Har kjendisenes forsøk på å redde befolkningen i Darfur vært mer til skade enn til gavn?
En århundrelang konflikt blusset opp i Darfur i Vest-Sudan i 2003. Darfur, et område som opp til første verdenskrig var et eget sultanat, fant seg aldri til rette innenfor det anglo-egyptiske protektoratet som i 1956 ble den moderne staten Sudan. I 2003 eskalerte denne konflikten kraftig. Men Darfur skulle ikke bli en av disse langsomme, dødelige konfliktene som sakte spiser opp store befolkningsmasser uten at omverden bryr seg. Men Darfur hadde noe annet, noe sexy. Darfur hadde kjendistekke.
Etter å ha hørt en TV-reporter klage over at ingen brydde seg om Darfur i 2004, dro Hollywoodkjekkas George Clooney til området med faren sin, som også er TV-journalist, for å lage dokumentar. Etter denne turen i 2006 har den ene kjendisen etter den andre til Afrika. Blant de som har reist på pilgrimstur til Tsjad og Darfurs flyktningleire er Angelina Jolie og Mia Farrow. Tilbake i Hollywood har de messet om «det glemte folkemordet» behovet for humanitær intervensjon og nødvendigheten av å stille de ansvarlige i Khartoum for retten.
Men kjendisene kan ha gjort mer skade enn gavn, mener den britiske journalisten Rob Crilly. I boka Saving Darfur: Everyones favorite African War som denne uken nådde bokhandlerne i Los Angeles, argumenterer han for at kjendisene og den etter hvert mektige Darfurlobbyen, som springer ut av Save Darfur-koalisjonen i USA, kan ha gjort den opprinnelige konflikten i området vanskeligere å stoppe. Det ensidige fokuset på intervensjon har vanskeliggjort pågående forhandlinger mellom Khartoum-regimet og de to opprørsgruppene Justice and Equality Movement (JEM) og Sudan Liberation Army (SLA). Kjendisenes overforenkling av årsaker og vrikninger, hva som forårsaket konflikten, hvem som har gjort hva, mot hvem og hvem som har skyld i det hele, har tåkelagt den kunnskapen verden trenger for å få fortgang i fredsprosessen.
Videre mener Crilly at det voldsomme fokuset som Darfur har fått, ikke står i forhold til andre kriger i området, som har vært minst like brutale. Situasjonen i Darfur har uten tvil vært alvorlig. Et sted mellom 250.000 og 400.000 mennesker har dødd som følge av direkte krigshandlinger eller som følge av flukt og sykdom. To millioner mennesker har på et tidspunkt vært på flukt. Om man tar med at krigen i Sør-Sudan kan ha kostet så mye som to millioner menneskeliv, at krigen i Kongo lenger sør har kostet i overkant av fire millioner livet, så virker det enorme engasjementet for Darfur litt absurd. Som Nairobi-basert korrespondent for The Times gjennom fem år ble dette til slutt for mye å bære.
Og Crilly får støtte av mange. Den anerkjente Sudan-forskeren Alex DeWaal, som har skrevet flere bøker om både Darfur og Sør-Sudan, gir Crillys bok gode skussmål i sin egen blogg om Sudan. I likhet med Crilly er DeWaal opptatt av at overforenklingen av konflikten i Darfur har gjort fredsløsning langt vanskeligere. I tillegg kommer det faktum at Darfurlobbyistene har lykkes i å få medhold hos den internasjonale straffedomstolen (ICC) som nå etterforsker Sudans overhode Omar Al-Bashir, noe som har skapt vansker både i forhold til pågående fredsforhandlinger i Darfur men også i forhold til prosessen med å stabilisere forholdet mellom Khartoum og Sør-Sudan.
Kjendisers engasjement for humanitære saker er ikke noe nytt. Allerede under Biafrakrigen i Nigeria (1967-1970) mobiliserte de til fordel for en utsultet biafransk befolkning. I nyere tid husker vi Bob Geldof og Band Aid som på 1980-tallet mobiliserte mot sult i Etiopia og Sudan - et prosjekt som for øvrig er blitt grundig dissekert av blant annet Alex DeWaal. Konklusjonen til DeWaal, og mange andre, er at denne type hjelp er av kortvarig betydning. På lang sikt var den skadelig ettersom den ødela lokal matproduksjon og hjalp til å holde Etiopias daværende diktator Mengistu ved roret.
Men, som mange også har påpekt - ikke minst Darfurs kjendisaktivister; ikke å gjøre noe når en menneskemengde er i stor nød, er moralsk forkastelig. Og hva mener så kjendisene om Crillys bok? Svaret fra Mia Farrow er på mange måter symptomatisk. Hun vil ikke kommentere Crillys påstander eller debattere engasjementet sitt for Darfur, men er glad for at boken «retter oppmerksomhet mot lidelsene i Darfur».
Tips en venn