Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

African National Congress (ANC): Et av Afrikas eldste partier, stiftet i 1912 som South African Native National Congress (SANNC). Fikk sitt nåværende navn i 1923. På 1920-tallet allierte partiet seg med en gryende arbeiderbevegelse og det sørafrikanske kommunistpartiet. Dette forholdet fortsetter den dag i dag. På 1940-tallet vokste det fram en mer militant gruppe i ANC, noe som etter hvert førte til dannelsen av ANC Youth League i 1944.. På femtitallet forholdt organisasjonen seg fredelig tross tiltagende represalier. Det var først etter Sharpeville-massakren i 1960 at partiet ble forbudt. Samme år fikk partiets leder Albert Luthuli Nobels fredspris for sin ikkevoldelige motstand. Året etter opprettet man en væpnet gren, se Umkhonto weSizwe. Mange havnet etter hvert i fengsel, mens andre deler av bevegelsen gikk i eksil. ANC ble igjen lovlig i 1990, har vært regjeringsparti siden 1994.

Aids/HIV: Sør-Afrika har det høyeste antallet HIV-smittede i verden. Man anslår at i underkant av 15 prosent av befolkningen, et sted mellom fem og seks millioner mennesker, bærer viruset. I enkelte deler av landet, slik som KwaZulu-Natal på østkysten kan tallet være så høyt som en av fire. Den gruppen som er hardest rammet er kvinner under førti år, dernest følger menn i samme alder. Det har blitt lansert mange teorier hvorfor epidemien har fått slik fotfeste i Sør-Afrika. Men migrantarbeidersystemet, der menn bodde borte fra sine koner i lengre tid, og som enn i dag fører til at mange flytter på seg, har blitt framholdt som en av årsakene.

Apartheid: Raseskillelovene som ble innført i årene etter 1948 da Nasjonalistpartiet kom til makten. Organiserte Sør-Afrikas befolkning i fire forskjellige «raser», hvite, asiatiske, fargede og svarte. Lovene medførte at disse gruppene ble adskilt og flyttet til forskjellige områder. De siste av raseskillelovene forsvant i 1992.

Black Economic Empowerment (BEE): Et program for å skape en svart middelklasse i Sør-Afrika, implementert av president Thabo Mbeki. Fagforeningene har vært sterkt kritiske til BEE som de mener bare erstatter en herskerklasse med en annen.. Se også Gear

Cosatu: Den største og viktigste fagforeningen i Sør-Afrika med nesten to millioner medlemmer. Grunnlagt i 1985 som følge av et behov for å samle flere mindre fagforeningen til en slagkraftig antiapartheid-bevegelse inne i Sør-Afrika. Cosatu er en del av landets styrende trippelallianse, hvor de to andre medlemmene er ANC og det sørafrikanske kommunistpartiet SACP. Tross nærheten til makta har Cosatu vært en vokal kritiker av spesielt tidligere president Thabo Mbeki.

Democratic Alliance (DA): Sør-Afrikas største opposisjonsparti, grunnlagt i 2000 på restene av en liberal bevegelse, samt det gamle Nasjonalistpartiet. Har i mange år styrt Western-Cape-provinsen. Sentrale navn er den gamle antiapartheidaktivisten Helen Suzman, Tony Leon og Helen Zille, dagens partileder

GEAR: Mangeårig finansminister Trevor Manuel er sammen med Thabo Mbeki arkitekten bak det omstridte Growth, employment and redistribution (gear)- programmet. Spesielt hard har kritikken fra fagforeningene vært. De peker på at man foruten økonomisk vekst, ikke har vært i stand til å få til verken sysselsetting eller omfordeling. Snarere tvert imot, mange gir gear-programmets tøffe finansielle disiplin skylda for at Sør-Afrika i dag opplever økte forskjeller.

Gull: Det var gull som på 1880- og 1890-tallet satt fart i opprettelsen av Sør-Afrika., og la grunnlag for den videre britiske ekspansjonen nordover. Johannesburg, kjent som byen av gull, skjuler kilometerlange gruvesjakter og flankeres av store åser av gruveslam. Ved siden av å være verdensledende som gulleksportør, eksporteres blant annet diamanter og platinum. Gruvedriften i Sør-Afrika var det økonomiske fundamentet for den slaveliknende migrantarbeiderøkonomien som vokste fram, og således også det økonomiske fundamentet for Apartheid.

Jacob Zuma: Tidligere Robben Island-fange. Var visepresident under Thabo Mbeki (1999-2005) før forholdet mellom de to kjølnet, blant annet på grunn av korrupsjons- og voldtekstanklager. Populær i hjemprovinsen KwaZulu-Natal hvor han på nittitallet lyktes å få til en slags fred mellom ANC og Inkatha Freedom Party. Ledet ved partikongressen i Polokwane 2007 opprøret mot Thabo Mbeki, noe som ga ham lederskapet i ANC, og siden i landet (2009)

Kwaito: Populær musikkstil, med opphav på klubber i Johannesburgs Yeoville og Soweto. En slags miks av reggae, hip-hop, rap og tunge bassrytmer. Fotball-VMs soundtrack

Landrettigheter: Eiendomsrett over jord kom med de engelske og nederlandske bosetterne til Sør- Afrika. Under apartheid kunne ikke svarte eie jord. Det finnes derfor en historisk skjevhet i hvem som eier jorden i Sør-Afrika og kravet om landreform har vært en viktig politisk kampsak. ANC-regjeringen har siden 1994 satt i gang programmer for frivillig oppkjøp av land, uten særlig hell. Landrettighetsgrupper og venstresiden i ANC presser på for en mer effektiv landreform.

Nelson Mandela: Begynte sin politiske karriere på 1940-tallet som leder for ANC Youth League. I 1961 ble han den første lederen for Umkhonto weSizwe (MK), året etter ble han arrestert og siktet for høyforræderi. Fortsatte å lede MK fra blant annet Robben Island, før han ble satt fri i 1990. Fikk Nobelprisen i 1993. Sør-Afrikas første svarte president i 1994, satt til 1999.

Nkosi Sikelele: Sør-Afrikas nasjonalhyme Gud velsigne Afrika, var tidligere ANCs signatursang. Skrevet i 1897 på xhosa, synges i dag på fem av Sør-Afrikas elleve offisielle språk

Pan-Africanist Congress of Azania (PAC): Da ANC i 1955 erklærte at det var et parti for alle raser, brøt en gruppe ut i protest. I 1959 dannet blant annet Robert Subokwe det som skulle bli Sør-Afrikas svar på et svart nasjonalistparti. PAC tok blant annet initiativ til demonstrasjoner mot passlovene i 1960, og var senere en inspirasjonskilde for «Black power»- bevegelsen, men forble en slags lillebror til ANC. PAC har i dag flere representanter i det sørafrikanske parlamentet.

Sharpeville: En forstad til Johannesburg hvor 69 mennesker ble massakrert av myndighetene 21. mars 1960. Det var PAC som tok initiativ til den skjebnesvangre marsjen mot passlovene denne dagen. Massakren var foranledningen til at både ANC og PAC besluttet å trekke våpen mot regimet, og førte også til at disse partiene ble forbudt.

Soweto: På 1950-tallet var stedet å være Sophiatown i Johannesburg. Men den blandede bydelen, full av jazz og kunst i alle farger, og på flere språk, var en torn i øyet på Nasjonalistpartiet. I løpet av 1950-60 tallet ble flere slike fristeder jevnet med jorden og innbyggerne flyttet til South West Township (Soweto). I 1976 var den raskt voksende townshipen åsted for et studentopprør mot innførselen av Afrikaans som undervisningsspråk. Opprøret spredte seg til andre steder, den såkalte Soweto-generasjonen ble fengslet eller gikk i eksil. Noen kom tilbake til Sør-Afrika som geriljasoldater. Også kjent for villastrøket Orlando West hvor blant annet Winnie Mandela bor.

Thabo Mbeki: Kanskje den mest sentrale politikeren i Sør-Afrika siste tyve år. Etter mange år i London og Lusaka, hvor han hjalp til med å bygge opp ANCs nettverk av internasjonale kontakter, og samlet støtte til kampen mot Apartheid, ble Mbeki visepresidenten til Nelson Mandela i 1994. Mbeki tok over sjefjobben i 1999. Mbeki satt til 2008, arvtager var Kgalema Mothlante, som allerede året etter ble avløst av Jacob Zuma.

Tokoloshe: Et lite troll, finnes noen ganger i vann. Men som oftest lurer det under senga til sørafrikanske barn med dårlig samvittighet. Får som regel skylda for en masse ugang det ikke har gjort.

Treatment Action Campaign (TAC): Blant Sør-Afrikas største grasrotbevegelser etter Apartheid. Ledet av den karismatiske, og HIV-smittede Zakie Ahmat krevde TAC medisiner og behandling til alle HIV/Aids- smittede i Sør-Afrika. Kravet om billig medisin førte også landet på kollisjonskurs med farmasøytiske selskap og internasjonalt patentregelverk. TAC fortsetter i dag sin kampanje for HIV/Aids- pasienters rettigheter.

Umkhonto weSizwe (MK): Etter Sharpeville-massakren økte uenighetene innad i ANC om man skulle ty til våpen mot Apartheidstaten. Den nylig Nobel-kronede Albert Luthuli ble utfordret av ANCs ungdomsleder Nelson Mandela. Nasjonens spyd ble stiftet i 1961, ledet av Mandela. Geriljagruppen opererte i flere land, deriblant Zimbabwe og Angola men hadde kun symbolsk betydning inne i Sør-Afrika selv. Ved demobilisering i 1990, anslo man antall MK-soldater til rundt 15.000

Utenrikspolitikk: Sør-Afrika har siden Apartheids fall jobbet for å etablere seg som en stormakt i regionen. Blant annet har landet vært med å forhandle fram fred i Burundi, og sendt soldater til flere fredsbevarende operasjoner. President Thabo Mbeki lanserte begrepet «Afrikansk renessanse» og var blant annet vert for stiftelsesmøtet til den Afrikanske Union (Organisasjonen for Afrikanske stater fantes fra før av men skiftet navn i Durban i 2002) og en av initiativtagerne bak New Partnership for African Development (Nepad). Landets forhold til Zimbabwe og aldrende diktator Robert Mugabe har vært omstridt, Sør-Afrika har valgt å føre noe Mbeki kalte «stille diplomati» ovenfor nabolandet. Det resulterte i 2008 i en maktdelingsavtale mellom Mugabe og hans rival Morgan Tsvangirai

Økonomi: Nasjonalistpartiet førte en slags planøkonomi for mindretallet av befolkningen. På nittitallet skjedde en gradvis omstrukturering av økonomien. Man har mislyktes i å fordele rikdommen, i stedet har forskjellene i befolkningen vokst. ANCs allierte i Cosatu og kommunistpartiet gir til en stor grad Thabo Mbekis reformer, deriblant gear og Bee.