I Paraguay strever den tidligere biskopen, nå presidenten Fernando Lugo med å få gjennomført en mer sosial politikk, i kamp med et høyreflertall parlamentet. I landets aviser slåss journalistene for å få dekke det de vil.
I Paraguay har den tidligere biskopen Fernando Lugo sitt svare strev med å gjennomføre den politikken han ble valgt på, i møte med et konservativt parlament. De mange årene med høyrestyre, og det faktum at høyresiden eier alle de store presseorganene i landet, påvirker også hverdagen til landets journalister. Nå har journalistlaget startet en egen avis for å kunne ta opp saker de synes er viktige. Det er ofte saker som handler om de endringene som Paraguay nå opplever, men som de konservative aviseierne helst ikke vil se på trykk.
-Saker som kan skade eiernes interesser kommer ikke på trykk, sier Vicente Paez, som inntil nylig ledet Paraguays journalistlag
Sammen med Jorge Zaraté var han nylig i Norge for å delta på konferansen Global Forum on Freedom of Expression. Det er ikke snakk om å sensurere stoff direkte forteller de to, men det er ikke interesse, eller plass, som det kalles.
-Det kommer også an på vinkling, og hvem som får satt fram sine synspunkter.
Journalistlagets alternative avis har et opplag på 1200 eksemplarer, som de distribuerer til andre fagforeninger, ledere blant landarbeiderne og andre journalister. De startet i august i fjor, og kommer ut månedlig, forteller Paez. Journalistlaget driver også sin egen nærradio, Radio Comunitárias, hvor de blant annet sender nasjonal musikk, og nyheter fra fagbevegelsen.
Arven etter diktaturet
Fernando Lugo og hans sentrum-venstre-koalisjon kom til makten i Paraguay i august i fjor, og satte slik punktum for 61 år med konservativt styre i landet. 35 av disse årene styrte diktatoren Alfredo Stroessner med jernhånd. Etter at han gikk av i 1989, og demokratiske valg ble arrangert i 1993 fortsatte gammeldiktatorens parti, Colorado-partiet å styre. Altså fram til i fjor. Da vant en koalisjon av sosiale organisasjoner og liberale småpartier valget, under ledelse av den tidligere romersk-katolske biskopen Fernando Lugo. Den skjøre koalisjonen til Lugo har ikke flertall i parlamentet, og presidenten har derfor problemer med å gjennomføre den politikken han ønsker. Det borgelige flertallet stikker stadig kjepper i hjulene for den folkelige biskopen. Verdensbanken rangerer Paraguay som det nest mest korrupte landet på kontinentet, etter Haiti. Korrupsjon preger alle nivåer av det politiske og administrative landskapet i staten, og det har vært en rekke eksempler på skandaløse tilfeller. Lugo har satt seg fore å bekjempe korrupsjonen i landet, men det er et langt lerret å bleke.
Arven etter Stroessner henger fremdeles igjen overalt, mener journalistene. Den finnes overalt, i måten å tenke på, i vanene, blant de politiske partiene. Den paraguayanske poeten og journalisten, Néstor Romero Valdovinos, har sagt at «stronismen» korrumperer, ikke bare Paraguay, men også den paraguayanske sjelen.
Men i de siste årene har man altså sett en forandring, noe som opptar ikke minst journalistene. Småbønder og sosiale organisasjoner demonstrerer stadig for landreformer. De okkuperer land og blokkerer veier. I Paraguay eier en liten håndfull 90 prosent av eiendommene. Lugo har etablert et råd for landsbruksreformer.
– Det er uttrykk for en viktig demokratisk prosess vis a vis de sosiale organisasjonene, sier Vicente Paez.
– Vi ser store resultater i kampen for gratis helse til alle. Regjeringen har også reforhandlet vannkraftavtaler med gode resultater, men de må skaffe flere arbeidsplasser. De to mener at det nye styret har gjort noe i kampen mot korrupsjon, selv om mye gjenstår.
– Den forrige presidenten er under etterforskning for korrupsjon, forteller de to journalistene. Likevel mener de at støtten til fagbevegelsen kunne vært større. Det er noe som mangler. Det skjer stadige angrep på fagbevegelsen, sier de, og legger til at det har vært 120 drap på bondeledere i løpet av de siste 20 årene.
Den storstilte privatiseringen som har pågått, klarte Lugo å stoppe i løpet av de første hundre dagene ved makten.
– Vi sto foran privatisering av telefonselskapene, vannforsyning og energi, men Lugo har stoppet den prosessen.
De to journalistene viser til at det, i likhet med i Argentina, foregikk en storstilt privatisering på 1990-tallet, samtidig med at diktaturet ble plukket fra hvernadre. Nå ønsker mange at stålindustrien blir kjøpt tilbake til staten. Det samme gjelder sementindustrien og jernbanen. De to journalistene bekrefter Lugos dilemma, der han leder en regjering med alt fra fagforeningsfolk til direktører med en liberalistisk økonomisk ideologi.
Venstrevind
Også andre enn journalistene merker at vinden er i ferd med å snu i Paraguay. Ikke minst i den tidligere marginaliserte fagbevegelsen.
- Vi støttet Lugo aktivt før valget i fjor, sier Ignacio Lopez Fernandez, nestleder i fagbevegelsen CUT – Autentica (CUT–A).
Han er imidlertid ikke helt fornøyd med tingenes tilstand, selv om valget av den nye regjeringen varslet om en grunnleggende kursomlegging i Paraguays politikk.
Blant annet er skattepolitikken i landet er moden for revisjon. Kapitaleiere og næringsdrivende betaler svært lite til fellesskapet. Lugo jobber med en ny lov på området. De vil ha en høyere skatt på fortjenesten, men sliter med å innføre den. Den økonomiske utviklingen har gått i gal retning de siste årene. Minstelønna har stått stille i landet, og med høy inflasjon har kjøpekrafta i realiteten gått betydelig ned. For noen så mye som 50 prosent i løpet av de siste tre årene. Folket er derimot utålmodige. De vil ha valgløftene oppfylt.
– Det er som en trykkoker der ute, forteller Ignacio Lopez Fernandez. En meningsmåling trykket i La Nación tidlig i mai, viste at 54, 9 prosent av befolkningen mener at levekårene i landet er de samme som tidligere, eller ikke har forandret seg, mens 24, 6 prosent sier de har fått det verre og 18, 5 prosent mener de har fått det bedre.
Men Lugo har også sine støttespillere, ikke minst i nabolandene. Venstrevinden som blåser over Latin-Amerika, sammen med Eva Morales fra Bolivia og Hugo Chávez fra Venezuela, Lula fra Brasil og Rafael Correa fra Ecuador, har han snakket til grasrotbevegelser og fagforeningsfolk fra hele verden. Slikt varmer. I hjemlandet har fagbevegelsen CUT – A vært en av hans nærmeste støttespillere.
- Det er en kritisk tid for landet. Vi fikk et politisk skifte, men det har ennå ikke blitt slik vi ønsket. For det første har Lugo manglende ryggdekning for å få gjennomført politikken sin. Det er helt nytt for politikerne å skulle ta over og styre et land etter over 60 år med Colorado-styre. De nye makthaverne vet ikke hvor langt de kan gå, sier Fernandez, som viser til at det største partiet i koalisjonen, Partido Liberal, har en politikk for å ta over ved neste valg. Lugo selv sto i spissen for en sosial bevegelse av landarbeidere og kirkelige organisasjoner og har sånn sett ikke noe parti i ryggen.
-Folk er rastløse. Flere regjeringsmedlemmer har bakgrunn fra landarbeiderbevegelsen og fagbevegelsen. Hvordan kan de da støtte oss så halvhjertet, spør Fernandez og etterlyser tydeligere signaler fra Lugo og hans regjering.
Selv kommer Ignacio Lopez Fernandez fra et område innen telefoni og kommunikasjon, Telefonica, med kollektivavtalen i orden. Men de fleste fagorganiserte i Paraguay har ikke kommet så langt. Fagbevegelsen krever økt politisk støtte i sin kamp for faglige rettigheter. CUT – A har 240 000 medlemmer.
Kamp om minstelønn
Faglige rettigheter er også noe som opptar journalistene. Vicente Paez jobber selv i Paraguays svar på Aftenposten, avisa La Nacion. Avishuset som eier La Nacion har også en mer tabloid publikasjon, Crónica. Journalistlaget har kjempet en lang kamp for å få, og beholde, sine kollektivavtaler i disse avisene. De anmeldte eieren for ikke å overholde lovverket når det gjaldt lønnsutbetalinger. Resultatet ble at kollektivavtalen indeksreguleres to ganger i året, i desember og i juni. Nesten alle ansatte har fått forsikring, og lønna er det dobbelte av minstelønna. Den avtalen er blant de beste, og gjelder for fem av landets aviser. Bare de beste avtalene i offentlig sektor er bedre, mener Paez.
Journalistlaget samarbeider med sine kolleger grafikerne og teknikerne i radio og tv for å forsvare kollektivavtalene sine. De prøver å legge press på justis- og arbeidsdepartementet, for at de skal kontrollere at selskapene overholder arbeidsmiljøloven, som regulerer arbeidstid og minstelønn, men det er vanskelig å nå fram.
-Justis- og arbeidsdepartementet er slått sammen, men det er justissektoren som har ministerposten. Det vil si at viseministeren styrer arbeidsdepartementet, med mye lavere prestisje, og lavere budsjett, understreker Paez.
-Bare fire prosent av departementets totale budsjett går til arbeidsdepartementet. Det sier seg selv at med en slik ressursfordeling blir aktiviteten svært lav. De har ikke ressurser til kontroller, og i praksis gjør selskapene som de vil. Til og med bestemmelsen om minstelønn, som i utgangspunktet er svært lav, blir ikke utbetalt, det er en papirbestemmelse.
Minstelønnssatsene i privat sektor skulle reguleres i mars i år, men økningen kom ikke før i mai.
– Loven sier at økningen skal være 10 prosent, men satsen økte bare med fem prosent. Det var alt Lugo klarte å få til, sier en skuffet leder, som understreker at arbeidsgiverne ikke engang betaler dette. I norske kroner utgjør lønnsøkningen under hundrelappen.
Jorge Zaraté forteller om en bedrift som, med store typer, annonserte etter nye medarbeidere, og attraksjonen var at de ville betale minstelønn og sykeforsikring – begge deler er lovpålagt i Paraguay.
Journalistlaget i Paraguay har 2300 medlemmer, men Vicente Paez forteller at det reelle tallet er nærmere 1500, fordi medlemsregisteret ikke er oppdatert, med hensyn til pensjonister og døde. De organiserer journalister, fotografer og informasjonsmedarbeidere i radio, tv og aviser, både i offentlige og private foretak. Forbundet har åtte regionale avdelinger rundt om i landet. Den 22. Juni i år fylte forbundet 30 år, og feiret seg selv.
-Det har vært en lang kamp, forteller Vicente Paez.
Tips en venn