Tiåret etter årtusenskiftet vil bli husket som tiåret da vi kunne ha gjort noe, men ikke gjorde noe. Det er idiotalderen.
Tiåret etter årtusenskiftet vil bli husket som tiåret da vi kunne ha gjort noe, men ikke gjorde noe. Det er idiotalderen. Slik konkluderer filmen «Age of stupid» som dels bygger på dokumentarisk materiale fra de siste fem årene.
Uansett hva enkelte tvilere fortsatt måtte hevde, har det vært større forekomst av dårlig vær i tropiske havstrøk, det har blitt tørrere i deler av Afrika, våtere i Sørøst Asia. Vi vet det, vi ser det. Men vi er visst ikke i stand til å ta det innover oss. Da Norge nylig gikk til valg var det ikke miljøet som vant. Derimot tok oljelobbyen valgresultatet til inntekt for at folket sa ja til ny oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen.
Er vi virkelig så teite at vi går med åpne øyne rett inn i helvete som «Age of stupid» og andre klimadystopier påstår. Eller vet vi fortsatt for lite til å kunne ta stilling?
Som sagt, skriften er på veggen. Men det virker altså som det fortsatt er andre mer nærliggende behov enn trygghet for våre barn og barnebarn som dominerer politikken. Både i Norge og internasjonalt.
Noe annet er det i områdene som allerede rammes av uforutsigbart vær. I Bangladesh og Etiopia, er det ikke neste generasjon som rammes av klimaendringene. Det er denne. For millioner av mennesker i disse landene handler det ikke om prosentregning, det handler om å overleve. Samtidig er dette land som ikke akkurat er dominerende i internasjonale forhandlinger. I et forsøk på å bli hørt har derfor en del av disse landene gått sammen foran toppmøtet i København.
Et av landene som virkelig bør lytte, er oljelandet Norge. For selv om vi nå har fått enn egen midlertidig statsråd for klimaforhandlinger, er det oljen vi lever av. Og det er oljen vi har tenkt å pensjonere oss på. Om ikke verden går til helvete før den dag altså
Tips en venn