Machis- mapuchefolkets sjamaner, her fotografert i 1904
I Latin-Amerikas mest utviklede land, kjemper en urbefolkning om å få utvikle seg annerledes.
Mapuche var den dominerende indianske urbefolkningsgruppen som levde midt og sør i Chile. Mapuchene kjempet først mot inkaene, deretter det spanske kongehuset. I flere hundre år kjempet de imot kolonisering. På slutten av 1800-tallet klarte det «frie Chile» å kolonisere dem. I dag utgjør de fire prosent av befolkningen, men har ikke avsluttet kampen om sin egen identitet.
– Chilenere flest skjønner ikke hva dette egentlig dreier seg om. Det handler ikke om land eller penger, men om makten til å definere hvordan man vil leve livet sitt selv, sier mapuchekvinnen Carola Naranjo Inostroza (30).
Da fem år gamle Carola sto i den fint oppstilte rekken av uniformskledde barn i skolegården på den offisielle skoleåpningen i Santiago i 1986, og alle sang nasjonalsangen for full hals, nektet hun å synge. Hun visste ikke helt hva det er å være verken mapuche eller chilener, men visste at dette ville hun ikke være en del av.
Ikke anerkjent som folk
I følge grunnloven, laget under diktatoren Augusto Pinochet, består Chile av kun ett folk. Etter at demokratiet ble gjeninnført i 1990 har mapuchene fått en viss anerkjennelse i form av en del landoverføringer og diverse programmer for å bevare sin religion, kunst og kultur. Men mapuchene ønsker å bli anerkjent som et eget folk – med en unik historie og et territorium de har et flere tusen år gammelt forhold til.
Carola Naranjo var åtte år da hun hadde sitt første møte med det som myndighetene den gang fortalte henne var Chiles eneste religion. Hun kom ikke lenger enn dørstokken til den katolske kirken før hun stivnet til og grep morens hånd. En nesten naken og blødende mann hang på et kors! Hun ble redd. Prekenen begynte og Carola prøvde å forstå hvem denne Guden var som presten snakket om. Snart lente hun seg over mot moren: «Når begynner sangen og dansen?» Hennes egen genuine forståelse av spiritualitet, ligger i jorden, regnet, plantene og forfedrene. I seremonier der lokalsamfunnet møtes for å synge, spise og danse. Kollektivitet. I ritualer som kobler deg sammen med dine forfedre.
Grunnloven definerer henne som chilener, men i hele sin forståelse av verden er Carola Naranjo først og fremst mapuche.
Ønske om alternativ livspraksis
Enrique Antileo Baeza, styremedlem i mapucheorganisasjonen Meli Wixan Mapu, sier at Chile etter diktaturets fall er bedre, men bare så vidt.
– De snakker om dialog, men det er bare til et visst punkt. De snakker om kjøp av jord og rettigheter til å utøve sin religion og kultur. Men når vi spør om selvbestemmelse som folk, sier de nei. Spør vi om kollektive rettigheter, sier de nei. Og spør vi om anerkjennelse som nasjon, sier de nei.
De grunnleggende kampsakene for mapuche er krav om jord og politisk representasjon med landsbyledere og religiøse ledere, samt en større grad av deltakende demokrati basert på mapuchenes egne politiske system. Enrique sier at målet er å få anerkjennelse som et eget folk med eget territorium innenfor den chilenske staten, slik at de kan «utøve en egendefinert bærekraftig ikke-kapitalistisk utvikling i tråd med mapuchenes måter å forstå verden på».
Mapuchekonflikten
Den såkalte «mapuche-konflikten» har det siste året eskalert, med avisoverskrifter som; «De arresterte anarkistene tiltalt for bombing har tilknytning til radikale mapucher», «Regjeringen annonserer større koordinering og politiressurser for å kontrollere mapuchekonflikten» og «Mapuche dør under utkastelse fra gård og politiet sier de handlet i selvforsvar».
Den siste hendelsen dreier seg om drapet på 24 år gamle Jaime Mendoza Collio, 12 august 2009. Senere etterforskning viser at han ikke hadde våpen og vitner sier at drapet var uprovosert. Mendoza Collio er den sjette mapuchen som har blitt drept av det nasjonale politiet, Los Carabineros, i løpet av de siste ti årene. Ingen av de tiltalte politifolkene har blitt dømt.
5. oktober 2009. En 14 år gammel gutt samler inn planter for en lokal el machi (en «healer/heksedoktor») i det lille lokalsamfunnet Rofue sør i Chile. Plutselig hører han skudd. Det er politiet. Los Carabineros arresterer gutten og drar han med i et helikopter. Der blir han slått og truet med å bli kastet ut om han ikke innrømmer å ha vært del av en landokkupasjon.
Historien rapporteres av den lokale organisasjonen «Observatorio Ciudadano» og nevnes også av UNICEF. Representanten for FN-organisasjonen for barns rettigheter, gikk i oktober 2009 ut med en oppfordring til den chilenske regjeringen om å beskytte mapuchebarn. Stahl, som møtte med chilenske regjeringsmedlemmer, uttalte at regjeringen bør gjennomføre en upartisk etterforskning av overgrep mot mapuchebarn. Alarmen ble reist etter at en gruppe politimenn overfalt en skole i Araucanía 16. oktober. 12 personer ble skadet av politiets haglegeværer og 30 personer fikk pustebesvær av tåregass. Ifølge International Federation for Human Rights (FIDH) var de av ofrene barn.
Terrorister
På universitetet Artic i Santiago arrangerer Enrique Antileo og de andre i Meli Wixan Mapu et seminar om «refleksjoner rundt mapuchesituasjonen i dag». Enrique starter med å vise lysbilder av en mapucheledere opp gjennom tiden. Han forteller om kampene deres, de forskjellige teoriene, filosofiene og strategiene. Mapuchene er et sammensatt folk med sammensatte perspektiv. Men alle lederne som Enrique viser bilder av, har én ting til felles: ifølge den chilenske staten er de alle terrorister.
Avtroppende president Michelle Bachelet lovet i sin valgkamp ikke å ta i bruk antiterroristlovene som forgjengeren høstet så mye kritikk for. Men lovene fra diktaturtiden, lovene som tillater hemmelig bevisføring, avlytting, ti dagers varetekt uten anklage, gjelder fremdeles.
Fire mapucher, inkludert en mindreårig, ble formelt siktet i januar under anti-terror loven for å ta del i en brannstiftelse. En annen 23-årig mapuche ble anklaget for å framsette trusler og å tilhøre en ulovlig terroristorganisasjon.
– Det er ingen garantier for at riktig prosess følges i disse rettssakene. De er manipulert av staten, sier Antonio Cadín, en talsmann for mapuchesamfunnet, til Inter Press Service (IPS).
– Vi er forfulgt av det statlige politiet. Staten utnevner både aktoratet og forsvarets advokater, og i samsvar med en politisk modell som favoriserer økonomiske interesser i dette landet, sier Cadín.
Rundt 50 mapucher sitter i dag arrestert og tiltalt for terrorvirksomhet. Bortsett fra noen tilfeller av grov ødeleggelse av eiendom, har «terroristvirksomheten» stort sett dreid seg om jordokkupasjon av land som mapuchene mener tilhører dem.
– Regjeringer er og har alltid vært fascister, sier Enrique Antileo.
– Men det er selvsagt en underliggende årsak her, og det er de økonomiske interessene i de tradisjonelle mapucheområdene.
Mesteparten av de originale mapucheområdene er nå eid av nasjonale og internasjonale skogdriftsselskaper. Mapuchene eide i 1883 ti millioner hektar jord, i dag eier de en halv million.
Tror ikke på bedring
Mapuchefolket har ingen stor tro på at forholdene vil bedre seg under Chiles nye president Sebastián Piñera. De frykter derimot økt undertrykkelse og bruk av anti-terrorlover. Den høyreorienterte Piñera, som tar over etter sosialistenes Michelle Bachelet. Piñera har uttalt at hans politikk vil fokusere på enkelte subsidier i stedet for anerkjennelse av kollektive rettigheter. Han har også planer om å restrukturere offentlige institusjoner viet til urfolksspørsmål «for å gjøre dem mer effektive».
Men «ingen endring kan gjøres med institusjoner som har å gjøre med urfolkene å gjøre uten å konsultere de innfødte selv», sier advokat Matías Meza-Lopehandia i Observatorio. Han henviser til ILOs konvensjon 169, som trådte i kraft i Chile i 2009.
Ifølge Meza-Lopehandia må mapuche–territoriet demilitariseres, det må utstedes amnesti for fanger, og staten må anerkjenne og be om tilgivelse for «ikke bare grusomhetene som ble begått for 100 år siden, men også de som har blitt begått de siste 20 årene».
Kampen om jorda
Mapuchenes kamp handler ikke om å få utdelt oppstykkede individuelle jordstykker som de kan dyrke på, eller om å få penger eller tjenester; Det handler om å få kollektivt eierskap til et område som tradisjonelt har vært deres. I følge FNs deklarasjon om urfolks rettigheter, som Chile har skrevet under, har de rett på dette. Men det handler ikke bare om å ha et territorium. Det handler også om å få praktisere et syn på verden som går ut på at kollektive verdier er viktigere enn individuelle og at jorda er mer enn et redskap for profitt.
Slik de tradisjonelle mapucheområdene drives i dag, er mer over tre millioner hektar brukt til monokultur. Jorda utvinnes for å produsere de produktene som selskapene tjener mest på. Furu og eukalyptus, for eksempel, tar opp all vannet og ødelegger de naturlige skogene og plantene rundt, deriblant mange tradisjonelle medisiniske planter. Å få kontroll over disse territoriene handler for mapuchene også om å forvalte arealet på en annen og mer bærekraftig måte.
– Det er jo fra jorda vi får all kraften. Vi er del av denne jorda, sier Enrique Antileo Baeza.
Kommentarer til artikkelen
Legg til ny kommentar: