Verdensmagasinet X

 Utskriftsvennlig versjon

 Tips en venn

 Abonnere på bladet

Del på Facebook

– Skal vi dra på kino i kveld? spør Mario Paradiso sin kollega i selskapet Siderúrgica de Orinoco (Sidor), ett av verdens største stålverk.

Luis Brito svarer bekreftende, kledd i den samme arbeidsuniformen i dongeri, med den røde logoen til Sidor på brystet og slagordet «Venezuela tilhører nå alle».

– Men da må vi ta en tidlig visning, de kutter jo strømmen klokka ni.

Strøm har plutselig blitt noe alle snakker om i Venezuela. For å motarbeide en potensiell strømkrise innførte myndighetene rundt årsskiftet regulering av strømforbruket til kjøpesentre, kasinoer og bingoer. Dette ble raskt etterfulgt av strømrasjonering i boligområder, men situasjonen er fortsatt kritisk. Som en følge av værfenomenet El Niño har det regnet mye mindre enn normalt i vintermånedene, noe som har ført til at nivået i landets største vannmagasin har nådd rekordlave nivåer. Vannkraftverket Guri står for 60 prosent av Venezuelas energiforsyning, men med et vannivå på nesten ti meter under normalen, skaper kraftverket hodebry for Chávez-administrasjonen.

Kamp om forklaringene

Mens myndighetene legger skylda for strømkrisa på klimaendringer og El Niño, hevder opposisjonen at det er mangel på investeringer og vedlikehold av strømnettet som har sendt landet i uføret. Noen av de ansatte i Sidor har sine egne oppfatninger om årsakene;

– I Venezuela har vi aldri hatt noen stor krig eller krise, slik som andre verdenskrig var for de fleste land i Europa. Derfor har vi aldri vært nødt til å bygge opp ting på nytt og tenke på lang sikt, alt har liksom bare humpet av gårde på grunn av oljeinntektene til staten. Så når det plutselig oppstår et problem som dette, er vi fullstendig uforberedt, sier Luis Javier, og sikter til en holdning som har preget landet lenge før Chávez kom på banen.

– Som i andre deler av verden oppfører været seg merkelig på grunn av klimaendringene, og her er det El Niño som forårsaker det, skyter Mario inn, men legger til at problemet kunne vært løst hvis myndighetene hadde handlet annerledes.

– Folkene i Edelca burde sagt fra om dette tidligere. De har sett at strømforbruket har gått opp år etter år og burde tatt forholdsregler slik at vi unngikk å havne i denne situasjonen, sier Mario og rister oppgitt på hodet. Edelca er det statlige energiselskapet som står for 70 prosent av landets energiforsyning.

Som følge av økonomisk vekst har etterspørselen etter elektrisitet økt de siste årene. Dette gjør vannkraftverkene enda mer sårbare overfor regnmangelen. Vannstanden i vannmagasinet til kraftverket Guri synker med gjennomsnittlig ni cm per dag, og ligger nå på rundt 260 meter. Synker det til 240 meter kan det bety full stans for store deler av kraftverket, som står for 60 prosent av landets strømforsyning. Dette er ikke et usannsynlig scenario hvis man tar prognosene for El Niños framtidige aktivitet i betraktning.

Chávez trenger tre minutter

I oktober kom presidenten selv med en oppfordring til å spare strøm og vann for å motvirke den kommende elektrisitetskrisa.

– Det finnes folk her som synger i dusjen i en halvtime. Hva slags kommunisme er dette? Jeg har telt etter, tre minutter er mer enn nok, jeg stinker ikke etter det. Ett minutt for å bli våt, ett minutt for å såpe seg inn og det tredje for å skylle seg. Mer enn det er sløsing, sa Hugo Chávez.

Det ser ikke ut til å ha hatt så stor effekt, så myndighetene har nå gått enda kraftigere til verks. Bygging av nye kraftverk er i gang, men de første vil ikke stå ferdige før slutten av 2010, og brorparten først i 2011. Det er for sent hvis vannstanden fortsetter å synke i samme tempo som nå. Derfor ble de nevnte reguleringer på strømforbruket til kjøpesentre, kasinoer og bingoer innført, noe som ikke er populært i den venezuelanske befolkning.

Tross ti år med den bolivarianske revolusjonen til Chávez – som ifølge presidenten er godt på vei mot en «sosialisme for det 21. århundre» – er venezuelansk kultur fremdeles mer preget av shopping enn sosialisme.

Andre sparetiltak går ut på å kutte 70 prosent av strømeksporten til Brasil, samt øke strømprisene og pålegge forretningsvirksomheter og privatpersoner med høyt forbruk å legge fram spareplaner for å kutte. Men i Ciudad Guayana er folk mer opptatt av avgjørelsen om å kutte energiforbruket til de tre største statlige industriforetakene i området med 540 megawatt per dag, noe som har redusert produksjonen drastisk.

Rammer industrien

Ciudad Guayana er bygd opp rundt statlig eid industri, som siden 60-tallet har vært en del av myndighetenes forsøk på «å så oljen». Stålverket Sidor og aluminiumsverkene Venalum og Alcasa står til sammen for et forbruk på 1600 megawatt per dag, like mye strøm som det benyttes i hele Caracas, en by med 3,2 millioner innbyggere. Sidor har på grunn av rasjoneringen vært nødt til å kutte produksjonen med rundt 60 prosent, men Mario og Luis Javier anser likevel jobbene sine som tryggere nå som staten igjen eier stålverket. Sidor ble på nytt nasjonalisert i 2008 med begrunnelse i de voldsomme arbeidskonfliktene mellom stålverksarbeiderne og de argentinske eierne som kjøpte selskapet av staten i 1997. Myndighetene har lovet å unngå permitteringer som følge av rasjoneringen. De som jobber i produksjonen er nå satt inn på vedlikehold i stedet.

Hvordan Chávez-administrasjonen vil takle denne krisa, kan ha innvirkning på landets politiske utvikling de nærmeste årene. I september skal det velges ny nasjonalforsamling. Hvis opposisjonen vinner flertallet, vil det legge sterke bånd på Chávez sin handlingsfrihet. Etter at opposisjonen boikottet valget av nasjonalforsamling i 2005, har presidentens parti PSUV hele 82 prosent av stemmene i nasjonalforsamlingen, men nå ligger Chávez sin oppslutning på rundt 50 prosent. De fleste av tilhengere tilhører Venezuelas lavere klasser, som etter at Chávez kom til makta har fått tilgang til helsetjenester og utdanningsprogrammer. De sosiale programmene blir hovedsaklig finansiert av oljeinntekter, men en voksende del inndekkes av skatter, som tidligere stort sett ikke har vært krevet inn. Regjeringen sliter med problemer knyttet til korrupsjon og kriminalitet, og opposisjonen vet å bruke strømkrisa for det den er verdt i tøylesløs kritikk av Chávez-administrasjonen. Mye kan skje fram til september, og El Niño kan vise seg å få store politiske konsekvenser.