Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

• FAKTA: Klimakrav fra Bangladesh

  På klimamøtet i Bali i 2007 identifiserte det internasjonale samfunnet fire problemområder hvor det trengs handling:

  *Kutt i klimagassutslippene

  *Klimatilpasning i utsatte områder, deriblant omlegging av jordbruk og bostedsmønster. Bygging av flomvern.

  *Teknologioverføring. Overføring av teknologi som kan redusere utslipp av klimagasser og hindre negative konsekvenser av klimaendringer, fra rike til fattige land.

  *Opprettelsen av et multidonorfond som kan hjelpe fattige land å takle negative konsekvenser av klimaendringer.

Ifølge FNs klimapanel er Bangladesh, ved siden av ett knippe lavtliggende øygrupper, det området i verden som er mest utsatt når klima forandrer seg. Blant forfatterne av FNs klimarapport er Qazi Kholiquazzam Ahmad. Økonomen som også leder en tverrfaglig forskningsorganisasjon i Dhaka er spesielt opptatt av å se klimaforandringene i sammenheng med sosiale og økonomiske forandringer landet hans gjennomgår

- Fra naturens side er vi blant de mest utsatte i verden. Tre store, mektige elver renner gjennom deltaet, Bhramaputra, Padma (Ganges) og Megna. Ikke mindre enn 64 sideelver kommer ned fra India. 92 porsent av alt vannet i disse elvene kommer fra andre steder. I tillegg har vi en svært utsatt og lavtliggende kyst, hvor selv små havstigninger vil ha katastrofale følger. Med 30-40 centimeters stigning vil 15 prosent av landoverflaten vår forsvinne. Og vi bor allerede svært trangt.

Kholiquazzam har så vidt satt i gang, fra tall- og prosentflommen skifter han raskt over til sin egen disiplin. Samfunnsfaglige faktorer som er likeså viktige som de rent geografiske.

- Legg til en stat med svake institusjoner som er svært sentralisert og hvor periferi ikke stiller sterkt. Det er klart at å skulle opplyse og få folk til å tilpasse seg endringene er en enorm oppgave i seg selv. På dette feltet har vi i det siste fått en masse planer og politikk. Men det spørs om det lar seg gjennomføre sier Kholiquazzam og ber oss igjen se ting i sammenheng.

-Vi mister en prosent av jordbrukslandet vårt per år av andre årsaker. Legg til elveerosjon, flom og stigende havnivå. I hele Sør-Asia er kanskje 30 prosent av befolkningen bønder, dette er nå under press, mye på grunn av andre årsaker men også på grunn av klilmaforandringene. Matsikkerhet er viktig her, selv om vi akkurat nå er produktive nok vil vi måtte produsere stadig mer mat, samtidig som matjorda forsvinner.

 Lite å hente i kutt

Over hodet på Kholiquazzam formelig dirrer bildet med Nobeldiplomet han er medeier av som en del av FNs klimapanel, av gårde bærer det med flere tall og anslag. Utsiktene for Bangladesh er bleke, selv når de serveres som tall og prosent. Men det er mennesker det handler om, understreker økonomen. Mennesker som på grunn av det kombinerte angrepet fra klimaforandringene, fattigdommen og mangel på statsstyring, må flytte fra hjemmene sine.

- Vi har anslått at 20 millioner bare i Bangladesh må flytte i løpet av kort tid. Hvor skal vi gjøre av dem? Allerede har uregelmessig regntid ført til mer fattigdom på landsbygda, flere desperate bønder på jakt etter småjobber her i Dhaka. Men heller ikke hovedstaden, selv om vi kunne tilbudt dem jobb, er trygg. I våres kom regnet sent, men plutselig, dermed stod vannet langt opp på veggen også her. Vårt kloakksystem er ikke bygget for dette.

-Men hva må gjøres?

-Etter klimamøtet på Bali i desember 2007 har man snakket om fire forskjellige områder hvor det kreves handling. Det første er selve kuttene, disse må først og fremst de rike landene ta ansvar for mener doktor Kholiquazzam og utdyper

- En person i Bangaldesh slipper ut 0,3 tonn CO2 i året, for Kina er tallet 4 tonn, dere i Europa står for 6-9 tonn per person, mens amerikanerne slipper ut 20 tonn per person. Det er med andre ord ikke mye vi kan kutte, men vi har mye å gjøre på områdenummer to, som er tilpasning. Videre ønsker vi at de utviklede landene hjelper oss med punkt tre og fire, som er teknologioverføring og økonomisk hjelp til å takle de problemene som klimaendringer medfører, understreker Kholiquazzam.

Og for å illustrere det hele, serverer økonomen enda noen flere tall og krav. Sentralt står Bangladesh evne til å løse den svært dyptgripende fattigdommen i landet.

-Vi trenger en økonomisk vekst på en sju –åtte prosent om vi skal gjøre noe med fattigdommen i Bangladesh, om vi skal nå FNs tusenårsmål. Skal vi klare både økonomisk vekst, som altså er nødvendig for å utrydde fattigdommen, og tilpasse oss trenger vi ny teknologi og hjelp til å klare å nå tusenårsmålene. Klimaendringene kan ikke ses løsrevet fra dette, sier Kholiquazzam

 Svak stat

Det er ikke bare egne beskjedne utslipp og fattigdom som kjennetegner mange av de landene som er mest utsatt for klimaendringer. Flere av dem har i tillegg svært svake stater. I Bangladesh har en ny regjering tatt over etter et midlertidig militærstyre tidligere i år. Den nye statsministeren Sjeik Hasina, som også tidligere har sittet som statsminister, har de siste månedene jobbet intenst for å bøte på tidligere regjeringers manglende strategier i møte med klimaendringene. Kholiquazzam er glad for dette.

-Inntil for fire år siden tok ikke myndighetene klimaendringene særlig alvorlig. Senere havnet de i skyggen av andre politiske problemer. De siste månedene har man virkelig begynt arbeidet med å presse på internasjonalt for en forpliktende avtale. Og man har etablert en strategi for å takle økonomiske og sosiale følger av klimaendringene. Man har også opplevd et press nedenfra, fra sivilsamfunnsgrupper som faktisk er forankret i lokalsamfunnene, der endringene føles.

Men strategier har lite å si om Bangladesh ikke får økonomisk hjelp til å takle problemer i kjølvannet av en klimaendring. Sammen med andre utsatte land har Bangladesh klart å skape en forståelse for at man trenger et globalt fond som kan bistå disse landene. Flere av de industrialiserte landene deriblant Storbritannia og Norge har forpliktet seg til å bidra til et slikt fond. Problemet nå er hvem som skal forvalte et slikt fond. Trass i en svak stat, mener Kholiquazzam og andre ledende samfunnsforskere i Bangladesh at det er viktig at de berørte landene selv får administrere fondet. Alternativet, som har vært diskutert internasjonalt, er at Verdensbanken gjør det. Det vil være en katastrofe mener den bengalske økonomen.

-Vi har svært dårlige erfaringer med Verdensbanken og Pengefondet, derfor er kravet at et slikt fond administreres av myndighetene her.