt diskuteres det friskt både teologisk, historisk og geologisk om byene har eksistert; Om de ble brent ned av Herren eller rammet av vulkan, meteoritter eller jordskjelv; Om borgernes synder var synet på eiendom, gjestfrihet eller homoseksualitet.

Men akkurat det spørsmålet skal vi som kenyanernes nye helende frelsere, hoppe glatt over.

Homoguide til Kenya

Gay and Lesbian Coalition of Kenya (GALCK) holder diskré til i en relativt sentral bydel i Nairobi. Nettverksgruppa organiserer grupper i landet under paraplyen LGBTI. Akronymet dekker lesbian, gay, bisexual, transgender og intersex.

Personalet på hovedkontoret til GALCK er blant annet i media og arbeider på ulike måter å nå ut med et budskap om rettigheter for homofile. Hvor vanskelig situasjonen er? Dette skulle vise seg ikke lett å få svar på. For hva betyr egentlig et slikt spørsmål i Kenya?

– I dette landet lever rike og fattige så ulike liv at de knapt tangerer hverandre. Folk i byene har en helt annen virkelighet enn de som bor på landet. Hva det betyr å bo i byen, avhenger av lommebokens muligheter, sier Simon, representant for «Ishtar MSM», en organisasjon for menn som har sex med menn og med fokus på HIV og Aids-problematikken.

– Men kort fortalt er de fleste i byene er fattige, det vil si at de bor i slum eller slumlignende bomiljøer. Disse er svært folkerike, og på en del måter kan man fly litt under radaren i slummen, i hvert fall lettere enn i landsbygder der jordbruk eller fiske er hovednæring. For de rike er livet avhengig av hvor rik man er. Veldig rike kan unne seg turer til Vesten.

De som har nok penger til å gå ut på Nairobis utesteder, eller som har greid å fange en som kan spandere, kan gå på noen utvalgte steder. Fattige kan, som en av mine kilder sier, leve ut homoseksualitet som sexarbeidere. Hvor finne homoguiden om klubber i Nairobi og Mombasa? Et ord om hva utestedet heter og hvor det ligger og borte er det. Enten vil eieren begynne å nekte homoene, sinte demonstranter vil stå utenfor eller bryte seg inn og politiet vil stenge stedet, forteller Simon.

Jaget av mobben

Hva skjedde i Mtwapa – den fredelige lille byen rundt en halvtime nord for Mombasa? Den ligger ved stranda og er nær turistindustrien. Den har noen utesteder, noen butikker og litt annen næring, blant annet noe turistindustri.

Etter vel fire uker i landet, følte jeg meg ganske sikker på at Kenya var på vei til et mer liberalt syn på homofile. Enkelte kommentatorer i engelskspråklig presse snakket til og med om rett til ekteskap.

Men 12. februar ble det opptøyer i Mtwapa. En rasende mobb var på sporet av homofile i sin midte. Fem personer ble arrestert av politiet før mobben rakk å ta livet av dem. Etter iherdig innsats fra lokale aktivister og med hjelp av Galck sentralt og Human Rights Watch i Kenya ble de sluppet uten tiltale. De fem er ikke lengre i Mtwapa. Alle vet hvem de er nå. Dukker de opp, er de i fare igjen.

– Hva tenker de selv om situasjonen?

– Det var helt uvirkelig. Vi har jo alltid vært hjemme i Mtwapa. Men plutselig er alle ute etter oss. Vi burde fått til et folkemøte så vi kunne fortalt om hvem vi er og hvorfor vi er slik vi er, forteller to av de kjeppjagede. Begge har svimerker og kuttmerker fra pangaer.

– Hvordan oppførte politiet seg?

– Det var jo bra at de reddet oss. Men de ville ha bevis for at vi var homoseksuelle.

– Og hvordan beviser kenyansk politi noe slikt?

– De krevde å få sjekke analåpningen vår for å se om den nylig var penetrert. Vi nektet. Men noen av de andre forstod ikke at de kunne nekte.

Begge er forundret, både over sinnet, handlingene og de dramatiske konsekvensene, med flytting til helt nytt sted og alle røtter revet opp.

Hvordan kunne et samfunn som ene dagen hadde synlige skrullete feminine homoer og butche tomboys midt blant seg plutselig gå amok? Svaret viste seg å være gammeltestamentlig. Og homomiljøet jeg inntil 11. februar hadde hatt det svært så avslappet og hyggelig med var helt forandret. Folk gav hverandre beskjeder om å være forsiktig over facebookprofilene sine. Alle var på vent. Ingen var sikre lengre på hva som hadde og ville skje.

Jeg alltid søkt opp og funnet homomiljøer i de afrikanske landene jeg har vært i. Ofte ved «hjelp» av homofobe som ville vise meg hvor syndens pøl befant seg. For når man snakker med kjentfolk i bistandskretser i Norge, får man klare råd om at dette er et veldig touch og ganske farlig spørsmål.

Victor Mukasa fra ugandiske SMUG er klar i sin dom:

– Det er alle disse tause stemmene som nå bør skamme seg når homofile risikerer å bli drept i Østafrika, sier han.

Let me show you my shamba

Harry i Mtwapa lot seg påspandere lunsj. Jeg hang med til stedet utenfor byen Mtwapa. Rett ved holdeplassen har Jehovas vitner en hall. Ingen vet hvor mange kirker, menigheter og misjoner de fattige rundt Mombasa-området har tilgang til, men langt skal man ikke gå før man får høre Guds ord.

I Kikambale viste Harry meg sin idé. Han har satt opp stråhytter, et torg med skjenking av palmevin og samlet en gjeng som nå lærer seg instrumentene sine.

– Av og til får jeg en gruppe turister hit. Noen av strandguttene får dem med. Så får de se hva det virkelige Kenya er.

Han er en hyggelig kar. Broren hans kjørte meg til byen med motorsykkel. Jeg blir budt palmevin. Klokken er halv tolv om formiddagen så jeg avslår. Flere i landsbyen er allerede i gang for dagen.

Jeg spør igjen hvordan de kan være så sinte på homoer, når folk drikker seg i hjel, ruser seg bort, er fattige og det florerer av gatebarn med nesa i en limklut? Hver gang gir spørsmålet samme resultat: absolutt ingen mening.

– De kan ikke være her. Da blir de nok drept. Det er ikke akseptert. Det er ikke vår kultur.

– Deltok du?

– Nei, jeg synes det er best ikke å blande seg i trøbbel. Jeg har jo en jobb.

Dagen etter snakket jeg med et par som selger suvenirer i gamlebyen Mombasa. Midt blant gammel kultur fra India, England, Islam, kristendom og mye annet, fikk jeg litt mer forklaring.

– Det er de som ikke gjør noe av seg, som deltar i opptøyer. De har jo tid.

– Så dere synes ikke at dette er greit.

– Nei, man bør jo helst jobbe. Vi som har jobb har jo ikke tid.

– Synes dere opptøyene var ille for turismen?

Spørsmålet ga ingen mening for de to.

– De kan jo ikke være her. Da blir de nok drept. Sodoma og Gomorra viser jo at det ikke går.

Tro og sannhet

Det skulle bli en muslim som oppklarte det store mysteriet om homohetset for meg. Han var strengt tatt av den mer aktivistiske typen, men også en hyggelig guide. Om ikke lisensiert så hendig plassert ved en gammel anglikansk kirke nær gamlebyen.

– Den kenyanske kirke brøt med den engelske. Kirken her aksepterte ikke den homofile biskopen i England, fortalte han.

– Men hvorfor har dere ikke reagert før?

– Nå vet vi jo hvem de er og hvordan de ser ut. Før visste vi ikke at slikt fantes her. Nå som vi vet, må vi gjøre noe, slik at ikke Mtwapa brenner ned.

Visningen av pornofilmer har altså båret frukt i Øst-Afrika.