Verdensmagasinet X

 Utskriftsvennlig versjon

 Tips en venn

 Abonnere på bladet

Del på Facebook

Byen Manica, som med sine bygninger i portugisisk kolonistil og Penha Longa-fjellene som bakteppe, kunne faktisk vært et attraktivt turistmål. Men fjellene og elvene som omgir grensebyen inneholder store mengder gull og edelstener, og dette setter sitt særpreg på Manica. I løpet av en times tid, kjører seks dyre firehjulstrekkere med sotede vinduer forbi, noe som virker en smule merkelig i en liten by hvor de fleste av lokalbefolkningen enten går eller sykler, eller frakter varer og eiendeler i trillebårer.

Talsmann for Manica-provinsens politikommando, Pedro Jemusse, har en viss ide hva som frister personer med firehjulstrekkere til Manica:

-For to til tre år siden begynte vi å motta meldinger fra lokalbefolkningen om en raskt voksende tilstrømning av utlendinger til Manica. Dette var personer som opprinnelig kom fra land langt unna, som Nigeria, Somalia og også Libanon. Vi mistenkte at disse var involvert i diamantsmugling fra nabolandet Zimbabwe.

Ved hjelp av mer enn 30 offiserer fra Manica-provinsen, igangsatte politiet for 18 måneder siden en spaningsoperasjon rettet mot "alle utlendinger" i Manica. Men etter å ha ransaket hjemmene deres, kom politiet ikke over verken diamanter eller edelstener. Imidlertid kunne de avdekke at mer enn 40 av de arresterte oppholdt seg ulovlig i Mosambik, og de kunne derfor deportere disse. Mens lokale innbyggere er tilbakeholdne med å snakke med utenlandske medier, sier de fleste når de blir spurt direkte at det fortsatt oppholder seg mange utlendinger i byen.

-Hva kan vi gjøre? Hvis vi ikke finner dem i besittelse av ulovlige varer, og de har gyldig visum, har de rett til å oppholde seg her. Faktisk burde vi føle oss stolte over at de liker landet vårt, sier Pedro Jemusse.

Hakker og spader

Helt nord i Mosambik, nær grensen til Tanzania, har politiet har en tilsvarende nonchalant holdning til ulovlig gruvedrift og smugling av edelstener over grensene. Anabela Rodrigues, direktør for det private selskapet Sociedade Para A Gestão E Desenvolvmento Da Reserva Do Niassa som driver Mosambiks største nasjonalpark, ble sjokkert da parkvokterne begynte å rapportere at titalls lokale innbyggere hadde begynt å ta seg inn i nasjonalparken. Disse hadde blitt lokket hit av tanzanianere og nigerianere for å grave etter rubiner. En åpen gruve ble gravd kun ved hjelp av hakker og spader.

-Denne formen for gruvedrift er ulovlig av åpenbare grunner inne i en nasjonalpark. Foruten miljøproblemene denne formen for gruvedrift forårsaker, er også den sosiale effekten hårreisende. Mosambikanerne ble grovt utnyttet til dette arbeidet, og utlendinger betalte dem svært lite for å grave etter det vi tror var rubiner, som deretter ble smuglet ut av Mosambik og solgt for skyhøye beløp. Lokale kvinner ble også tvunget ut i prostitusjon, og lokale menn er nok en gang arbeidsledige nå som virksomheten her har blitt avsluttet.

Tyve år etter at borgerkrigen endte, er Mosambik fortsatt i startfasen som en moderne og organisert stat. Lovlig gruvedrift for utvinning av rimeligere edelstener i liten skala er en industri i vekst, ikke minst fordi minimal infrastruktur kreves for å kunne drive dette. Men myndighetene har svært begrensede ressurser til rådighet, noe som har gjort at Mosambik har blitt et samlingspunkt for smuglere, spesielt etter at direkteruter til Dar Salaam i Tanzania og Dubai ble åpnet.

-Vi mottok en telefon fra en taksør av edelstener i Bangkok som fortalte oss at de hadde mottatt noen rubiner som mest sannsynlig stammet fra Niassa-regionen i Mosambik. Det finnes ingen lovlige gruver i Niassa, likevel selges rubiner som kommer fra denne regionen i Dubai, sier Anabela Rodrigues.

Made in Mozambique

Departementet som håndterer mineralressursene har omsider begynt å forstå hva som skjer nesten rett under nesen på dem: smugling. Direktør for det geologiske nasjonalmuseet, Luis Costa Jr., har fått i oppdrag å sette i gang et opplæringsprogram i Nampula, nord i landet, hvor ulovlig utvunnede edelstener fra hele Mosambik og muligens også Zimbabwe har en tendens til å bli omsatt fra.

-Opplæringsprogrammet har tilstrekkelige midler til at vi kan hente inn utenlandske eksperter, mest sannsynlig fra Sør-Afrika, for å undervise geologer i Mosambik hvordan de skal klassifisere og sertifisere edelstener. Dette er en svært spesialisert fagområde som vanligvis utføres i Europa eller Asia, sier Luis Costa Jr.

Det faktum at regjeringen i Mosambik står bak et initiativ for å sertifisere og klassifisere lovlig utvunnede edelstener, kan bety at de vil bruke mer ressurser på å avgrense den ulovlige handelen, ettersom en klassifisert og sertifisert edelsten er verdt langt mer enn en ukuttet edelsten. Fordi man ikke har funnet betydelige mengder diamanter i Mosambik opp til nå, er det ingen planer for å sertifisere eller klassifisere disse som del av opplæringsprogrammet i Nampula.

En annen grunn til at Mosambiks myndigheter nå ser ut til å konsentrere seg om å styre og utvikle edelstenindustrien, kan skyldes at de nå forsøker å bli med i Kimberley sertifiseringsprosessen. Denne prosessen ble introdusert av FN i 2003, og Kimberley-prosessen har som mål å forhindre salg av uslipte diamanter, en omsetning som i sterk grad har fyrt opp under konflikter både i Angola og Sierra Leone.

Nestleder ved de nasjonale gruvene, Obete Francisco Matine, som er utdannet ved et tysk universitet, er sikker på at Mosambik vil bli tatt opp i Kimberley-prosessen.

-Vårt engasjement i denne prosessen har vart en stund nå. Vi har deltatt på et kurs gjennomført i Kina for de landene som deltar i Kimberley-prosessen. Dette var et kurs knyttet til forvaltning av Kimberly-prosessen. Her fikk vi innblikk i betydningen av hele prosessen, inkludert betydningen av internkontroll, problemer knyttet til lovverket, opplæring av personalet, og hele fagopplæringsprosessen.

Uregjerlige naboer

Samtidig som myndighetene i Mosambik forbereder seg til å bli med i Kimberley-prosessen, og fire gruveselskaper har startet søk etter diamanter langs bredden av elven Lagre som renner fra Zimbabwe gjennom Mosambik og ut i Det indiske hav, gjenstår spørsmålet om hvordan diamantsmuglere som lokkes av Zimbabwes utrygghet skal stoppes. Evans Kabombo er opprinnelig fra Manicaland-provinsen i Zimbabwe. Vi møter ham i Chimoio, hovedstaden i Manica-provinsen i Mosambik hvor han deltar på en kirkekonferanse. Han har mistet alt håp for Zimbabwe, ikke minst på grunn av det han var vitne til for 18 måneder siden i hjembyen, Marange

-Kort oppsummert sendte Mugabe inn tropper og politi for å jage vekk de lokale gruvearbeiderne som lette etter diamanter. På dette tidspunktet hadde vi ingen mat, slik at innbyggerne hadde ingen andre valg enn å delta i diamantletingen. De som hadde flaks og fant diamanter, kunne bytte inn disse diamantene, enkelte ganger for så lite som et brød. Dette var sitasjon man bare kan forestille seg.

Ifølge Kabombo kontrollerer nå sikkerhetsstyrker disse gruvene. Den eneste måten lokalbefolkningen kan dra nytte av gruvedriften er hvis de har en "sponsor". De fleste av sponsorene er rike utlendinger fra andre afrikanske land som har råd til å bestikke sikkerhetsstyrkene, og deretter bruker lokale innbyggere til gruvearbeidet.

Evans Kabombo hevder han aldri å ha vært involvert i ulovlig diamanthandel, til tross for at 31-åringen med høyere utdannelse aldri har hatt en jobb. Det faktum at han ikke eier et par sko er rimelig sterke indisier på at han ennå ikke har blitt lokket av en "sponsor". For manicafolket, en stamme som er bosatt på begge sider av grensen mellom Mosambik og Zimbabwe, er utnyttelse ikke noe nytt fenomen. Både Manicaland-provinsen i Zimbabwe, og Manica-provinsen i Mosambik er blant de fattigste regionene i deres respektive land. Og dette ser ikke ut til å endre seg, til tross for at områdene er velsignet, eller som noen også sier, forbannet med diamanter.