Verdensmagasinet X

 Utskriftsvennlig versjon

 Tips en venn

 Abonnere på bladet

Del på Facebook

- Jeg er litt lei av å avvise at Olje-for-Utvikling-programmet er en slags konspirasjon mellom Norad og norsk næringsliv.

Lederen for OfU-programmet, Peter Nore, slo an tonen på et seminar om petrostater på Norsk Utenrikspolitisk institutt tidligere i år, i anledning lanseringen av Simen Sætres bok Petromania. Nore selv er kanskje mer enn noen oppmerksom på hvilken balansekunst Noard her er ute på.

- Olje-for-Utvikling står overfor utfordringer og dilemmaer. Programmet tar utgangspunkt i den kompetansen vi har bygget i Norge. Norsk erfaring, men ikke nødvendigvis norsk modell, fortsatte Nore.

Men Nore må nok leve med at det spekuleres. For ingen steder i norsk bistandspolitikk er koblingen så direkte til en bestemt kommersiell sektor som i dette tilfellet.

OfU-programmet har siden 2004, da daværende bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen og Olje- og energiminister Thorild Widvey lanserte programmet, hentet både sine ansatte og sin kompetanse, nettopp fra skogen av norske olje- og leverandørselskaper. Tanken er at disse kan tilføre petrostater med en ikke like godt utviklet oljeforvaltning, verdifull erfaring fra vår egen.

Ressursforbannelsen

Og kompetanse trengs jo, og det spesielt på det kontinentet som får mesteparten av pengene over Norads OfU-budsjett, Afrika. Ser man nedover på lista over Afrikas oljeprodusenter finner man land som Tsjad, Kongo-Brazzaville, Egypt, Ekvatorial Guinea og Gabon. Blant de 20 største oljelandene i Afrika finnes fire av dem blant de tredve minst utviklede land i verden, ifølge FNs levekårsindeks. Oljelandet Norge topper som kjent samme liste. Et land som Angola, som antas å sitte på en like stor andel av verdens oljereserver som Norge ligger for eksempel 142 plasser under Norge, 39 plasser fra bånnplasseringen til Niger.

Årsaken til at oljen ikke nødvendigvis betyr fattigdomsreduksjon har man forsøkt å forklare ved å vise til den såkalte «nederlandske syken». Oljen, som skaper rask enkel profitt for dem som kontrollerer den, stimulerer ikke nødvendigvis til utbygging av annet næringsliv eller infrastruktur. Dermed ender oljeprodusentene opp som moderne «bananrepublikker» , råvareprodusenter helt og holdent avhengig av markedsprisen på en vare. Og jo høyere den markedsprisen er, jo mindre har de som kontrollere råvare, behov for å differensiere sitt eget næringsgrunnlag.

Sekken med det rare i

Norad identifiserte raskt noen av landene de kunne tenke seg å kurere hollendersyken hos, landene burde ikke være så hardt angrepet, som si Nigeria, og det måtte gjerne allerede eksistere et samarbeidsforhold mellom oss og dem. Ser man på de landene som fikk mye av pengene til OfU i 2009, finner vi land som Ghana, Angola og Mosambik.

Nores dilemma er selvfølgelig at norske bedrifter også er med å utvinne olje- og gass i noen av de landene der norske rådgivere (med bakgrunn fra de samme bedriftene) skal lære bort oljeforvaltning.. I Angola har tidligere Statoil- og Hydro-ansatte vært rådgivere for et oljedepartement som også forholder seg til Statoil som en part i konsesjonssaker. Videre administreres OfU-programmet fra den norske ambassaden som også inneholder Statoil-kontor. En av UDs oppgaver er selvfølgelig å tilrettelegge for norsk næringsliv. Men når gjør de det? Og når hjelper de angolanerne med oljeforvaltningen? Og hvordan hjelper de til med forvaltningen?

Det blir ikke noe bedre av at ingen synes å vite helt hva man skal drive med innenfor programmet. Mens den i noen land brukes til å skrive oljelover, i andre brukes til opplæring, brukes de i Angola også på å støtte organisasjoner som jobber med åpenhet i oljeindustrien. Det er jo vel og bra, men må man sette OfU-merkelapp på det for å få penger fra Norad? Da Verdensmagasinet X besøkte Luanda for ett år siden var det ingen der, som virket helt sikre på hva OfU var.

-Det er en sånn sekk vi putter en masse penger og prosjekter i, sa en av de som forvaltet pengene fra hjemmekontoret. Noe tyder altså på at OfU må leve med «konspirasjonsteoriene» en stund til.