Ja til USA
Gjennom Ja-sidens knappe seier i folkeavstemningen om frihandelsavtalen med USA, har Costa Rica nå avgjort hvem som skal være landets handelspartnere fremover.
Folkeavstemningen endte med 51,7 prosent ja og 48,3 prosent nei. Valgdeltakelsen var på rundt 60 prosent. Ja-siden, med president Oscar Arias i spissen, gjennomførte en målrettet kampanje hvor de framhevet at det å vrake CAFTA (frihandelsavtalen i Mellom-Amerika) ville bety en katastrofe for landet. Dagsavisene støttet stort sett opp under denne versjonen. Etter valget spekulerte enkelte i at utfallet var et resultat av valgfusk. Angivelig skal velgere har blitt tilbudt større pengebeløp for å stemme ja, men ingenting ble dokumentert. Til tross for det massive oppløpet på ja-siden, så det helt frem til et par dager før valget ut som om nei-siden ville vinne. Nei-siden bestod av en stor folkebevegelse med tusenvis av aktivister.
Få føydale trekk
Costa Rica er et land med få føydale trekk. Det bor rundt fem millioner mennesker i landet. Middelklassen og overklassen er liten, og man regner med at av disse kommer rundt én million fra Nicaragua. I europeisk målestokk er folk fattige, men sammenliknet med nabolandene er situasjonen langt bedre, med blant annet godt skolevesen. I havområdene utenfor Costa Rica er det oppdaget store mineral- og gassforekomster, og det har uten tvil vært viktig for store amerikanske konserner å få istand en avtale som gir anledning til å utvinne disse forekomstene.
For USA kan venstrevindene som blåser over det latinamerikanske kontinentet gi frykt for å miste politisk innflytelse. Mange costaricanere, særlig blant de intellektuelle på venstresiden, mener det er viktig å være en del av denne bevegelsen. De vil bort fra forestillingen om Mellom-Amerika som USAs bakgård. Ja-siden brukte dette aktivt ved å knytte nei- bevegelsen til Castros Cuba og Chavez’ Venezuela.
Ressurser
Under kampanjen hadde ja-siden mer penger og dermed bedre muligheter til å kjøpe annonser i kringkasting og dagspresse. Motstanderne tok i bruk internett (som er veldig utbredt i Costa Rica), husbesøk, demonstrasjoner og grafitti.
Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), som overvåket folkeavstemningen, godkjente prosessen til tross for flere innsigelser. Frem mot avstemningen ble det spilt mye på frykten for å miste jobber, frykt for at man ville komme til å stå utenfor, og frykten for venstrekreftene i Sør- og Mellom-Amerika, som nei-siden ble knyttet til. Ja-siden brøt også forbudet mot å drive kampanjevirksomhet de to siste dagene før folkeavstemningen fant sted.
En gjensidig handelsavtale?
I etterkant av avstemningen har blant andre fagorganiserte gitt uttrykk for at det viktigste nå er å verne om landets naturressurser og nasjonale selvråderett. I Costa Rica er hele 30 prosent av landets areal naturreservater med store mineralforekomster. Miljøorganisasjoner advarer mot at nye handelsregler kan gi multinasjonale selskaper makt til å utfordre nasjonal miljølovgivning.
Tips en venn